Antall autismediagnoser har økt betydelig i løpet av det siste tiåret.

Markant økning i autismediagnoser blant barnehagebarn

Fra 2010 til 2022 var det en firedobling av autismediagnoser blant gutter og en femdobling blant jenter mellom to og fem år, viser ny rapport fra FHI.

Publisert Sist oppdatert

Folkehelseinstituttet (FHI) har sett nærmere på utviklingen i nevroutviklingsdiagnoser hos barn og unge fra 2010 til 2024. De finner at antall diagnoser for både autisme og ADHD har økt betydelig i løpet av det siste tiåret.

«For autismediagnoser har økningen vært gradvis gjennom de siste ti årene. For ADHD har det vært en markant økning gjennom pandemien, spesielt blant jenter» skriver instituttet på sine nettsider.

Det understrekes at man har begrenset forståelse av hva som har drevet økningen i disse diagnosene, men at årsakene er sammensatte og varierer med kjønn, alder og sosioøkonomiske forhold.

Les rapporten her.

Mangedobling blant de minste barna

En særlig stor økning i autismediagnoser finner man blant barn under skolealder. Tallene viser en firedobling av diagnoser blant gutter og en femdobling blant jenter mellom to og fem år, fra 2010 til 2022.

Økningen i autismediagnoser blant små barn er knyttet til sosiale ulikheter, både når det gjelder foreldrenes inntektsnivå og innvandringsbakgrunn, opplyser FHI.

De finner at økningen er nesten dobbelt så stor blant barn av foreldre med lav inntekt, sammenlignet med barn av foreldre med høy inntekt. Fra rundt 2013 er det også en markant økning i nye autismediagnoser blant barn i barnehagealder med familiebakgrunn fra Afrika og Asia.

– Uansett hva årsakene til økningen er, viser lange ventetider på utredning og oppfølging av autisme for de yngste barna at det er et betydelig gap mellom behov og kapasitet, uttaler psykolog og forskningsleder ved FHI, Alexandra Havdahl, på instituttets nettsider.

Hun mener dette gapet er viktig å fylle fordi tidlig støtte og tilrettelegging er viktig for senere utvikling og funksjon hos barn på autismespekteret.

Også ADHD-diagnoser er vanligere blant barn av foreldre med lav inntekt. FHI finner videre at forekomsten av ADHD-diagnoser er betydelig lavere blant barn av to utenlandsfødte foreldre enn blant barn av norskfødte foreldre, og lavest blant barn av foreldre med bakgrunn fra Asia og Afrika.

FHIs forskere mener vi trenger mer kunnskap om hvordan foreldrenes innvandringsbakgrunn henger sammen med bruk av helsetjenester.

Flere tall:

I perioden 2010-2022 var det 89.371 barn og unge i alderen 2-30 år som fikk en ADHD-diagnose. Det tilsvarer 4,75 prosent av befolkningen i aldersgruppen. I samme periode fikk 29.765 barn og unge en autismediagnose, som tilsvarer 1,6 prosent av befolkningen. Andelen som har fått en diagnose øker med alderen ettersom mange fikk diagnosen først i ungdomsalder eller senere. Blant unge voksne (18-30 år) hadde 6,1 prosent fått en ADHD-diagnose, og 1,8 prosent hadde fått en autismediagnose.

(Kilde: fhi.no)

Geografiske forskjeller

I perioden 2010-2022 var det store variasjoner mellom fylkene i årlige nye diagnoser for både ADHD og autisme blant barn og ungdom, opplyser FHI.

– En nasjonal retningslinje er nødvendig for å sørge for lik tilgang til diagnose og oppfølging, uavhengig av bosted. Det er også behov for å følge med på utviklingen over tid for å forbedre planlegging og ressurssetting av tjenestene, sier Havdahl til fhi.no.

Powered by Labrador CMS