IA-rådgiver i Nav: – Dette er hva jeg vil kalle en «mønsterbarnehage»

Du ser det med en gang. Dette er en barnehage. Lekeapparatene og sandkassene er ikke til å ta feil av. Det spesielle med Maritippen barnehage ytre sett er at den består av åtte avdelinger og ligger øst i Kristiansand. Disse er fordelt på to steder med en avstand på en halv kilometer. Den ene ligger landlig til, og den andre nede ved sjøen. Det spesielle finner vi innenfor veggene.

Vi kommer inn. Det første vi legger merke til er at det er ryddig.

– Det er slik vi vil ha det, sier daglig leder Gro Anita Hegg.

– Jeg kunne ikke ha jobbet her hvis vi var omringet av rot, sier Sofia Hageli som både er pedagogisk leder og verneombud.

Se filmen Idébanken har laget om Maritippen barnehage:

Blir lagt merke til

Det er IA-rådgiver Cato Lorentz ved Nav Arbeidslivssenter som har tipset oss om barnehagen. I e-posten skriver han:

”Dette er hva jeg vil kalle en «mønsterbarnehage». De er gode på alt og jobber veldig godt med IA. Godt partssamarbeid, lavt fravær, mye bra samarbeid med arbeidslivssenteret, er mye på kursing hos oss. De har en leder som er flink til å snakke for seg og som er engasjert til tusen”.

Det siste punktet får vi bekreftet med en gang. Daglig leder Gro Anita er blid som en sol og ler lett og tydelig. Det er en avslappet og god atmosfære rundt henne. Men kommer det opp et faglig spørsmål er hun fullt konsentrert før du rekker å blunke.

Rundt bordet har hun samlet fire av sine nærmeste medarbeidere på området IA og HMS. Kjetil Sørensen og Sofia Hageli er verneombud, Elin Spartveit er tillitsvalgt og Hege Wilson er nestleder.

– Det siste året hadde vi et sykefravær på 1,8 prosent, forteller Hegg og legger til;

– Det er rekord, men vi har ligget jevnt rundt 2 prosent de siste 3–4 årene.

Forskernes forklaringer passer ikke

Barnehager i Norge ser ikke bare like ut, de har også like oppgaver og de er bemannet ganske likt. Likevel er det mange av dem som ikke er i nærheten av så lave fraværstall som Maritippen kan vise til. Hadde de andre lyktes på samme måte, ville det bety mye for kvaliteten, trivselen på jobb og ikke minst for målene i IA-avtalen. I realiteten sliter mange barnehager med et sykefravær som kanskje ligger både fem og ti ganger høyere enn på Maritippen. Hva er forklaringen?

• Les også: Økende forskjell i sykefraværet i kommunale og private barnehager
• Les også: I denne barnehagen er de nesten aldri borte fra jobben

Forskerne leter etter faste mønstre som kan forklare sykefravær. Ett stabilt trekk er at kvinner i Norge har 60–70 prosent høyere fravær enn menn. I denne barnehagen er 35 av de 39 ansatte kvinner og de jobber i fulle stillinger alle sammen. Helt unge er de heller ikke, selv om de ser slik ut. I gjennomsnitt har de vært ansatt i over 9 år i barnehagen. Det lave fraværet er ikke et blaff, men har vart lenge.

Kjønn og alder synes derfor å spille mindre rolle. Selv peker de på gode relasjoner seg imellom som en avgjørende faktor.

– Vi trives sammen. Vi er gode kolleger, og vi har jobbet sammen lenge. Det er kulturen her, vi drar lasset sammen.

Hegg starter forklaringen ved å peke på de tingene som vi skjønner er der, men som likevel ikke er så lett å kopiere for andre.

– Vi er åpne og trygge på jobb, legger Kjetil Sørensen til.

– Ja, og samtidig er det lov å være uenig. Vi tør å diskutere. Men vi viser og har respekt for hverandre, sier Sofia Hageli og får ikke noe motargument på det.

– Barnehagen har et kvalitetsstempel. Foreldrene er trygge når de gir fra seg det kjæreste de har til oss, nemlig barna, sier Elin Spartveit.

Da er det kommet opp mange interessante forklaringer på bordet. Vi innvender at det samme sier de i mange andre barnehager også, men de har et mer «normalt» sykefravær i bransjen.

– Det er mulig det, svarer Hegg.

– Iallfall har vi gjort en kulturanalyse. Den viser at ledere og medarbeidere er samstemte om hvordan det er her og hvordan barnehagen ledes og drives.

Holder fast ved det gode

Et område de er enig om å jobbe mer med er relasjonene på arbeidsplassen og samarbeid på tvers.

