God kommunikasjon: – Hensikten med kurset «Barnehagenorsk» er å styrke kursdeltakernes norskferdigheter og evne til å kommunisere skriftlig og muntlig i arbeidet i barnehagen, sier høgskolelektor Elena Tkachenko (t.v). Medutvikler av kurset, Benedikte Homme Fevolden legger til at kurset også styrker studentenes faglige og digitale kompetanse.
God kommunikasjon: – Hensikten med kurset «Barnehagenorsk» er å styrke kursdeltakernes norskferdigheter og evne til å kommunisere skriftlig og muntlig i arbeidet i barnehagen, sier høgskolelektor Elena Tkachenko (t.v). Medutvikler av kurset, Benedikte Homme Fevolden legger til at kurset også styrker studentenes faglige og digitale kompetanse. (Foto: Trine Jonassen)

Barnehagenorsk på timeplanen

Godt norsk er ikke nødvendigvis godt nok for barnehagen. Det fikk studentene i nybrottsprosjektet «Barnehagenorsk» erfare.

De snakker godt norsk og har til felles at de har jobbet i barnehage over lengre tid. Kommunikasjon med kollegaer og barn kan likevel være en utfordring når det gjelder å forstå kjappe beskjeder, ha høytlesing for barn eller uttrykke meninger i faglige diskusjoner. Med kurset «Barnehagenorsk» endret dette seg kraftig til det bedre.

Førstelektor og en av utviklerne av kurset, Elena Tkachenko ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) forklarer.

– Et stadig økende antall barnehageansatte har et annet morsmål enn norsk. De trenger å videreutvikle ferdighetene sine, selv om de allerede snakker språket godt og har jobbet i barnehage i mange år. På kurset kombinerer vi barnehagerelatert språklæring med faglig kunnskap. Dermed blir alt innholdet direkte relevant for situasjoner kursdeltakerne møter hver dag i arbeidet sitt. Norsk som er god nok til å klare seg i det daglige Norge, kan altså komme til kort når du skal jobbe i for eksempel barnehage. Da stilles det andre krav. Du bør ha god språkforståelse, lære deg et nytt fagspråk og skjønne nok av Alf Prøysens barnesanger og eventyr til å kunne formidle innholdet med innlevelse.

Flerspråklige ressurser: – For meg har kurset betydd at jeg vil søke meg inn på barnehagelærerutdanningen etter hvert, sier Slavica Ilic (t.v. foran). – Kurset har vært en ressurs for oss alle og har gitt oss en ny bevissthet rundt språk, sier styrer i Slime Gård barnehage, Kristin Vengel Kaagaard (t.h). Spesialkonsulent for bydel Søndre Nordstrand i Oslo, Anette Askeland til venstre og assistent Amina Mohammed nummer to fra høyre.
Flerspråklige ressurser: – For meg har kurset betydd at jeg vil søke meg inn på barnehagelærerutdanningen etter hvert, sier Slavica Ilic (t.v. foran). – Kurset har vært en ressurs for oss alle og har gitt oss en ny bevissthet rundt språk, sier styrer i Slime Gård barnehage, Kristin Vengel Kaagaard (t.h). Spesialkonsulent for bydel Søndre Nordstrand i Oslo, Anette Askeland til venstre og assistent Amina Mohammed nummer to fra høyre.

Faglige begreper

Både kroatiske Slavica Ilic (39) og somaliske Amina Mohammed (57) har gått flere norskkurs, jobbet i Slime Gård barnehage i Oslo som assistenter i mange år og er godt integrert i det norske samfunnet på alle måter. Likevel utgjorde «Barnehagenorsk» stor forskjell i hvordan de utfører jobben i barnehagen og forholder seg til kolleger, barn og foreldre.

– Det gikk et lys opp for meg da vi gikk gjennom rammeplanen og fikk en skikkelig innføring, sier Ilic.

– Ja, norsk er ikke noe problem, men det unike ved dette kurset er at det er skreddersydd for flerspråklige barnehageansatte. Nå deltar vi i den faglige diskusjonen på et helt annet nivå og tør spørre og bidra mer enn før, sier Mohammed.

Nettopp det skyldes to ting; ikke bare førte kurset til at assistentene bidro mer muntlig enn før. Det førte også til at kollegene i barnehagen turte si i fra om misforståelser, feiltolkninger og uttale. Tidligere var dette et område der man var redde for å såre.

– Når beskjeder blir gitt i full fart sier assistentene gjerne at de forstår uten at de nødvendigvis gjør det. Mange kommer fra en kultur der man ikke setter spørsmålstegn ved sjefen. Etter pilotkurset meldte både styrere og studenter om større åpenhet rundt språket. Assistentene spør mer når de er usikre og kollegene tør å tilby hjelp, sier høgskolelektor ved HiOA og en av utviklerne av kurset, Benedikte Homme Fevolden.

Assistentene har også blitt mer bevisste på nyansene i språket, de skriver bedre og har begynt å skrive rapporter. Noe mange kviet seg for. Det rapporteres også om økt lærelyst nå som de grunnleggende redskapene er på plass.

For Ilic betydde kurset at hun nå ønsker å utdanne seg til barnehagelærer.

Tar ting for gitt

Styrer i Slime Gård barnehage, Kristin Vengel Kaagaard, har støttet sine to assistenter fullt ut i utdanningen og fikk seg et par aha-opplevelser underveis.

– Jeg hadde for eksempel ikke tenkt på dette med formidling av beskjeder. Bare det at de på kurset lærte helt grunnleggende ting som å planlegge en tur med barna. Hvordan informere foreldre skriftlig? Hvordan innhente tillatelser? Hvordan finne ut av transport og priser? Ting vi andre tar for gitt kan flerspråklige finne utfordrende. Dette har vært et rent løft for oss alle og gitt oss en ny bevissthet rundt språket.

– For meg har dette også ført til at jeg har større selvtillit og har begynt å ta initiativ til høytlesning og sang. Nå kan jeg svare bedre på barnas spørsmål og synes litteraturformidling er gøy i stedet for skummelt, ler Mohammed.

– Bare legg merke til det når skravla går på pauserommet, at noen alltid er stille. De smiler, nikker og ler, men de bidrar ikke muntlig. Hvorfor det? Dreier det seg om flerspråklige ansatte, handler det også om nettopp disse tingene. Usikkerheten, manglende språklig selvtillit og frykten for å si noe feil. Eller rett og slett manglende forståelse for den faglige samtalen. Det som er en selvfølge for noen, kan være et hinder for andre, og jeg er glad vi nå har en bevissthet rundt dette, avslutter styreren.

Debatt

Til toppen