– Du kommer langt med tre grep

– Et støttende og inkluderende miljø er avgjørende for å skape trygge rammer for deltakelse i musikalske aktiviteter, sier stipendiat ved Dronning Mauds Minne høgskole, Thomas Nguyen.

Han er om lag halvveis i sitt doktorgradsprosjekt om musikk i barnehagen, med særlig fokus på hva som påvirker barnehagelæreres og -studenters kompetanse og motivasjon til å bruke musikk sammen med barna.

– Jeg undersøker personlige forutsetninger, for eksempel interesse og den enkeltes musikalske selvoppfatning, samt hvilke verdier de tillegger musikk. Jeg ser også på kontekstuelle faktorer som rammeplanen, kulturelle og samfunnsmessige forhold og på hvordan utdanningen kan skape trygge og musikalsk kompetente barnehagelærere.

– Veldig varierende

– Hva sier forskningen om status for sang og musikk i dagens barnehager?

– I både norsk og internasjonal forskning finner man at sang og musikk er noe som generelt verdsettes høyt av personalet. En annen ting som går igjen, er at det er store variasjoner når det kommer til felles fokus på musikk. Noen barnehager har en sterk musikkultur, mens andre legger mindre vekt på musikk.

– Både studenter og ansatte som deltar i mitt prosjekt forteller at det kan være som natt og dag å gå fra én barnehage til en annen når det gjelder musikkbruk. Kompetansen og selvtilliten til personalet på dette området henger tett sammen med om musikk er en integrert del av barnehagehverdagen eller ikke.

Hvorvidt det synges og spilles mindre i norske barnehager i dag sammenlignet med tidligere, har ikke Nguyen et klart svar på.

– Det finnes ikke studier som har undersøkt dette i stort nok omfang og over lang nok tid. Derimot forteller flere kolleger her på høgskolen at de opplever at dagens barnehagelærerstudenter har et snevrere sangrepertoar enn tidligere. Før sang man nok mer i skolen, mens nå er musikk blitt mer individualisert. Man hører på egne spillelister, og har ikke det samme felles sangrepertoaret.

– Det er mye diskusjoner rundt hvorfor det har blitt sånn. Noen mener det er fordi andre type fag har blitt prioritert, som språk, matematikk og samfunnsfag mens musikk oppleves litt mer som et trivselsfag. I dagens samfunn er det stort fokus på produktivitet og da er det en tendens til at kreative fag blir litt nedprioritert, sier Nguyen.

– Støvlaget ligger tjukt oppå

– Jeg tror det er mye å gå på når det kommer til å bruke musikk som pedagogisk verktøy i barnehagen.

Det sier musiker og tidligere barnehageleder Ola Gresseth.

– Vi har spilt i barnehager overalt i trøndelagsregionen. Gang etter gang ser vi det samme; på veggen henger det en gitar og når du drar fingeren over den så kjenner du at støvlaget ligger tjukt oppå. Det er tydelig at den ikke er i bruk hver dag, legger han til.

Sammen med Torkell Sørensen og Idar Andreas Sørensen utgjør han barnemusikkgruppa «Vennen min», som har sin base i Stjørdal. Til sammen har de tre nærmere 40 års fartstid som drivere og ansatt i barnehager.

– Musikken har hele veien vært viktig for oss, sier Gresseth.

Da han og Torkell Sørensen jobbet sammen i Toppen familiebarnehage spilte de musikk daglig, og de diktet stadig vekk nye sanger sammen med barna.

– Vi fant fort ut at for barna sin del spilte det ingen trille om det var tradisjonelle barnesanger vi sang eller noe vi hadde laget selv. De selvlagde sangene fungerte godt fordi de handlet om det barna gjorde, sa og lekte i barnehagen, forteller Gresseth.

– Uvurderlig som pedagogisk verktøy

I 2019 gikk bandkollegene i studio for å spille inn noen av sangene inspirert av barnehagehverdagen. I desember samme år ga de ut flere låter og barnesangboka «Vennen min». Gresseth forteller at særlig én av sangene deres har tatt av: «Ryddetid». Den nærmer seg 4 millioner avspillinger på Spotify.

