Professor i samfunnsøkonomi ved Universitet i Stavanger, Mari Rege, leder Agderprosjektet sammen med Ingunn Størksen. Bildet er tatt under barnehagekonferansen Nordiske Impulser.
Professor i samfunnsøkonomi ved Universitet i Stavanger, Mari Rege, leder Agderprosjektet sammen med Ingunn Størksen. Bildet er tatt under barnehagekonferansen Nordiske Impulser. (Foto: Trine Jonassen)

– Barnehagen er altfor viktig til at vi kan overlate til tilfeldigheter hva som skjer der

Det mener professor Mari Rege som er en av prosjektlederne for Agderprosjektet.

Rege er professor i samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger og forsker blant annet på barns oppvekst.

– Barnehagen er veldig viktig. Den er altfor viktig til at vi kan overlate til tilfeldigheter hva som skjer der, sier Rege.

Hun peker på at det er omsorg og gode relasjoner som legger grunnlaget for en god barnehage for barna, og at dette alltid må komme først.

– En stor internasjonal empirisk faglitteratur har også vist at barns læring i matematikk, språk og sosial kompetanse i tidlig alder, har betydning for hvordan de klarer å tilpasse seg sosialt og faglig på skolen senere. Ved å jobbe systematisk i barnehagen med å stimulere barns utvikling på disse områdene, kan vi gi flere barn et bedre grunnlag før skolestart, sier Rege.

I begynnelsen av september tar hun turen til Bodø for å snakke om kvalitet i barnehagen under PBLs lederkonferanse.

Lekbasert læring

Sammen med professor i pedagogisk psykologi ved Universitetet i Stavanger, Ingunn Størksen, har Rege de siste årene ledet Agderprosjektet som har forsket på betydningen av tidlig læring.

– Det er store forskjeller i kvalitet mellom norske barnehager. Vår forskning viser at hvor mye et barn lærer og utvikler seg i barnehagen er som et lotteri. Det er avhengig av hvilken barnehage barnet går i, sier Rege.

Gjennom Agderprosjektet har forskerne i samarbeid med barnehagelærere utviklet og testet ut et opplegg for femåringer kalt «Lekbasert læring». Opplegget omfatter forskjellige aktiviteter og leker som er ment å stimulere matematikk, språk, selvregulering og sosial kompetanse.

Fakta Agderprosjektet:

Målet med Agderprosjektet er å utvikle og teste ut et førskoleopplegg hvor hensikten er å bidra til at barn har likere og bedre læringsgrunnlag ved skolestart.

Opplegget har fått navnet «Lekbasert læring» og omfatter forskjellige aktiviteter som er ment å stimulere matematikk, språk, selvregulering og sosial kompetanse.

Prosjektet er ledet av professor Mari Rege og professor Ingunn Størksen og er finansiert av Forskningsrådet, i tillegg til Sparebankstiftelsen Sparebanken Sør og kompetansefondene og fylkeskommunene i Agder.

Prosjektet er drevet av forskere fra Universitetet i Stavanger og Universitetet i Agder.

71 barnehager i Agderfylkene ble delt tilfeldig inn i to grupper. 36 av dem engasjerte femåringene i aktiviteter fra Lekbasert lærings-opplegget åtte timer i uka gjennom barnehageåret. De andre 35 barnehagene fortsatte som før. For å sammenligne barnas utvikling i de to gruppene ble ferdigheter innen språk, matematikk og selvregulering kartlagt i begynnelsen og i slutten av barnehageåret. Barna ble også kartlagt i slutten av første klasse, nesten et år etter at de deltok i førskoleopplegget.

Nylig la forskerne frem resultater fra prosjektet. De finner at mange av barna som deltok i opplegget hadde positive resultater i matematikk, språk og selvregulering (læringsgevinsten var størst i matematikk) og at læringsgevinsten vedvarte et år etter skolestart.

Det var imidlertid bare barn i barnehager som hadde lite læring i utgangspunktet, som opplevde en effekt av Lekbasert læring. I barnehagene som allerede hadde et høyt læringsbidrag før de ble introdusert for opplegget var det ingen vedvarende læringsgevinst.

– Hva kan være årsaken til at det kun var barn i de barnehagene som hadde lite læringsopplegg i utgangspunktet som fikk en gevinst av opplegget?

