– Hvordan arbeider man med å fremme fellesskap i alle slags hverdagssituasjoner? spør Eva Johansson som er professor emerita ved UiS.
– Hvordan arbeider man med å fremme fellesskap i alle slags hverdagssituasjoner? spør Eva Johansson som er professor emerita ved UiS.

– Tilhørighet kan ikke tas for gitt

Vi må sørge for at barna får ta del i ulike typer fellesskap i barnehagen som gir dem rike og varierte erfaringer med det å høre til, mener forskerne Yngve Rosell og Eva Johansson.

Publisert Sist oppdatert

– Det er et mangfold av felleskap i barnehagen. De skifter hele veien, men noen er mer konstante enn andre, sier Yngve Rosell. Sammen med Eva Johansson har han forsket på hva slags fellesskap barn skaper sammen i barnehagen.

Studien som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Sustainability, er en del av forskningsprosjektet Politics of belonging: Promoting children’s inclusion in educational settings across borders.

Prosjektet er støttet av NordForsk og er et samarbeid mellom forskere fra Norge, Finland, Sverige, Island og Nederland. Forskerne undersøker blant annet hvordan barn, ansatte og foreldre i barnehage og skole opplever, tolker og skaper tilhørighet. De ser også nærmere på hvilke handlinger som fremmer tilhørighet uavhengig av barns ulike bakgrunner og individuelle behov.

Målet er å få mer kunnskap om hvordan man kan fremme inkludering og styrke barns tilhørighet i barnehage og skole.

– Tilhørighet er et grunnleggende behov hos mennesker. I dette prosjektet har vi fokus på tilhørighet til fellesskapet og vi beskriver det som en følelse av å være «hjemme» – en følelse av trygghet, sier Rosell som er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Indentifiserte tre typer fellesskap

I forbindelse med denne delstudien har Rosell og Johansson analysert 134 videoobservasjoner av ulike interaksjoner mellom barn i perioder for frilek. Dataene er samlet inn i én norsk barnehage og barna som deltok i studien var i fire-femårsalderen. Interaksjonene varte fra tre til 31 minutter og besto av grupper på to til ti barn som samlet seg om en aktivitet.

– Vi har sett på hva slags ulike fellesskap barna skaper sammen i barnehagen. Hvordan ser de ut? Hva er de bygget opp av? Hva holder barna på med og hva er viktig og interessant for dem i disse fellesskapene? forteller Eva Johansson som er professor emerita ved UiS.

Forskerne forsøkte også å identifisere forutsetninger for å få tilgang til ulike fellesskap, blant annet hvilke verdier og normer som påvirket eller ble brukt som strategier for å komme inn i ulike fellesskap og hva slags forhandlinger som foregikk mellom barna.

– Vi identifiserte tre typer fellesskap: Emosjonelt nære fellesskap, fellesskap som bygger på forhandlinger og en slags maktkamp, og fellesskap som bygger på åpne grenser og glede, sier Johansson.

– Det finnes flere typer fellesskap i barnehagen enn det vi har identifisert, men disse tre gikk igjen i datamaterialet vårt, forklarer hun.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Yngve Rosell er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger (UiS).</span>
Yngve Rosell er førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger (UiS).

– Kan oppleves veldig forskjellig

De tre typene fellesskap som omtales i studien illustrerer hvordan fellesskap kan ha ulik dynamikk og oppleves veldig forskjellig, påpeker forskerne.

– De emosjonelt nære fellesskapene kjennetegnes av at barna har en nær relasjon som strekker seg over tid og sted. Verdier som tillit, likestilling og omsorg for hverandre er sentrale i denne typen fellesskap. Vi så også flere eksempler på at slike tette fellesskap ikke alltid er åpne for andre barn som ønsker å være med, sier Johansson.

I forskningsartikkelen beskriver hun og Rosell en situasjon der to barn som har en nær vennskapsrelasjon leker at de skal på skolen. Et tredje barn spør etter hvert om å få være med på leken, men blir avvist av de to andre som sitter tett inntil hverandre og er veldig opptatt av leken sin.

– Den andre typen fellesskap vi har identifisert bygger mer på forhandlinger om å få høre til i fellesskapet og hvilke regler som skal gjelde. Her er det ikke et tydelig felles «vi» som holder fellesskapet sammen. De individuelle grensene er mye sterkere og da blir det mer en individuell kamp om posisjoner. Denne typen fellesskap kan gjerne oppstå når barn samler seg om en spontan aktivitet, og de varer ofte i kun en kort periode, sier Johansson.

Forskerne trekker frem et eksempel der en gruppe barn holder på med en aktivitet som går ut på å klatre opp i ribbeveggen og hoppe ned på en madrass. Det blir fort diskusjon rundt reglene i leken; hvordan man skal hoppe, og barna beskylder hverandre for å snike i køen.

