Lærer og foredragsholder Toril Kristensen på Kanvas sin Toddler-konferanse i Oslo våren 2016.
Lærer og foredragsholder Toril Kristensen på Kanvas sin Toddler-konferanse i Oslo våren 2016. (Foto: Trine Jonassen)

– Bruk rim og regler for å trygge barna

– Barn elsker gjentagelser og de responderer til rytmen i rim og regler, sier lærer og rim-entusiast Torill Kristensen.

– Jeg hilste på bamsen, ikke så mye på Adam. For Adam viste at han ikke var klar for å hilse så mye på meg. Men jeg hilste masse på bamsen. Og inne på avdelingen fikk jeg til og med en kos av bamsen! Det kaller jeg bratt utvikling!

Forsamlingen ler og nikker anerkjennende når lærer og veileder Toril Kristensen beskriver sitt møte med en liten gutt som skulle begynne i barnehagen og hvordan man ved å observere et barn uten språk, likevel kan forstå hva det sier.

Hun holdte foredraget «Les, fortell og snakk med meg – om å skape et levende språkmiljø» på Kanvas sin Toddler-konferanse i vår. Hun vil gjerne formidle til ansatte i barnehagen hva det vil si å være helt ny og uten språk. For skjønner vi det? Sånn egentlig?

Rim og regler

– Spør deg selv; er du en ladestasjon for de små? Har du et lett tilgjengelig fang som barnet kan bruke og gå litt fram og tilbake til? Bruker du tilknytningsmetoder som ikke krever språk?

Kristensen snakker nå om de gode, gamle – og kanskje glemte – reglene. De som barnet gjenkjenner om du gjør dem ofte. Og som handler om motorikk, rytme og det å trygge barnet.

– Hvor mange av dere leker «Tommelott, slikkepott» og «Den gamle mannen som kryper opp i nakken og kiler»? Men pass på! Begynner du først med disse lekene, strømmer småbarna til så snart de ser deg for å bli kilt i nakken og få fingrene telt.

Gulvdame

Kristensen er en selverklært gulvdame. Det skal skje noe når hun kommer inn på avdelingen. Barna skal kunne forvente noe morsomt.

– Vi må ikke glemme at vi er kulturformidlere. Vi må fortsette med rim og regler og leker med kroppen. Mamma og bestemor lærte meg disse reglene og nå har jeg lært dem viderede til barnehagebarna. Vi har mange slike fysiske leker sammen, som for eksempel «Ride, ride ranke». Så når jeg da kommer inn på avdelingen, kommer barna bort til meg for å leke med en gang, fordi de vet at jeg vil leke med dem, sier Kristensen.

Hun forklarer hvor viktig det er å legge bort alle distraksjoner og være i nuet. For barn merker det godt om du ikke er mentalt til stede.

Ta de yngstes språk på alvor

Når Toril Kristensen entrer en avdeling, arter det seg gjerne slik: De minste barna gjemmer seg bak hendene og leker spontant «Titt tei» med henne. De gjemmer seg under tepper for de vet at da kommer Toril og finner dem. Og de peker fordi de vet at hun vil se hva de mener. De tar av seg sokken fordi de vil at hun skal ta på tærne deres og leke « Tetil og totil».

– Enda så komplisert det er for barn under tre år å ta den på seg igjen!

Dette er de yngste barnas språk og må tas på alvor.

Ettordssetninger

– Følg fingeren! For der er det noe de har lyst å prate om! oppfordrer Kristensen og ber alle følge godt med når det endelig kommer et ord.

For i det ordet ligger det nemlig en hel fortelling.

– Jeg kaller dem ettordssetninger og vi må prøve å forstå dem! For de har språk!

Elsker gjentagelser

Barn må lære begreper.  Abstrakte begreper som handler om følelser. For de voksne handler det om å repetere og gjenta.

– Barn elsker gjentagelser. Vi må vise at vi er interesserte i å lytte, slik at barnet har lyst til å snakke. Vi kan ikke vente med å sette ord på det vi gjør til barnet er tre år. Vi må daglig være bevisst på hvordan vi bruker språket.

Ja, tidspresset i barnehagen er stort, men det handler om hvordan man bruker tiden. For eksempel i ventesituasjonene.

– I ventesituasjoner spilte vi på slurva og vasket huset med tunga og spilte på kam. Så begynner barnet å korrigere seg selv og de hører etter hvert at de snakker feil og retter på seg selv. Vi må ordsette dagen, rett og slett, mener Kristensen.

Det snakkes for lite

– Når jeg reiser rundt i barnehager for å veilede, finner jeg fremdeles garderober og bordsituasjoner der det er ganske så stille. Der ansatte ber barna sende «den» i stedet for osten og der det ikke benevnes aktivt. Vi må snakke om glidelåser som skal opp og ned og haka som skal opp når lua knytes under, formaner Kristensen.

Å lære noe utenat er undervurdert. Det var noe som var en selvfølge for noen år siden, men som mange glemmer å gjøre i dag. Å kunne sanger, rim og regler gjør det mer spennende for barnet og høre på deg. De kjenner rytmen i versene og vet hva som kommer.

– Derfor må du kunne disse utenat.  Ordene kan være helt uforståelig for en ettåring, men rytmen kjenner de! Og der rytmen er, der er barnet. Og kan du reglene utenat, kan du også ha øyekontakt med barnet. Du må bruke det du har lært med det samme, eller så glemmer du det, sier Kristensen.

La barna møte figurene

La gjerne de yngste barna møte figurene som de møter på i fortellingene. De eldste barna kan gå litt lengre og problematisere fortellingen. Er de for eksempel riktig å sende den minste bukkene Bruse først når vi vet at det bor et livsfarlig troll under brua?

Det mumles i salen. Publikum er med hele veien og nikker til den myndige damen. Hun snakker om tid i en travel hverdag. Om å ha tid til barnet når det kommer med boka eller vil leke.

– Har dere tid? Vi er da i barnehagen noen timer.., sier Torill Kristensen med et smil og lar resten være opp til den som hører på. 

Debatt

Til toppen