Barnehagen har egen kafé og over 500 dekar med boltreplass. Nå kan det bli slutt

– Onkel Frode, onkel Frode!

En håndfull barn kommer løpende med armene utstrakt for å hilse på Nils Frode Larsen. Det virker som at de ikke har truffet han på lang tid, i realiteten har det bare gått noen timer siden sist barna så ham. I tilknytning til Skoie gård har Tone og Nils-Frode Larsen bygd opp sin egen gårdsbarnehage, stein for stein, siden 2000. Til og med en egen kafé i tilknytning til barnehagen er på plass.

– Jeg vokste opp på gården med tradisjonell gårdsdrift, men pappa hadde jobb også utenfor gården og i 2000 ble det for mye med gårdsdrift og full jobb. Så da overtok vi gården.

På den tiden jobbet Tone som dagmamma, og hadde tidligere jobbet i ordinære kommunale barnehager. Da de overtok gården så de potensialet som var for barnehagedrift. Det hele startet som en familiebarnehage med tre barn.

–  Det var meg og en av søstrene min som startet opp, Nils-Frode kom mer med etter hvert. Etter noen år så tok det av, sier Tone.

De fikk en enorm respons, og i 2006 klarte de ikke å stå mot trykket lenger, dermed satset de og bygde om låve til barnehage og det ble plass til 25 barn. Slik har det vært siden.

– Vi har alltid hatt full barnehage og venteliste de siste årene. Vi har rikelig med areal, men vi føler at vi kommer til å miste konseptet vårt med nærhet og trygghet om barnehagen hadde blitt større.  Her ser vi ikke bare barnet, men vi bygger hele familien, sier Nils-Frode.

Stort uteområde

Hvis man kommer til gårdsbarnehagen etter klokka 10.00 er det ikke sikkert at man ved første øyekast ser et eneste barn. De befinner seg nemlig ett eller annet sted på utmarka til gården. Med rundt 500 dekar skog og 30 dekar dyrket mark har barna i barnehagen et enormt uteområde å boltre seg på. Der finner man både en stor gamme og lavvo, gapahuk og ikke minst utallige klatretrær og leirplasser. I tillegg er det både høns, sauer, kaniner, gris og hund på gården. Barnehagen har eget fjøs som gården, som barna daglig steller dyrene i.

– De er med på alt i fra foring, hente egg, reinhold, fødsler og sykdom. Det er et viktig prinsipp i barnehagedriften at barna skal lære å stelle godt med dyrene, og at vi mennesker kan trenger dyr for å skaffe oss nødvendig mat og sunn mat, sier Nils-Frode, og fortsetter:

– Vi har hatt geiter, men det fungerte ikke så bra med barna. Vi har også hatt hest fram til nylig, tidligere har vi også hatt ponnier. Men i den situasjonen vi er i nå har vi ikke skaffet oss flere dyr.

For det er skjær i sjøen for barnehagen, om driften kan fortsette til utover høsten eller til neste år er det for tidlig å si noe om, men mer om det senere.

Bemanning

Verken "onkel Frode" eller "tante Tone" står fysisk på vaktlista til barnehagen, men jobber på gården.

– Det å kalle barnehageansatte for tante og onkel i dag kan jo føre til at man blir sparket etter, ler Frode, og fortsetter. Men for oss er det viktig. Med bare 25 plasser får man en nærhet, for oss er ikke titlene viktig, det er personene og at vi har et stort hjerte for barna.

– Nærmere onkel og tante enn det vi er tror jeg ikke man kommer hvis man ikke er mamma og pappa, så for oss er titlene en ære, sier Tone.

I barnehagen jobber seks voksne utenom Tone og Nils-Frode, tre stykker er pedagoger. Dermed er bemanningsnormen i boks.

– Vi har hjerte for mennesket. Jeg har selv møtt veggen og vet hvor ille det er. Men når man kommer hit har man mulighet til å senke skuldrene, vi er alle på lag og har ikke det vanlige hierarkiet man har andre plasser, sier Tone.

Ute i skogen er alle barna samlet sammen med de ansatte. Det klatres i trær, og barna er høyt og lavt. Måltider inntas ute eller i lavvoen, og det er satt opp et eget toalettbygg i skogen.

Men i løpet av året kan det bli slutt. Utfordringen barnehagen nå står overfor heter E39. Nye veier er i gang med byggingen av en ny firefelts motorvei mellom Vige i Kristiansand og Ålgård i Rogaland. Traseen vil gå forbi barnehagen, og stillheten som barnehagen har i dag vil forsvinne.

