Sondre Rekdal Larsen, Ole-Christoffer Njerheim og Samuel Falkeid er lekeressurser i Gauselbakken barnehage.

Barnehageheltene

Da hele 65 av 110 ungdomsskolegutter søkte om å få jobbe i barnehage, skjønte Gauselbakken barnehage at de var inne på noe.

Publisert Sist oppdatert

Til å være tidlig på dagen, er det merkelig stille i Gauselbakken barnehage like utenfor Stavanger. En smak av forventning ligger i luften. Og når grunnene til forventningene kommer inn døra, skifter stemningen raskt til skrekkblandet fryd. Iblandet en dæsj sunn skepsis.

– Hei, hvordan går det, smiler Samuel Falkeid. Han er 13 år og går i 8. klasse. Men akkurat i dag er han ikke på skolen, men i barnehagen.

Sammen med Ole-Christian Njerheim (14) og Sondre Rekdal Larsen (13), er han Gauselbakken barnehages lekeressurser.

Barnehagehelter

Styrer i Gauselbakken, Kirsti Rugland Gundersen, var ikke i tvil da tilbudet om Lekeressurs kom. Via assistent Pål Tyrom, hadde hun allerede hørt fine ting om prosjektet, og ble både rørt og overrasket da søknadene strømmet inn.

– Vi har alltid tatt i mot elever i barnehagen, i praksis i forbindelse med arbeidsuke og annet. Og ungene merker godt at ungdommene er annerledes. De gir hele sin oppmerksomhet i leken og blir rene barnehageheltene, sier Rugland Gundersen.

Hun nikker mot Tyrom, som var med på å starte det samme prosjektet i Lillehammer, som varte i rundt tre år. Som mann i barnehage, vet han hvor mye yrket gir og hvor viktig han er.

– Lekeressursprosjektet gir gutter muligheten til å få prøve et yrke de muligens ellers ville gått glipp av, sier Tyrom.

Guttene får et grunnlag til å vende tilbake til barnehagen.

Overveldende

De tre guttene kan jobbe to timer om dagen, to dager i uka eller to uker i strekk. Responsen har vært enorm. Gauselbakken alene mottok 65 søknader, og det går 110 gutter på åttende og niende trinn ved ungdomsskolen.

Styreren visste hva hun måtte gjøre.

– Jeg satt her og gråt, da. Og jobbet meg igjennom den ene mer rørende søknaden enn den andre. Noen skrev at de savnet søsken, mens andre mente de hadde så mye og gi. De vil spille gitar og lære ungene fotball og maling og.. kremt.

– Der begynner hun igjen, ler Tyrom.

– Ja. Jeg blir så rørt. Så da må Pål ta over.

Hun rensker halsen.

– Uansett. Det jeg skulle si, var at vi ikke klarte å velge bare seks gutter mellom alle de flotte søknadene. Derfor matchet vi beløpet fra Fylkeskommunen, og ga tilbudet til 12 gutter i stedet for bare seks, sier en smilende styrer.

Hun sier at guttene har en helt annen tilnærming til barna enn de voksne. De tilbyr ren lek, under voksnes tilsyn, selvfølgelig.

– Men de får så absolutt lov til å ta ansvar selv, sier styreren. Hun roser ungdomsskolen for særdeles god mottakelse. Uten skolens engasjement, hadde ikke prosjektet gått like bra.

Lønn som fortjent

– Også er det stas for guttene at de får lønn etter tariff, sier Rugland Gundersen. Hun legger PBLs tariff som grunnlag for lønnen.

For guttene må gjennom en helt vanlig søkerprosess. De må forfatte en søknad, bli kalt inn til intervju og svare på tilbudet. Og per i dag, opererer Gauselbakken barnehage med ventelister.

For Samuel Falkeid, var lønnen absolutt en av triggerne. Men langt fra den eneste.

Han småsnakker med en jente som trenger hjelp av en stor gutt til å legge den siste klossen på tårnet.

– Jeg liker barn, jeg. De er morsomme, sier trettenåringen og smiler mot den lille jenta. Hun smiler tilbake.

For lekeressurskollega Ole-Christian Njerheim, var det kjekt å komme tilbake til barnehagen. Han var nemlig utplassert der i sjette klasse, og selv om det er andre barn her nå, er det akkurat like kjekt.

– Så det er ikke slitsomt å komme hit etter skolen eller i ferien når dere egentlig skal ha fri?

Sondre Rekdal Larsen rister på hodet.

– Det er bare morsomt. De finner jo på så mye rart, disse ungene.

Ser effekter

I Lekeressurs-programmet som Pål Tyrom var en del av i Lillehammer, begynner resultatene av satsingen så smått å komme inn. Prosjektet varte i tre år.

– Det er fremdeles litt tidlig å se den fulle effekten, med et par av guttene som var lekeressurser har søkt på barne- og ungdomslinjen. Det kan jo selvfølgelig hende de hadde gjort det uansett, det vet vi jo ikke. Men det kan også hende at de ikke hadde vært klar over nettopp den yrkesveien om de ikke hadde jobbet i barnehage, sier Tyrom.

– Tror dere at dere vil vurdere å utdanne dere til barnehagelærere etter denne praksisen?

Samuel Falkeid smiler til treåringen som snakker uavbrutt på siden av ham.

– Tja, hvorfor ikke? Det er fint å ha fått denne muligheten, og jeg er glad for at søknaden min ble godtatt. Jeg tror det blir morsomt.

De andre to guttene nikker. Framtiden har akkurat fått nok en dimensjon.

Samuel Falkeid holder et godt tak i to små barnehender på vei fra lekerommet og opp trappa. Besøket er over, men de små er ikke helt klare til å gi slipp. De har tross alt ekte barnehagehelter på besøk.

Powered by Labrador CMS