– Vi tror dette skyldes at mange barnehager allerede jobber godt med å stimulere barnas læring. Opplegget vårt hjalp de barnehagene hvor det ikke var så mye læring i utgangspunktet til å jobbe mer systematisk med å stimulere barnas utvikling slik de allerede gjør i mange barnehager, sier Rege.

Les mer om studien her.

Gjenstand for kritikk

Agderprosjektet har fått en del kritikk siden det startet opp for fem år siden, blant annet fra Utdanningsforbundet og professor Solveig Østrem ved OsloMet.

I en artikkel på NRK.no sier Østrem at hun mener Agderprosjektet tar sikte på å endre norsk barnehage slik vi kjenner den. Hun peker på at dagens rammeplan for barnehagen vektlegger lek, læring og omsorg, men ikke den type målbare ferdigheter som i Agderprosjektet.

Om slike metoder skal innføres i barnehagen er derfor et verdispørsmål om hva man vil med barnehagen, ifølge Østrem.

– Hvis spørsmålene er: Hva er et godt liv? Hva er en god barndom? Hvordan kan vi gi barn livsmot og tro på seg selv? Hvordan kan vi hegne om barndommens egenverdi? Da er det en særdeles dårlig idé å innføre et sånt opplegg. Men hvis det man vil med barnehagen er å disiplinere barn, og lære dem å bli gode å svare riktig på tester. Da kan man vurdere å innføre en sånn type barnehage, sier hun til NRK.no.

Færre bordaktiviteter

– Kritikere av prosjektet mener at dette opplegget går på bekostning av den frie leken. Hvordan stiller du deg til denne kritikken?

– Det blir nok litt mindre tid i noen av barnehagene, men flere barnehager jobbet allerede mer enn det vi anbefalte. Åtte timer i uken med lekbasert læring gir fortsatt rikelig med tid til fri lek.  Vår erfaring er at barna liker aktivitetene og at voksne er sammen med dem. De spør om de kan få være med når de voksne skal sette i gang de lekbaserte aktivitetene, sier Rege.

– Østrem mener Agderprosjektet tar sikte på å endre norsk barnehage slik vi kjenner den. Hva er din respons til det?

– Resultatene tyder på at opplegget vårt ikke er så forskjellig fra hvordan mange barnehager jobber allerede i dag. Vi så at før vi startet opplegget var det store forskjeller mellom barnehagene i hvor mye barna hadde lært, selv når vi kontrollerte for familiebakgrunn. Opplegget Lekbasert læring var med på å redusere forskjellen i læring mellom barnehager. Norske barnehagelærere har vært med på å utvikle opplegget, slik at det er godt forankret i den norske barnehagetradisjonen, sier Rege.

– Dere opplever ikke at Lekbasert læring kan bidra til å gjøre barnehagen mer lik skolen?

– Sånn opplever ikke vi det. Vi har spurt barnehagene om de nå bruker mer eller mindre tid på for eksempel å sitte ved et bord og jobbe med oppgaveaktiviteter med femårsgruppene. De svarer at de bruker mindre tid på dette etter prosjektet. Det er ingen aktiviteter i Agderprosjektet hvor man skal sitte ved et bord og gjøre oppgaver på et ark. Barnehagene som har vært med har også fortalt at barna i den frie leken bygget videre på ideer de hadde fått gjennom den lekbaserte læringen, sier Rege.

– Viktig debatt

Rege mener debatten om hvor mye planlagte leker og aktiviteter man skal ha i den norske barnehagen er viktig.

Fakta om PBL Lederkonferanse

Professor Mari Rege er en av foredragsholderne under PBL Lederkonferanse i Bodø 1.-3. september.

Der skal hun snakke om barnehagekvalitet i lys av både internasjonal og norsk forskning, samt arbeidet med Agderprosjektet.

Professor Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen BI og forsker og prosjektleder for GoBaN-prosjektet Elisabeth Bjørnestad er også blant foredragsholderne under konferansen.

– Vi vil for all del ikke at de planlagte aktivitetene skal ta over slik de har gjort i mange land. Det er viktig at barna gjennom størstedelen av barnehagehverdagen kan ta egne initiativ og være i fri lek, viser forskning. Denne debatten er viktig for å finne riktig balanse mellom fri lek og lekbaserte aktiviteter som initieres av barnehagelærer, men jeg opplever nok også debatten som noe polarisert, sier Rege.

Hun forteller at hun ikke ser et motsetningsforhold mellom fri lek og at barna deltar i noen aktiviteter som er planlagt av barnehagelærere i løpet av dagen.

Debatt

Til toppen