Antall autismediagnoser har økt betydelig i løpet av det siste tiåret.
Foto: Getty Images
Markant økning i autismediagnoser blant barnehagebarn
Fra 2010 til 2022 var det en firedobling av autismediagnoser blant gutter og en femdobling blant jenter mellom to og fem år, viser ny rapport fra FHI.
Folkehelseinstituttet (FHI) har sett nærmere på
utviklingen i nevroutviklingsdiagnoser hos barn og unge fra 2010 til 2024. De
finner at antall diagnoser for både autisme og ADHD har
økt betydelig i løpet av det siste tiåret.
«For autismediagnoser har økningen vært gradvis gjennom
de siste ti årene. For ADHD har det vært en markant økning gjennom pandemien,
spesielt blant jenter» skriver instituttet på sine nettsider.
Det understrekes at man har begrenset forståelse av hva som har drevet økningen i disse diagnosene, men at årsakene er sammensatte og varierer med kjønn, alder og sosioøkonomiske forhold.
Les rapporten her.
Mangedobling blant de minste barna
En særlig stor økning i autismediagnoser finner man blant
barn under skolealder. Tallene viser en firedobling av diagnoser blant gutter
og en femdobling blant jenter mellom to og fem år, fra 2010 til 2022.
Økningen i autismediagnoser blant små barn er knyttet til
sosiale ulikheter, både når det gjelder foreldrenes inntektsnivå og
innvandringsbakgrunn, opplyser FHI.
De finner at økningen er nesten dobbelt så stor blant
barn av foreldre med lav inntekt, sammenlignet med barn av foreldre med høy
inntekt. Fra rundt 2013 er det også en markant økning i nye autismediagnoser
blant barn i barnehagealder med familiebakgrunn fra Afrika og Asia.
– Uansett hva årsakene til økningen er, viser lange
ventetider på utredning og oppfølging av autisme for de yngste barna at det er
et betydelig gap mellom behov og kapasitet, uttaler psykolog og
forskningsleder ved FHI, Alexandra Havdahl, på instituttets nettsider.
Hun mener dette gapet er viktig å fylle fordi tidlig
støtte og tilrettelegging er viktig for senere utvikling og funksjon hos barn
på autismespekteret.
Også ADHD-diagnoser er vanligere blant barn av foreldre
med lav inntekt. FHI finner videre at forekomsten av ADHD-diagnoser er betydelig
lavere blant barn av to utenlandsfødte foreldre enn blant barn av norskfødte
foreldre, og lavest blant barn av foreldre med bakgrunn fra Asia og Afrika.
FHIs forskere mener vi trenger mer kunnskap om hvordan
foreldrenes innvandringsbakgrunn henger sammen med bruk av helsetjenester.
Flere tall:
I perioden 2010-2022 var det 89.371 barn og unge i
alderen 2-30 år som fikk en ADHD-diagnose. Det tilsvarer 4,75 prosent av
befolkningen i aldersgruppen. I samme periode fikk 29.765 barn og unge en
autismediagnose, som tilsvarer 1,6 prosent av befolkningen. Andelen som har fått
en diagnose øker med alderen ettersom mange fikk diagnosen først i
ungdomsalder eller senere. Blant unge voksne (18-30 år) hadde 6,1 prosent fått
en ADHD-diagnose, og 1,8 prosent hadde fått en autismediagnose.
(Kilde: fhi.no)
Geografiske forskjeller
I perioden 2010-2022 var det store variasjoner mellom fylkene i årlige nye
diagnoser for både ADHD og autisme blant barn og ungdom,
opplyser FHI.
– En nasjonal retningslinje er nødvendig for å sørge for
lik tilgang til diagnose og oppfølging, uavhengig av bosted. Det er også behov
for å følge med på utviklingen over tid for å forbedre planlegging og
ressurssetting av tjenestene, sier Havdahl til fhi.no.