DEBATT

– Praksis er til vanlig spennende og lærerikt. Men nå midt i en pandemi kan det også føles utrygt, skriver Silje Dyvik.
– Praksis er til vanlig spennende og lærerikt. Men nå midt i en pandemi kan det også føles utrygt, skriver Silje Dyvik.

Praksis i pandemien: «100 dager er 100 dager, og ikke et minutt mindre»

– Vil jeg klare å gjennomføre praksis i barnehage midt i en pandemi - uten fravær, spør denne studenten.

Publisert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Høsten er over og vinteren er her. Vi som jobber i barnehage vet hva denne tiden innebærer, med omgangssyke, forkjølelse, influensa, vannkopper og så videre.

Samtidig skal flere studenter gjennomføre den pålagte praksisen sin ute i Norges barnehager.

Utrygg praksisperiode

Praksis er til vanlig spennende og lærerikt. Men nå midt i en pandemi kan det også føles utrygt.

For min del fikk jeg virkelig kjenne på stresset og ubehaget med å ha et krav om 100 prosent tilstedeværelse i praksisen midt i pandemien: Jeg fikk både forkjølelsessymptomer og øyebetennelse i løpet av første uka. Med litt smertestillende, saltvann og negative hurtigtester klarte jeg å presse meg gjennom første uka. Så kom uke nummer to, barna ble forkjøla, disse måtte også testes før de kunne sendes på skolen. Da må en få fatt i hurtigtester, og de vokser ikke på trær lengre.

Praksisen fikk jeg fullført, heldigvis uten verken smitte eller fravær.

Men tankene mine var hele tiden på: Er vi smittet nå? Er det smitte på skolen barna går på? Hva om vi må i karantene? Hva om jeg må være hjemme på grunn av symptomene mine som fortsatt er der?

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Silje Dyvik er ABLU-student - og spent på om hun kommer seg gjennom praksisperioden uten fravær.</span>
Silje Dyvik er ABLU-student - og spent på om hun kommer seg gjennom praksisperioden uten fravær.

Det er jo det myndighetene ønsker, at folk med symptomer skal holde seg hjemme. Men hva skal en gjøre med et eventuelt fravær? Ifølge skolen kan fravær på inntil tre dager tas igjen i løpet av praksisperioden, så skulle en ha en dag eller to borte så løser det seg ganske greit. Men hva om en er så uheldig å ha mer enn tre dager, eller maksimalt uheldig og få en positiv koronatest? Får en ikke da bestått praksis?

Eller kan det regnes som «forhold utanfor studenten sin kontroll som gjer det sterkt urimeleg å krevje at studenten gjennomfører ein eller fleire dagar av praksisperioden»?

For hva skal en egentlig gjøre når en står i denne situasjonen? Gå i mot myndighetenes råd- eller følge rådene og i verste fall ikke få godkjent praksis?

Krysser alt vi har

Jeg har snakket med medstudenter som krysser alt de har for at de går klar av all smitten som florerer rundt i barnehagene nå.

En ting er et virus som en kan kjempe seg gjennom. En kan i ytterste konsekvens ende opp med studenter som ikke melder fra om symptomer, som later som ingenting, fordi de ikke har sjans til å utsette praksisdager.

Jeg er innforstått med at en skal etterstrebe 100 prosent oppmøte i praksis ved skolen jeg går på. I løpet av mine til nå fem praksisperioder har jeg heller ikke hatt en eneste fraværsdag. Men nå begynner flaksen min å gå tom.

En ting er egen sykdom, men på toppen av det hele er de aller fleste i min situasjon foreldre. Noen aleneforeldre, andre med partnere med samfunnskritiske jobber. Eller har partnere med andre utfordringer, som for eksempel sykdom.

Men i disse tre ukene er det jo tross alt en ting som trumfer alt annet: At mor skal ha 100 prosent oppmøte i praksis!

Kan ikke være hjemme

Enten en liker det eller ei, er vi fremdeles midt oppi en pandemi. Samfunnet har nå høyere smittetrykk enn noen gang, og restriksjonene er i ferd med å strammes til. Med hoste og andre forkjølelsessymptomer oppfordres jeg til å holde meg hjemme.

Men jeg kan ikke – jeg har praksis!

Så lenge hurtigtesten er negativ kan en alltids bite tennene sammen og komme seg gjennom dagene ved hjelp av litt Paracet og halspastiller. Det vil dog alltid ligge og gnage litt i bakhodet: «Hvor mange har jeg potensielt smittet i dag?»

Til slutt finner jeg det litt ironisk at i en klasse med studenter, der de fleste er i alderen 30-35 pluss, som har jobbet i barnehage i 5-10-25 år, kan en være borte en viss prosentandel av selve undervisningen. Den delen av studiet vi har minst erfaring med, og absolutt har størst utbytte av. Mens den praktiske delen, som de aller fleste av oss allerede har barnehagesekken proppfull av, der står vi igjen med «100 dager er 100 dager, og ikke et minutt mindre.»

Jeg fikk fullført denne gang, men er jeg like heldig neste praksisperiode?

Powered by Labrador CMS