I Norge har 3,8 prosent av alle barn fått ADHD-diagnose ved tolv års alder. Nå har forskere gått gjennom journalene til noen av disse, og kommet fram til at halvparten ikke er godt nok dokumentert.
Forskning
I Norge har 3,8 prosent av alle barn fått ADHD-diagnose ved tolv års alder. Nå har forskere gått gjennom journalene til noen av disse, og kommet fram til at halvparten ikke er godt nok dokumentert. (Illustrasjonsfoto: Gettyimages)

ADHD: – Bør utvikle bedre metoder for observasjon i barnehage og skole

Folkehelseinstituttet har gått gjennom journalene til 549 barn med ADHD-diagnose. Det viser seg at bare halvparten er godt nok dokumentert. 

– Vi fant ut at bare halvparten av ADHD-diagnosene var godt nok dokumenterte. Mange av utredningene var ikke utført etter anbefalingene i den nasjonale retningslinja, sier Pål Surén, forsker ved Folkehelseinstituttet til egne hjemmesider

Dette kommer fram i den vitenskapelige artikkelen «Diagnostikk av hyperkinetisk forstyrrelse hos barn i Norge», som er publisert i Tidsskrift for den norske legeforening.

Dette viser undersøkelsen:

Ved 12 års alder hadde 5,4 prosent av norske gutter og 2,1 prosent av jenter fått diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD) i spesialisthelsetjenesten. Andelen barn varierte mellom 1,4 prosent og 5,5 prosent mellom fylkene. Journalgjennomgang for 549 barn viste at bare 49 prosent av diagnosene var sikkert dokumentert i journalen.

FAKTA ADHD

I Norge har 3,8 prosent av alle barn fått ADHD-diagnose ved tolv års alder.

Andelen varierer mye mellom fylkene, noe som må skyldes regionale ulikheter i diagnostisk praksis.

2,5 ganger så mange gutter som jenter får diagnosen.

Andelen med diagnose har vært stabil de siste ti årene, hos begge kjønn og i alle aldersgrupper.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Flere forklaringer

For de tilfellene der diagnosen ikke var tilstrekkelig dokumentert, handlet det om mangel blant annet på en differensialdiagnostisk vurdering; en vurdering av alternative forklaringer på symptomene. Forskerne peker også på at det kan være andre forhold i livet til barna som kan ha innvirkning, som for eksempel samlivsbrudd eller sykdom hos foreldre, omsorgssvikt, mobbing eller overgrep. I andre tilfeller var beskrivelsen av barnet i journalen ikke i samsvar med diagnosekriteriene for ADHD. 

På Folkehelseinstituttets hjemmesider pekes det på at det er vanskelig å sette en ADHD-diagnose, fordi det ikke finnes noe klart skille mellom diagnosen og normal fungering. Høyt aktivitetsnivå, impulsivitet og manglende konsentrasjon er vanlig hos små barn, men blir også normalt sett dempet etter som barna blir eldre. 

– En vanlig innvending mot ADHD-diagnosen er at den ikke representerer et utviklingsavvik, men er en merkelapp på barn som ligger i ytterkant av normalområdet, sier Pål Surén, men påpeker samtidig at studier av barn med ADHD har vist at problemene deres er høyst reelle, og at de på avgjørende områder skiller seg fra barn med normal utvikling.

Hyperaktivitet og konsentrasjonssvikt fører ofte til store vansker på skolen og ellers. Mange har forsinket språkutvikling, motoriske vansker og vansker med å regulere egen adferd.

Vil bedre diagnostikken

Surén sier det er behov for å forbedre diagnostikken av ADHD i den norske spesialisthelsetjenesten. Han mener det bør komme en ny nasjonal retningslinje som stiller eksplisitte krav til hva som skal inngå i en utredning. Diagnosekriteriene bør brukes aktivt, slik at det bare er barna som oppfyller kriteriene som kan få diagnosen. Forskeren mener også at det bør utvikles bedre metoder for observasjon av barna i skole og barnehage, fordi disse observasjonene er en viktig del av grunnlaget for diagnosen. 

Likevel sier forskeren det ikke er grunnlag for å si at ADHD generelt er overdiagnostisert i Norge. 

– Det er derfor ikke noe mål at andelen barn med diagnose skal ned. Målet må heller være at diagnosen skal brukes på de rette barna, og bygge på grundige utredninger, sier han til fhi.no. 

Debatt

Til toppen