DEBATT

«Vår oppfordring går først til familiepolitikere og arbeidslivet: Hvordan kan vi utvikle samfunnet vårt i en tid med synkende barnefødsler? Hvordan kan et arbeidsliv se ut som tar på alvor prinsippet om barns beste? Hva kan tenkes nytt om arbeidstid for småbarnsforeldre?» skriver artikkelforfatterne.

Barns beste som grunnleggende hensyn i koronaens tid

«I dag ser vi verdien av full bemanning i hele barnehagens åpningstid. Vi vet vi har mange med oss når vi sier: Kan det skje nå? Det er på tide å skape den gode barnehagen – en barnehage til barnas beste,» skriver artikkelforfatterne.

Publisert

I krisetider blir ting stilt skarpt, vi kan se ting tydeligere nå etter tre uker med åpne barnehager med smittevernregler. Det som i særlig grad blir stilt skarpt disse ukene er hvor godt det har vært å ha faste små grupper, full bemanning i hele åpningstiden og litt kortere dager.

Godt for barna først og fremst, men også godt for personalet og foreldrene.

Vi erfarer og hører om en bedre barnehagehverdag sett fra barnas perspektiv. Når barnehagen åpner klokken halv ni kommer de fleste barna til barnehagen på samme tid, de får en felles start. Foreldre treffer andre foreldre, barna møter hverandre og sin voksenperson. De vet hvor de skal gå og hvem de skal være sammen med og de kan starte leken på samme tid. De kommer ferdig kledd til uteaktivitet i barnehagen. Vi hører mindre gråt ved avskjed fra foreldre og mer fysisk aktivitet og glede fra barna.

Det å leke, utforske og få være sammen med jevnaldrende og møte trygge og positive voksne, er det gode barnehagelivet for barna.

Ny barnehagehverdag

Så la oss dvele litt ved den nye barnehagehverdagen vi erfarer, sett i lys av prinsippet om barnas beste.

Elin Mari Vik, styrer i Kidsa Ladegården barnehage og sitter i styret til OMEP Norge – Verdensorganisasjonen for barns oppvekst og danning.

Alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn. Dette prinsippet slås fast i Grunnloven § 104, barnekonvensjonen art. 3 nr. 1 og i Rammeplan for barnehagen. Dette er et overordnet prinsipp som gjelder for all barnehagevirksomhet.

Så langt i pandemien er barnehagen som institusjon blitt sett som avgjørende viktig for at foreldre og foresatte kan gå på arbeid for å holde hjulene i samfunnet i gang, altså barnehagen er for arbeidslivets beste, for samfunnsøkonomiens beste.

Det slås fast i barnehagens lovverk at barnehagen har en dobbel funksjon, den er en pedagogisk institusjon for å sikre at barns utvikling, lek og læring har gode vilkår, på samme tid som den skal være en barndoms arena. Barnehagens åpningstid er regulert utfra arbeidslivets behov. Noen arbeidsplasser starter tidlig, det betyr i praksis at mange barn starter sin dag i barnehagen så tidlig at de kanskje ikke er helt klar for det sosiale livet. Og når man er trøtt, er barnets måte å gi beskjed ofte å gråte eller være sint og lei. Det trenger ikke bety at ikke det blir kjekt i barnehagen litt senere på dagen.

Hensynet til arbeidslivet trumfer hensynet til barna

Linda Sandtorv, styrer i Sjøsprøyten barnehage og sitter i styret til OMEP Norge – Verdensorganisasjonen for barns oppvekst og danning.

Vårt poeng er her at hensynet til arbeidslivet, slik det var organisert i de tider ikke så mange barn gikk i barnehagen, trumfer hensynet til barn og deres familier i dagens samfunn da nesten alle barn går i barnehagen fra de er mellom 1 og 6 år. Samfunnets svar på dette har så langt vært å skape kontantstøtte som det alternativet familier kan velge for ikke å bruke barnehager.

Vi savner at større deler av arbeidslivet tar samfunnsutfordringen med å tenke prinsippet om barnas beste når de organiserer arbeidstid. Det er også derfor vi fra tid til annen får opp diskusjoner om kvelds- og nattåpne barnehager. Argumentene her er ikke ‘barns beste’, men arbeidslivets beste. Slike forslag ignorerer at barnehagen er en pedagogisk institusjon, men fremmer og argumenterer for arbeidslivets behov.

Elin Eriksen Ødegaard, professor ved Høgskulen på Vestlandet og sitter i styret til OMEP Norge – Verdensorganisasjonen for barns oppvekst og danning.

Da barnehagene var stengt, kom det opp en uro for de mest utsatte barna, barna som trengte barnehagens daglige rutiner, omsorg og gode opplevelser. Nå er barna tilbake i faste små grupper. Den roen og de positive fortellingene og erfaringene som kommer fram med ordningen om de små faste gruppene, overrasker ingen med barnehagefaglig utdanning.

Lettere å få delta i små grupper

Forskning viser at gruppestørrelser betyr noe for hvordan vi kan være sammen. Det er lettere å få delta og bidra i små grupper enn i større. Større grupper kan være spennende, men de er mer krevende og her må man kunne mestre flere spilleregler om man skal ha gode opplevelser med dem.

Organiseringen i små grupper er gjort utfra smittevernhensyn, men det kan se ut som om de samtidig støtter god barnehagefaglig kunnskap; nemlig at det å jobbe med små barnegrupper over tid vil gi gode forutsetninger for god og inkluderende lek. Det er akkurat dette arbeidet i de små faste gruppene har ført til. Personalet opplever det som meningsfullt å jobbe over tid med samme barnegruppe. Barna har sine faste voksne å forholde seg til, og den voksne ser fordelen med å kunne holde fokuset på «sine» barn.

Muligheten for å skifte gruppe (voksne rullerer, barna rullerer) etter en tid er også til stede. Dette skaper fleksibilitet. På sikt vil det føre til at vi har ansatte som kjenner alle barna godt, kanskje også bedre enn tiden før korona.

Det er klart at personalet også opplever nye dilemmaer og problemstillinger med dette. Hvordan deler vi inn gruppene? Hvilke hensyn skal vi ta?

Det er på tide å skape den gode barnehagen

Vår oppfordring går først til familiepolitikere og arbeidslivet: Hvordan kan vi utvikle samfunnet vårt i en tid med synkende barnefødsler? Hvordan kan et arbeidsliv se ut som tar på alvor prinsippet om barns beste? Hva kan tenkes nytt om arbeidstid for småbarnsforeldre? Hvilke andre alternativer kan barna få enn at foreldre får kontantstøtte for å være hjemme med barn?

Vi ser at barnehager tilpasser seg arbeidslivets behov ved å tilpasse sine åpningstider. Om vi lar oss utfordre av prinsippet om barns beste, kan vi snu det på hodet. Vi håper at vi i fremtiden vil kunne se et arbeidsliv som tilpasser seg barna og småbarnsfamiliene.

Til slutt har vi en oppfordring til utdanningspolitikere: I dag ser vi verdien av full bemanning i hele barnehagens åpningstid. Vi vet vi har mange med oss når vi sier: Så kan det skje nå?

Det er på tide å skape den gode barnehagen – en barnehage til barnas beste.

Powered by Labrador CMS