Tilrettelegging av praksis i arbeidsplassbasert utdanning – en nødvendig endring

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Nylig lanserte regjeringen en strategi for å øke rekrutteringen til lærerutdanningene i perioden 2024-2030. Som studenter på arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) er vi glade for at regjeringen setter søkelys på utdanningen, og ønsker å videreføre ordningen.

I dette innlegget ønsker vi å ta opp diskusjonen angående praksisperioden i vår utdanning. Vi mener det er behov for tilrettelegging og oppdatering.

Det står skrevet i rammeplanen for barnehagelærerutdanningen at alle studenter skal ha 100 dager praksis i løpet av studiet. Dette gir ikke den enkelte utdanningsinstitusjon tillitt eller spillerom til å utvikle et program som er tilrettelagt for studenter med arbeidserfaring. Vi mener rammeplanen burde endres slik at den enkelte kompetente utdanningsinstitusjon står friere til å forme innholdet i utdanningsløpet.

Vi mener det for eksempel ville være gjensidig gunstig å redusere antall praksisdager for ABLU-studenter. Praksisen er en viktig del av utdanningen, og vi ser absolutt fordelen av å komme ut i andre barnehager og observere. Men vi stiller oss undrende til om det er hensiktsmessig at praksisløpet skal være det samme for ABLU-studenter som for ungdommene som kommer rett fra videregående og aldri har satt sin fot i en barnehage før.

Et av kravene for å komme inn på studiet er å ha minimum 40 prosent fast stilling i en barnehage. De fleste jobber også mer enn dette. Det vil si at i løpet av studieløpet har alle ABLU-studenter minimum 368 arbeidsdager i barnehagen utenom praksis. For å komme inn på studiet er det også et krav om at egen barnehage må inngå en avtale med en høyskole eller et universitet om å tilrettelegge for studenten sitt studieløp. Vi tror at å redusere lengden på praksis ikke vil føre til lavere kvalitet, men heller legge til rette for at vi kan gjennomføre flere oppgaver på egen arbeidsplass.

Å være borte fra vår egen barnehage i flere uker i strekk er ikke bare en logistisk utfordring, det påvirker også kontinuiteten og kvaliteten på vår barnehages drift. I tillegg er det økonomisk utfordrende å ta ulønnet praksis over så lang tid. Med økonomisk utfordrende mener vi at det vil være et stort tap på inntekt under praksisperioden. Dette er en betydelig hindring for mange. Vi mener at en reduksjon i praksisperioden vil være mer realistisk og bærekraftig for både studenter og barnehager.

Å investere i fremtidens barnehagelærere er avgjørende for å sikre en høy standard i barnehagene, som igjen øker barnas trivsel og utvikling. En måte å gjøre dette på kan være å gi økonomisk støtte og andre fordeler til barnehager som tar imot ABLU-studenter. Denne støtten kan bidra til å kompensere for eventuelle økonomiske tap studentene har, den kan også bidra til å redusere vikarbruken og tapt arbeidskraft som egen barnehage måtte ha.

Som ABLU-studenter får vi ikke bare økt kunnskap selv, men vi er også med på å øke kompetansen i barnehagen vi jobber i. Det er positivt for både oss og barnehagene, for regjeringen og for barna. Ved å endre på dagens regelverk og gjennomføringen av praksis vil enda flere få muligheten til å utdanne seg til barnehagelærere.