Pia Friis har i en årrekke holdt foredrag om hvordan barnehagen kan forholde seg til barns seksuelle leker. Nå er hun aktuell med bok om temaet.
Pia Friis har i en årrekke holdt foredrag om hvordan barnehagen kan forholde seg til barns seksuelle leker. Nå er hun aktuell med bok om temaet. (Foto: Silje Wiken Sandgrind )

– Barn trenger bekreftelse på og aksept for at seksuelle følelser er normalt

– Hvis barnehageansatte er veldig usikre på hvordan de skal møte barns seksuelle leker blir også barna usikre. Da får de ikke den tryggheten og aksepten for sine seksuelle følelser som de trenger, sier barnehagelærer og forfatterdebutant Pia Friis.

Friis har i en årrekke holdt foredrag om hvordan barnehagen kan forholde seg til barns seksuelle leker. Nå er hun aktuell med boka Barns seksuelle leker - Hvordan forstå og arbeide med barns seksualitet i barnehagen.

– Barn trenger bekreftelse på og aksept for at seksuelle følelser er normalt, og det får de ved at den voksne møter den seksuelle leken på en aksepterende og trygg måte, sier hun.

– Blir ofte stoppet eller avledet

Friis har mer enn 40 års erfaring fra barnehagesektoren og jobber i dag som fagkonsulent i Stiftelsen Kanvas.

– Mitt inntrykk, etter å ha holdt foredrag i mange barnehager, er at barn ikke får leke så mye seksuelle leker lenger. Jeg har jobbet i barnehage siden tidlig 1970-tallet og på 70- og 80-tallet var det mindre bekymringsfullt at barn lekte seksuelle leker og i noen sammenhenger var nakne i barnehagen. Fra 1990-tallet har det utviklet seg en usikkerhet og til dels en bekymring rundt barns seksuelle leker fordi vi ønsker å beskytte barn mot overgrep, sier Friis.

– Denne leken blir stort sett stoppet, forhindret eller avledet. Barnehageansatte er ofte usikre på hvordan de skal møte barns seksuelle leker, og jeg tror mange ubevisst vil beskytte barn mot overgrep ved å forby eller begrense disse lekene, sier hun.

Med barns seksuelle leker mener Friis for eksempel doktorleker og utforskende leker som å se på hverandre, ligge oppå hverandre, danse nakne, spørre og fortelle hverandre.

– Usikre ansatte kan gjøre barna usikre

– Hvorfor mener du det er så viktig å anerkjenne barns seksuelle leker?

– Det er viktig fordi barn er nysgjerrige og utforskende, og vil i barnehagen før eller siden begynne å leke seksuelle leker og utforske hverandre. Noen gjør det mye, noen gjør det lite og noen gjøre det kanskje ikke i det hele tatt, men denne leken vil oppstå i løpet av barnehagetiden. Hvis barnehageansatte da er veldig usikre på hvordan de skal møte denne leken blir også barna usikre. Da får de ikke den tryggheten og aksepten for sine seksuelle følelser som de trenger, sier Friis.

– I strategien Snakk om det! fra Helse- og omsorgsdepartementet står det at vi skal jobbe for at barn skal få god seksuell helse. Seksuell helse for barn innebærer at de forstår, aksepterer og mestrer sine egne følelser og er trygg på egen kropp. Det innebærer også at de kan sette grenser for seg selv og respektere andres. I rammeplanen står det også at vi skal bidra til at barn får bevissthet omkring egen kropp og grenser og andres grenser. Det får de ikke ved at vi bare sier: «Dette får dere ikke lov til» sier hun, og peker på at barn fort utvikler skamfølelse.

Forebygge overgrep

«Mange voksne unngår å snakke om hele kroppen, hvordan barn blir til og om barns seksuelle følelser, og slik overlater vi kunnskapen om kropp og seksualitet til barna selv. Barn trenger å få ærlige svar på sine spørsmål om kropp og seksualitet slik at de kan utvikle en sunn seksuell helse,» skriver Friis i forordet til boka hun har skrevet.

– Mitt ønske er at barn skal få god kunnskap om kropp og seksualitet fra de er små. Og så må vi også snakke med barna om overgrep når de kommer i fire-femårsalderen. Da må vi snakke med barna om gode og vonde hemmeligheter og hva voksne har lov og ikke har lov til å gjøre med barn. For barn vet ikke nødvendigvis hva som er lov og ikke lov, sier hun, og fortsetter:

– Hvis du spør barn om hva de voksne ikke har lov til, svarer de gjerne at voksne ikke har lov til å kjøre for fort, lyve eller slå. Men vet barn at voksne ikke har lov til å kose med tissen deres? Det vet de nødvendigvis ikke, og det må vi snakke med dem om, sier Friis.

Hun understreker viktigheten av at man snakker om kroppen, hvordan barn blir til og det positive ved seksualiteten før man tar samtalen om overgrep.

– Vi må først lære barna om hva som er positivt og naturlig, og deretter om hva som ikke er lov, at de kan si fra til en voksen og at det ikke er deres feil eller ansvar, sier Friis.

Todelt bok

Debutboka til Friis, som er utgitt på forlaget Cappelen Damm Akademisk, består av en barnebok og en fagdel. Barneboka er illustrert og handler om to barn som leker en doktorlek i barnehagen, og om hvordan en ansatt møter denne leken og hjelper barna med å sette egne grenser.

Boka «Barns seksuelle leker - Hvordan forstå og arbeide med barns seksualitet i barnehagen» av Pia Friis. Foto: Cappelen Damm Akademisk

Teksten er tenkt for barn fra cirka fire år og oppover.

– Det er forslag til samtalespørsmål med barna i denne delen fordi jeg mener det er viktig å ta seg tid til å reflektere og samtale sammen med barna, sier Friis.

– Vær forberedt på barnas spørsmål

Friis opplyser at fagdelen av boka særlig er rettet mot personalet i barnehagen og studenter på barnehagelærerutdanningen, men at den også kan være aktuell for foreldre og foresatte.

Fagdelen tar for seg hvordan man kan forstå og arbeide med barns seksualitet i barnehagen, og hvordan man kan samarbeide med foreldrene. Fagdelen inneholder også refleksjonsspørsmål til barnehageansatte.

– Man bør lese igjennom boka på forhånd, slik at man er forberedt på spørsmål barna kan komme med når man leser fortellingen for dem. Noen har lett for å snakke om dette temaet, andre kan synes det er vanskelig. Da er det lurt å ha gått noen runder med sin egen flauhet på forhånd, råder Friis.

– Det er veldig viktig at barn lærer at det er de som bestemmer over sin egen kropp. Det legger grunnlaget for god grensesetting når man senere går inn i puberteten; at de vet hva vil og ikke vil og at de kan si nei. Det er for sent å snakke om dette først når barna er tolv år, avslutter Friis.

Debatt

Til toppen