– Vi øver og utvikler oss i fredstid. Derfor er det viktig med kommunikasjonskurs. Der lærer vi å ha fokus på det å finne løsninger heller enn å henge oss opp i feil, sier Hegg.

Vi spør om de har hatt nytte av IA-arbeidet i den forbindelse.

– Vi vokser også på samarbeidet med arbeidslivssenteret. Det er med og skaper progresjon hos oss. De har blant annet holdt kurs for oss og snart blir det enda mer av det, sier hun.

Alltid på jobb

Hegg forteller at de nesten ikke bruker eksterne vikarer. Når noen er borte er det alltid en fra en annen avdeling som kan steppe inn.

– Det er bra for barna og det er bra for kontakten oss imellom, på tvers av avdelinger. Vi føler et ansvar for hele barnehagen alle sammen.

Wilson peker på at team lett kan begynne å leve i sine egne verdener. Da kan det bli  ”oss her og de andre der”.

– Det begynner med ansettelsesprosessen, å få tak i de rette folkene, spesielt med tanke på det å samarbeide. Derfor legger vi vekt på å jobbe med kommunikasjon. Vi blander gruppene slik at alle blir godt kjent med hverandre, forteller hun.

Hegg nikker og peker på at når det er behov og tid for å fylle på kompetansen, er også fellesopplevelser et viktig hensyn å ta.

– Det er bra å gå på kurs. Men i stedet for at 4–5 ansatte deltar på enkeltkurs, prøver vi så langt det er mulig å arrangere kurs i barnehagen. Utbyttet er bedre på denne måten. Kunnskap og felles opplevelser deles av alle.

Konkurranse og forventninger skjerper innstillingen

Maritippen er en bedriftsbarnehage. Hegg forteller at tanken bak barnehagen var at ansatte i den private bedriften ville gjøre en bedre jobb hvis de visste at barna deres hadde det trygt og godt.

– Eierne er fortsatt veldig opptatt av kvaliteten vår, ikke minst alt som går på sikkerhet, slik som biltrafikk og parkeringssituasjonen rundt barnehagen. Dette setter standarden og lager føringer. Vi har et tett samarbeid med foreldrene i foreldresamarbeidet. De følger godt med på alt som skjer her, forteller Hegg.

I tillegg er det god barnehagedekning i kommunen og konkurranse om barna.

– Da blir det enda mer fokus på kvalitet. Foreldrene blir mer bevisste. Før var det mangel på barnehager og plasser. Foreldrene kunne være sjeleglad hvis de fikk plass. Slik er det ikke lenger. De kan sette krav og velge det beste. Det er bra for dem og barna, og det er bra for oss.

Har klare ambisjoner

– Vi vil ikke bare være en god barnehage, vi vil være best! sier Wilson og Hageli smiler og er helt enig:

– Holdningen her er ikke at alt skal være sånn det var i fjor og før det. Nei, vi må tenke utvikling hele tiden ellers stagnerer vi. Det er viktig å ha fokus på det pedagogiske arbeidet, samt fokus på kompetanse innen blant annet veiledning og lederutvikling

– Resultatet av alt vi får til og det som det gir oss, er yrkesstolthet, sier Wilson.

– Da blir det også lett å snakke om barnehagen utad. Vi er stolte over å jobbe her og hva vi jobber med.

Vi merker tydelig at energien og engasjementet rundt bordet har kommet flere knepp opp. Hageli er tydelig på noen helt grunnleggende sider ved jobben:

– Det er en viktig oppgave for oss å fremme profesjonen. Fortsatt er det noen som snakker oss ned og kaller oss «barnehageassistenter» og «tanter». Men vi har 7 års universitetsutdanning mange av oss! Vi er stolte over det vi gjør og vi trengs. Det er mye som stopper i samfunnet uten barnehagen.

Mye ligger i den innstillingen.

Om Maritippen

• Maritippen barnehage har 126 barn og 39 ansatte, alle i 100 prosent stilling.
• Barnehagen er en bedriftsbarnehage for MH Wirth og er en stiftelse knyttet til bedriften.
• Barnehagen er ikke bare for firmaets ansatte, men åpen for eksterne søkere.
• Sykefravær var 1,8 prosent siste året. Det har ligget på rundt 2% de 3-4 siste årene.

Om artikkelen: Denne artikkelen er tidligere publisert på Idébankens nettsider. Idébanken er en informasjonstjeneste om inkluderende arbeidsliv. Tjenesten deler ideer og kunnskap om sykefravær, arbeidsmiljø, seniorpolitikk og inkludering. Idébanken organisatorisk underlagt Arbeids- og velferdsdirektoratet, men blir finansiert med øremerkede middel fra Arbeids- og sosialdepartementet.