DEBATT

Bente Seierstad skriver om et finansieringssystem som oppleves både urettferdig og upresist.

«Et finansieringssystem som splitter en hel sektor»

Tilskuddsordningen og finansieringssystemet til private barnehager i Norge har vært et omstridt tema siden ordningen ble innført i 2011, skriver artikkelforfatteren.

Publisert

Kunnskapsdepartementet er fra november 2018 i gang med et omfattende arbeid om å se nærmere på finansieringssystemet.

Debatten om tilskuddet og finansieringen av den private barnehagesektoren har til nå vært splittende for alle parter. Tilskuddsmodellen er roten til debatten som segregerer sektoren. Det er helt avgjørende for sektoren i sin helhet at det blir en vesentlig endring av modellen. Tilskuddsmodellen må bli enklere og mindre sårbar. Det må arbeides for at alle kommuner og private barnehager har like vilkår og at barna i barnehagene ikke blir forskjellsbehandlet på tvers av kommunegrensene.

Engasjement i Larvik

21 private barnehager i Larvik (både kommersielle og ideelle) har engasjert seg i det økonomiske beregningsgrunnlaget i flere omganger i flere år, og har på den måten bidratt til å oppdage feil i tilskuddet som har vært svært utslagsgivende.

Det de private barnehagene har sett, er at det har vært en utfordring for kommunen å bekrefte at beregningsgrunnlaget er fullstendig. Slik tilskuddsordningen er innrettet, har kommunene faktisk et mulig incentiv til å føre minst mulig opp i sitt regnskap på sine kommunale barnehager. Dette fordi hver krone kommunen fører på funksjonene for barnehager vil øke utbetalingene til private barnehager. Det gir i så fall en økt risiko for at utgifter til barnehager føres på andre funksjoner. Med det resultat at «kommunen sparer på tilskuddet til private barnehager».

I september 2018 engasjerte de private barnehagene i Larvik BDO ved Morten Thuve og Frode Hogstad til å gjennomgå tilskuddsberegningen, samt å se på tilskuddsmodellen i sin helhet.

Notatet er nedslående.

Ikke på bakgrunn av Larvik kommunes utarbeidelse av tilskuddet, men hvordan tilskuddsregelverket er avhengig av at de personene som faktisk utarbeider tilskuddet konkret, tar de riktige beslutningene. Dette gjør tilskuddsmodellen svært sårbar. Tilskuddsberegningen er lite transparent og etterprøvbar. Som igjen gjør det helt nødvendig at hver og en enkelt privat barnehage må skaffe seg ressurser med høy kompetanse på feltet, for å kvalitetssikre grunnlaget i beregningene.

Komplisert, og praktiseres ulikt

Etter «revisjonen» av tilskuddet til de private barnehager i Larvik kommune har kommunen vært en pådriver for å få på plass et forpliktene samarbeid med de private barnehagene.

Det er bred enighet mellom kommunen og de private barnehagene om at dagens regelverk for beregning av tilskudd til de private barnehagene er komplisert og det erkjennes fra kommunens side at regelverket praktiseres i viss grad ulikt i kommunene. De private barnehagene og kommunen mener at tilskuddet bør kvalitetssikres av ekstern aktør før beregningen og tilskuddsvedtaket til den enkelte private barnehage fattes av kommunen. Larvik er i så måte en foregangskommune når det gjelder å ta tilskuddsmodellen og de private barnehagene på alvor for å løse utfordringene med tilskuddsmodellen.

En av konsekvensen av nåværende tilskuddsmodell er at det sitter tusenvis av mennesker ute i det ganske land og bruker ressurser på et regelverk, som kunne vært løst på en mer forutsigbar måte. 

Er det dette Statsråden mener med effektivisering og avbyråkratisering? Hvordan kan finansieringsordningen til de private barnehagene sørge for en likeverdig, etterprøvbar og mindre sårbar tilskuddsmodell?

Ny finansieringsmodell er helt nødvendig for å samle sektoren og sikre fornyet tillit til hverandre.  

Powered by Labrador CMS