Koordinator for Universitetsbarnehageprosjektet Silje Rossvoll Kvande og studieleder Helge Habbestad ved barnehagelærerutdanningen ved Uit Norges arktiske universitet gleder seg til å komme skikkelig i gang med prosjektet.
Koordinator for Universitetsbarnehageprosjektet Silje Rossvoll Kvande og studieleder Helge Habbestad ved barnehagelærerutdanningen ved Uit Norges arktiske universitet gleder seg til å komme skikkelig i gang med prosjektet. (Foto: Mariell Tverrå Løkås)

Åpner dørene mellom barnehagene og utdanningen

Det nystartete Universitetsbarnehageprosjektet i Tromsø skal gjøre barnehagene og studentene bedre, og bringe virkeligheten enda nærmere barnehagelærerutdanningen.

– Jeg har jobbet ganske lenge i barnehage, og håper dette gjør at dørene blir åpnere mellom barnehagene og utdanningen. For eksempel at pedagoger som jobber ute i barnehagene kan komme og være eksterne foredragsholdere. Det kan være med på å dempe «praksissjokket» som mange kan oppleve.

Det sier andreårsstudent Camilla Henriksen ved barnehagelærerutdanninga ved UiT Norges arktiske universitet, som i samarbeid med Tromsø kommune nå drar i gang Universitetsbarnehageprosjektet i Tromsø.

Seks utvalgte barnehager

Høsten 2017 inviterte styringsgruppa for Universitetsbarnehageprosjektet alle barnehager i Tromsø som UiT Norges arktiske universitet har praksisavtale med til å søke om deltakelse. Tretten barnehager søkte, og av disse ble seks barnehager valgt ut til å være med i Universitetsbarnehageprosjektet.

Målet med prosjektet er å heve kvaliteten både i barnehagene og på barnehagelærerutdanninga, ved å knytte enkelte barnehager enda tettere til utdanningen enn praksisbarnehagene. Samarbeidsavtalene er knyttet til forsking og utvikling, utvikling av barnehager, utvikling av praksisfeltet og utvikling av barnehagelærarutdanninga. Universitetet er det første i landet som nå tar for seg hele utdanningsløpet i tilsvarende ordning.  

FAKTA Disse barnehagene er med i Universitetsbarnehageprosjektet

  • Gimle studentbarnehage, som tilhører Norges arktiske studentsamskipnad, de kommunale barnehagene Lunheim, Reinen og Fjellvegen, samt Bukkespranget naturbarnehage og Tusseladden friluftsbarnehage.

– Bakgrunnen er Universitetsskoleprosjektet, som vi startet allerede i 2010, samtidig som vi startet masterutdanningen for grunnskole. Der ser vi at det har vært et nyttig samarbeid. Deretter har vi sett på barnehagelærerutdanningen, og håper å se den samme effekten der, sier studieleder Helge Habbestad ved barnehagelærerutdanningen ved UiT.

– I oppstartfasen har vi fått god hjelp fra universitetsskoleprosjektet. Vi trengte ikke å finne opp kruttet på nytt, sier koordinator for prosjektet Silje Rossvoll Kvande. 

Habbestad understreker at samarbeidet med praksisbarnehagene tilknyttet utdanningen tradisjonelt sett har vært godt, men tror et enda tettere samarbeid med barnehagene tilknyttet Universitetsbarnehageprosjektet vil gi en enda bedre effekt.

– Dette vil både utdanningen, studentene og barnehagene dra nytte av.

Trenger flere studenter

UiT har rundt 280 barnehagelærerstudenter i Tromsø, og rundt 100 ved utdanningen i Alta. 

– Vi trenger stadig nye studenter, særlig nå når andelen pedagoger i barnehagene skal opp, sier Kvande. 

Mens Universitetsbarnehageprosjektet dras i gang for alvor med oppstartskonferanse i Tromsø 6. april, skal prosjektet etter planen være i gang i Alta fra høsten 2019.

Universitetsbarnehageprosjektet i Tromsø. Fra venstre fagleder Laila Østgård i Lunheim barnehage, andreårsstudent Camilla Henriksen, prosjektleder Silje Rossvoll Kvande, enhetsleder fastlandet nord Gørill Nilsen og studieleder ved barnehagelærerutdanninga Helge Habbestad og .
Fra venstre fagleder Laila Østgård i Lunheim barnehage, andreårsstudent Camilla Henriksen, prosjektkoordinator Silje Rossvoll Kvande, enhetsleder fastlandet nord Gørill Nilsen og studieleder ved barnehagelærerutdanninga Helge Habbestad. Foto: Mariell Tverrå Løkås

Oppstarten av prosjektet ble markert med barnehagebesøk i kommunestyret, med blant andre rektor ved UiT og ordfører Kristin Røymo i Tromsø kommune til stede. 

