Alle barn er like mye verdt, men ikke i praksis?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Staten har satt av øremerkede midler til toppet bemanning i barnehagene. Midlene er gitt nettopp for å sikre flere voksne rundt barna og bedre kvalitet i hverdagen. Det er et viktig tiltak.

Likevel ser vi at familiebarnehagene faller utenfor.

I praksis betyr dette at noen barn får styrket bemanning og mer voksenkontakt, mens andre ikke får det. Det er vanskelig å forstå hvordan en slik forskjellsbehandling kan forsvares.

Familiebarnehager er en del av det samme barnehagetilbudet som de ordinære barnehagene. De er underlagt de samme kravene til innhold og kvalitet. Den samme rammeplanen gjelder. Barna skal møte det samme pedagogiske innholdet, den samme omsorgen, leken, læringen og utviklingsarbeidet som i andre barnehager.

Når kravene til innhold og kvalitet er de samme, er det vanskelig å forstå hvorfor ikke også tiltak som skal styrke bemanningen skal gjelde alle.

Barna som går i familiebarnehage er like mye verdt. De har like stort behov for trygge voksne, gode relasjoner og tilstrekkelig bemanning gjennom dagen.

Når staten øremerker midler for å styrke bemanningen i barnehagene, er hensikten nettopp å sikre bedre kvalitet for barna. Da blir det problematisk når regelverk og tolkninger gjør at deler av barnehagesektoren i praksis faller utenfor.

Dette skaper ikke bare et skille mellom barnehager. Det skaper også et skille mellom barn.

Når midler som skal styrke bemanningen i barnehager ikke når alle typer barnehager som er underlagt samme rammeplan og samme krav til innhold, er det et spørsmål som fortjener et tydelig svar fra Utdanningsdirektoratet.

Barna i familiebarnehagene er ikke mindre verdt. De fortjener den samme satsingen på kvalitet, trygghet og bemanning som alle andre barn i barnehage.