Sommeren 2023 ble Toppen familiebarnehage avviklet, og Gresseth satser nå for fullt på musikkprosjektet.

– Konseptet vårt er live-musikk kombinert med historiefortelling for barn i barnehagealder. 

De siste årene har Vennen min spilt utallige konserter, for alt fra ti barnehagebarn i samlingsstund til 400 barn i fullsatt konsertsal.

– Grunnen til at vi holder på med dette, er fordi vi ser at musikken er helt uvurderlig som et pedagogiske verktøy. Man får så mye gratis når man klarer å integrere musikken i det pedagogiske arbeidet, sier Gresseth.

Musikk kan for eksempel brukes til å gjøre rutinesituasjonene bedre for barna:

– Ting som er litt kjedelig, som å rydde eller kle på seg, blir ikke fullt så kjedelig når man kan synge en artig sang mens man gjør det.

Musikk = glede, mener Gresseth. I tillegg er sang og musikk en fin måte å lære seg nye ord og begreper på, påpeker han.

– Da min barnegruppe hadde verdensrommet som tema, skrev jeg en veldig enkel sang om solsystemet vårt hvor jeg tok utgangspunkt i planetene fra nærmest sola og utover. Slik lærte barna seg raskt alle planetene. Noen år senere tok en bestemor kontakt og fortalte at barnebarnet hennes hadde lært klassen sin navnet på planetene ved hjelp av denne sangen, sier Gresseth muntert.

Egenverdi og nytteverdi

I forskning hersker det stor enighet om at musikk er viktig for både barn og voksne, forteller doktorgradsstipendiat Thomas Nguyen.

– Sang og musikk har egenverdi fordi den naturlig skaper glede, bidrar til kreativitet og vekker sterke relasjonelle følelser som styrker fellesskapet. Barn er naturlig opptatt av musikk, ikke fordi de vil bli flinke i matematikk eller styrke ordforrådet sitt, men fordi det gir dem glede og estetiske opplevelser – både alene og sammen med andre.

– De siste årene har det vært et økende fokus på musikkens nytteverdi, altså hvilke  bieffekter musikk har på andre læringsområder. Her er forskningen ganske omfattende når det gjelder musikkens positive innvirkning på menneskers kognitive, motoriske og språklige utvikling. I barnehagen ser vi at dette blir en del vektlagt, sier Nguyen.

Han peker på at sang og musikk gjerne brukes som et verktøy for å lette overganger og rutinesituasjoner, som under påkledning og matpauser, til å regulere støy og følelser, og til læring på andre fagområder.

– Diskusjonene handler ofte om at man gjør en aktivitet enten for dens egenverdi eller for nytteverdien. Jeg synes det blir rart å se det på den måten, for musikkaktiviteter bidrar til begge deler – man gjør det fordi det er gøy, men så får man også disse positive bivirkningene. Informantene mine snakker om musikkens nytteverdi inn mot andre fagområder, men vektlegger også at det handler om glede.

Prestasjonsfokus

Det finnes flere faktorer som kan være til hinder for å utøve musikk i barnehagehverdagen, som manglende erfaring, tidspress og «stemmeskam», påpeker Nguyen.

– De senere årene har begrepet stemmeskam vært i vinden. Vi har blitt veldig selvbevisste og prestasjonsfokuserte når det gjelder sang og musikk, sier stipendiaten.

Han peker på at vår musikkultur har dype røtter i en vestlig musikkhistorisk tradisjon, som har vært preget av et fokus på talent og prestasjon.

– Vår mediekultur, med TV-programmer som Idol, Norske talenter og The Voice, kan også ha bidratt til dette prestasjonsfokuset. Der er det en liten promille som kommer igjennom nåløyet. Det signaliserer ikke akkurat at musikk er for alle.

– Hva kan man gjøre for å motvirke et slikt prestasjonsfokus?

– Man kan jobbe med kultur og arbeidsmiljø. Sørge for at man har et miljø i barnehagen for å være lekne og åpne for å teste ut ting. I musikk som på alle andre områder, handler det om å øve seg. Hvis det ikke oppleves trygt å prøve, så synger man kanskje heller ikke.