– Avtalen er spanande – og viktig for barna i Tromsø. Vi er heldig som har eit universitetet som er så langt framme når det gjeld barnehagelærarutdanning og pedagogikk. Koplinga mellom teori og praksis er verkeleg viktig når det gjeld universitetsbarnehagar. Ein ting er å betre barnehagelærarutdanninga i teorien, noko heilt anna er å betre utdanninga i praksis - i barnehagemiljøet, sa ordføreren til uit.no i forbindelse med lanseringen.

Prosjektet er delvis finansiert av universitetet, og delvis via en partnerskapsavtale med Tromsø kommune, som dekker halv lønn til en koordinator i en fireårsperiode. 

Drypper faglig kompetanse

Lunheim barnehage er en av barnehagene i prosjektet. 

– Dette vil kreve en del av oss, men samtidig gi mye tilbake, sier Laila Østgård, fagleder i Lunheim barnehage. 

Hun er en av dem som gjorde et grundig forarbeid med søknaden til prosjektet. Et av flere kriterier var at deltagelsen skulle være solid forankret hos både foresatte og personalet. 

– Det betyr veldig mye at vi har både de ansatte og foreldrene med på lag. De er veldig spente og engasjerte, og opptatt av hva dette betyr, sier hun. 

FAKTA Universitetsbarnehageprosjektet

  • Universitetsbarnehageprosjektet er et samarbeid mellom Tromsø kommune og UiT Norges arktiske universitet, og skal vare ut 2021.
  • Det finnes to tilsvarende prosjekt ved UiT, Universitetsskoleprosjektet som er knyttet til Master i lærerutdanning for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn og Universitetsskoleprosjektet 8-13 som er knyttet til lektorutdanningen.
  • Med Universitetsbarnehageprosjektet har UiT nå slike prosjekter knyttet til alle sine lærerutdanninger, og er foreløpig den eneste utdanningsinstitusjonen i Norge som har det.
  • Formålet med Universitetsbarnehageprosjektet er å etablere et tett og forpliktende samarbeid mellom UiT, barnehager og barnehageeiere.
  • Gjennom prosjektet skal nye metoder for praksis, FoU-arbeid og samarbeid prøves ut og dette skal igjen føre til en bedre barnehagelærerutdanning og bedre barnehager.

Lunheim er en av tre kommunale barnehager i prosjektet, noe som var et krav med kommunen som partner. I dag har barnehagen i alt fem studenter i praksis.

– Dette betyr at vi skal ha et enda tettere samarbeid med universitetet, spesielt relatert til praksis. De nyutdannete barnehagelærerne skal være så godt forberedt som mulig når de kommer ut i arbeidslivet. Samtidig drypper det faglig kompetanse på oss. 

Østgård peker på at barnehagesektoren stadig er i endring. 

– Akkurat nå skal den nye rammeplanen jobbes inn. Når det skjer så store endringer, er det veldig viktig at teori og praksis virkelig henger sammen. Vi som er i barnehagene har behov for mer fag inn, og studentene har behov for å se mer på hvordan det funker i praksis, sier hun. 

Pedagoger som forelesere

Camilla Henriksen er ferdig utdannet våren 2019. 

– Jeg er kjempespent på om jeg får dratt nytte av dette i løpet av studietida.

Henriksen ser spesielt nytten i å knytte utdanningen tettere opp mot det som skjer ute i barnehagene, og gjøre terskelen lavere også for å dra kompetansen derfra inn i studiene.

– Vi har veldig dyktige lærere, men det er ikke alle som selv har jobbet i barnehage. Det å kunne bruke barnehagelærere i jobb som forelesere, jobbe med caser... Å få alt det utdanninga forteller oss i teorien omsatt i praksis. Det vil være veldig nyttig, sier hun. 

Universitetsbarnehageprosjektet i Tromsø. Andreårsstudent Camilla Henriksen.
Andreårsstudent Camilla Henriksen er positiv til prosjektet, og er spent på om hun selv kommer til å dra nytte av det. Foto: Mariell Tverrå Løkås

Samtidig er tanken at de som underviser ved barnehagelærerutdanningen skal kunne hospitere i barnehagene i enda større grad enn nå. 

– Dette skal være en vinn-vinn-situasjon for alle, sier prosjektkoordinator Silje Rossvoll Kvande, som venter spent på hvilke prosjekter som skal inn i Universitetsbarnehageprosjektet. 

Nå skal hun bruke tiden framover til å spikre flere detaljer og planlegge den kommende oppstartskonferansen. Prosjektet skal også markeres ute i barnehagene. 

– Skal vi kunne dra nytte av hverandre, må alle komme med ønsker og forslag, avslutter hun.

Debatt

Til toppen