– Hvor skal jeg begynne. Vi har visst om veiplanene en god stund og i de første planene ville veien bli plassert på en måte så vi ikke ville kunne se den fra barnehagen. Da vil den falle ned i et naturlig dalsøkk, da ville den ha vært i skjul. Men nå er planene gjort om og de vil legge den på toppen av heia, sier Frode og peker hvor den nye veien skal komme.

– Jeg kjenner det bruser i blodet. Men vi erkjenner jo at vi ikke klarer å stoppe veien, det er ikke det vi er ute etter. Det er snakk om å flytte den førti meter.

Evakuere

Den ene utfordringen er altså veitraseen, men den aller største utfordringen for barnehagen kommer når sprengningsarbeidet skal starte til høsten.

– Det mest ekstreme for oss er at det er inntil 600 meter med risikosoner når sprengningsarbeidet starter. Jeg har vært og besøkt noen privatpersoner og bedrifter i nærheten av der det sprenges i dag. Alle svarer at det største stresset er ved evakueringen i forbindelse med sprenging. De får to timers varsel. Jeg og Tone skal fint klare å flytte oss, men her skal det altså flyttes 25 barn. Hvis Nye veier stiller med buss med trepunktseler, isofix og bilstoler mot kjøreretningen går det fint å evakuere et par ganger. Men så kommer det til å bli stress, noen blir redde, noen skal spise, andre skal sove og noen skal på do. Det kommer til å bli umulig. Spørsmålet vi nå stiller oss er om vi kan drive videre, sier Nils-Frode.

– Vi kjenner på ansvaret som ligger på våre skuldre for de ansatte, men ikke minst for barna og foreldrene som er avhengig av barnehagen, sier Tone.

Begge lever nå i en frykt for at livsverket kan bli avviklet.

– Det har vært mange år uten ferie. Når barnehagen er stengt bygger vi eller pusser opp. Nå skulle vi ha pusset opp inne i barnehagen. Disse planene er nå satt på vent.  Man mister det pågangsmotet vi hele tiden har hatt. Både de ansatte og foreldrene klamrer seg til hvert håp, og situasjonen vi er i nå er en påkjenning uten sidestykke. Vi lever i en usikkerhet hele tiden.

– Dårlig kommunikasjon

Ifølge Nils-Frode har kommunikasjonen med Nye veier vært dårlig. Selv om de har fått advokat som skal bistå i kommunikasjonen opplever eierne det hele som enveiskommunikasjon uten sidestykke. Og det de får av svar er så uklar og motstridende at det er vanskelig å forholde seg til.

– I verste fall må vi avvikle driften til jul. Vi vet ikke noe, og vi kan heller ikke gi klare svar. Når vi får uklare svar fra Nye veier må vi gi uklare svar til foreldre og ansatte. Men vi kan jo heller ikke slå fast at vi legger ned, for da mister vi jo søkere. Søkermassen vi har i dag har vi bygd opp igjennom nesten 20 år med barnehagedrift.

Da Statens vegvesen i sin tid laget en overordnet plan for veikorridoren, ble det laget en eksempellinje på hvor veien kunne gå. Hadde man fulgt den linjen, ville veien ha havnet i skjul for barnehagen. Men etter at arbeidet med reguleringsplanen startet ble traseen endret.

 – Det er først nå i utarbeidelsen av reguleringsplan at man går grundig inn i alle problemstillinger for å plassere veien eksakt. Forskjellen mellom vegvesenets eksempellinje og vårt forslag medfører sprengning av en million kubikkmeter mindre stein. En formidabel forbedring, som er hovedårsaken til at veien er foreslått der den er, uten at konsekvensene for øvrig er blitt særlig mye dårligere. Støykrav og lignende vil uansett bli oppfylt, sier Asbjørn Heieraas.

Han er Nye Veiers prosjektdirektør for E39-utbyggingen.

Når det gjelder selve sprengningsarbeidet, og rutinene rundt det, er ikke planleggingen ferdig.

 – Når det gjelder sprengning og hvilke rutiner som skal gjelde når veien skal bygges forbi barnehagen er dette foreløpig ikke bestemt. Først må reguleringsplanen vedtas. Men vår vurdering er at dette er svært overkommelig. Det kan jo sågar være at det meste av sprenging forbi barnehagen vil skje utenom åpningstiden til barnehagen. Da vil evakuering være ganske uproblematisk. Dette vil vi komme tilbake til når det nærmer seg, og vi ser frem til et samarbeid med barnehagen rundt dette.

Heieraas kjenner seg ikke igjen i kritikken som fremsettes om Nye veiers dårlige kommunikasjon.

– Vi har hatt flere møter med barnehagen. Flere enn det som er normalt i slike planprosjekt. Likevel registrer vi kritikken og tar gjerne flere møter og mer dialog dersom det er ønskelig.