Å finne balansen

Fokus bør være på å synge med den stemmen man har fremfor å synge pent, mener Nguyen:

– Prøv å senke skuldrene, ha det kjekt og gjør det for barna sin del.

Samtidig påpeker han at det å øve seg på musikalske ferdigheter, også er viktig:

– Forsøk for eksempel å lære deg tekstene utenat, og å synge i et toneleie som er tilpasset at barna kan bli med. For det blir vanskelig for barna å stemme i hvis du synger i et for lavt toneleie eller roter veldig med teksten, sier Nguyen.

Det finnes mange enkle musikkaktiviteter man kan starte med, understreker han.

– Man er ikke nødt til å spille flere instrumenter eller kunne mange akkorder. Man kan starte i det små, og utvikle seg derfra. Se hvordan man spiller noen akkorder på YouTube! Søk opp sangtekster og bygg repertoar sammen med kolleger!

– Kommer langt med tre grep

I likhet med Nguyen, tror Gresseth noe av grunnen til at en del vegrer seg for å synge og spille for barna, skyldes manglende selvtillit på området.

– Hvor mener du man bør starte hvis man ønsker å bruke sang og musikk mer aktivt?

– Punkt 1: Ta ned gitaren som henger på veggen. Punkt 2: Lær deg å stemme denne gitaren. Punkt 3: Bruk de tre grepene du kan, for det er veldig mange som kan tre grep på gitar, men så bruker de dem ikke. Når du kan krysse av for disse tre punktene, er det et hav av låter du kan spille for små barn, sier Gresseth.

Synes man gitar er litt for vanskelig å begynne med, kan ukulelen være lettere tilgjengelig:

– Den har bare fire strenger og klangen passer godt til lyse barnestemmer, sier Gresseth.

Han påstår at alle kan synge:

– Det handler bare om å bygge opp en selvtillit blant de ansatte slik at de tør å bruke stemmen sin. Og skal man få økt selvtillit på dette området, så må man tørre å prøve. Ingen barn gjør narr av deg for at du spiller eller synger en tone feil. Tvert imot! Tør du å ta det første steget, vil du merke at ungene gir deg god respons.

– Normaliser det uperfekte!

Det finnes flere ting man kan gjøre for å forsøke å frigjøre seg fra stemmeskam og prestasjonsangst, ifølge Thomas Nguyen.

– Normaliser det uperfekte! Husk at i barnehagen handler sang og musikk om deltakelse, glede og engasjement. Bidra med det du kan!

Synes man det er skummelt å synge foran andre kan det å spontan- og tullesynge sammen med barna, være et fint sted å starte – istedenfor å bli kastet rett ut i å lede en sangsamling.

– Da kan man sitte og tøyse med sang sammen med et eller to barn. Det å leke seg med sang, lyder og rytmer, er en viktig del av det musikalske uttrykket til barn, sier Nguyen.

– Å bruke musikk i overgangssituasjoner kan også være fint for å bli mer komfortabel med å synge i fellesskap.

Gode rollemodeller

Et positivt arbeidsmiljø med kolleger som støtter og motiverer hverandre, er ifølge Nguyen, også viktig for å bli trygg på å synge foran andre.

– Hvis du skal ha en musikksamling og gruer deg til det, så hjelper det at andre ansatte synger med på sangene og hjelper deg med å engasjere barna. Inspirerende rollemodeller som bidrar til musikalsk deltakelse og viser engasjement har mye å si for barnas opplevelse, men også for den ansatte som kanskje er litt usikker på å lede musikksamlingen.

Samtidig spiller ledelsen en viktig rolle når det kommer til å skape en kultur for sang og musikk i barnehagen, påpeker Nguyen. Blant annet ved å bestemme hvilken plass dette skal ha i årsplanen og ved å sørge for at man har instrumenter og materiell tilgjengelig.

– Har man en god kultur for musikk i barnehagen, for eksempel ved at musikkaktiviteter er integrert i samlingsstunder og måltider, er det en gavepakke av et miljø å komme inn i for både studenter og nyansatte. Når sang og musikk er en naturlig del av barnehagens rutiner og ritualer, øker også sannsynligheten for at både nye og erfarne ansatte tar musikken i bruk.