– Viktige på ulike måter

– Den tredje typen fellesskap bygger på gledesfylte delte opplevelser, flyt og åpne grenser. Vi har beskrevet denne typen fellesskap litt som en karusell som barna kan hoppe av og på uten at opplevelsen og gleden av å være med forsvinner for de andre deltakerne. Denne typen fellesskap kan være både kortvarige og langvarige, sier Yngve Rosell.

I forskningsartikkelen beskriver han og Johansson hvordan en gruppe barn leker «gulvet er lava», og løper rundt på madrasser uten å være nær gulvet. Det oppstår et fellesskap rundt denne leken som bygger på løse grenser og instruksjoner for hvordan aktiviteten skal gjennomføres. Det er lett å bli med og det ser ut til at det er opplevelsen av glede som står i fokus hos barna, snarere enn selve aktiviteten eller reglene for hvordan den skal gjennomføres.

– Vi tror at disse tre typene fellesskap kan være viktige på litt ulike måter. Et nært fellesskap kan gi barn erfaringer med å være nær noen, stole på noen og med å forsvare hverandre. Et fellesskap som bygger på åpne grenser og glede kan gi rom for opplevelser av et felles «vi» og samtidig mulighet til å ta egne initiativ og påvirke fellesskapet. I fellesskap som bygger på forhandlinger og en slags maktkamp, kan barn få erfaringer med å forhandle og uttrykke seg, og med å forholde seg til konflikter. Det forutsetter at barna får hjelp av en voksen til å håndtere konfliktene, sier Johansson.

Hvilke erfaringer får barna?

De to forskerne mener at barnehageansatte bør reflektere over hva slags erfaringer barna får med felleskap i barnehagen.

– Det er viktig å være bevisst på at barn som deltar i ulike typer fellesskap også får ulike erfaringer og opplevelser av å høre til. Hva slags erfaringer får barna i barnehagen deres? Det kan være noen barn som har mange opplevelser med fellesskap som bygger på en kamp om posisjoner, andre kan ha mange opplevelser med felleskap bygget på tette relasjoner, sier Rosell.

– I arbeidet med å identifisere hva slags erfaringer barna får med felleskap kan man for eksempel bruke de tre fellesskapene som er nevnt over som utgangspunkt. Det finnes sikkert også flere typer fellesskap i barnehagen. Hva har barna å identifisere seg med i de ulike fellesskapene og hvilke verdier ser ut til å være viktige? Finner man at det er mange fellesskap som i stor grad bygger på kamp om posisjoner eller at det er enkelte barn som oftere er involvert i slike fellesskap enn andre, kan det være et signal om at man bør gjøre noen endringer slik at man sørger for at barna får ta del i ulike fellesskap, legger Johansson til.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Eva Johansson som er professor emerita ved UiS. </span>
Eva Johansson som er professor emerita ved UiS.

Kan ikke tas for gitt

Johansson og Rosell mener studien viser at tilhørighet ikke kan tas for gitt.

– Flere tidligere studier har funnet at arbeidet med tilhørighet i barnehagen ofte er intuitivt og oppstår her-og-nå. Det kan være lett å tenke at det oppstår fellesskap bare barn kommer sammen. Vårt budskap er at slik er det ikke. Det må målrettet arbeid til, sier Johansson.

Man kan heller ikke ta for gitt at barns deltakelse i et fellesskap alltid fører til eller er bygget på tilhørighet, mener de to forskerne.

Barn skaper et mangfold av fellesskap basert på dynamikken mellom individuelle og kollektive behov og mulighetene situasjonen byr på med tanke på rom, objekter, struktur/organisering og støtte fra ansatte. Noen ganger fremstår barns tilhørighet som sterk og stabil. Andre ganger er følelsen av «å være hjemme» fraværende, påpeker Rosell og Johansson i forskningsartikkelen.

Utfordringen for de ansatte er å skape og støtte fellesskap som gir barna rike og varierte erfaringer med det å høre til, påpeker de.

– Hva gjør man under måltidene eller når man sitter ved bordet og perler? Hvordan arbeider man med å fremme fellesskap i alle slags hverdagssituasjoner? Vi vet det er en hjertesak for de ansatte i barnehagen at alle barn skal føle tilhørighet, men vi mener at man kan jobbe mer systematisk for å oppnå dette. Observasjon og praksisfortellinger kan være nyttige verktøy i dette arbeidet, men vi forstår også at hverdagen kan være hektisk og at det derfor kan være utfordrende å sette av tid til observasjon, sier Johansson.

– Et relasjonelt spørsmål

– Gjennom å se på hvilke typer felleskap barna inngår i kan man få større bevissthet rundt grensearbeid, inkludering og ekskludering, sier Rosell.

Med grensearbeid mener Rosell og Johansson det arbeidet barna gjør for å forsvare og bevare sine fellesskap og tydeliggjøre grensene for hvem som er innenfor/utenfor og hvorfor.

– Hvis man forstår ekskludering på bakgrunn av at barna forsvarer noe de er opptatt av, så blir det ikke et spørsmål om barns personlige egenskaper. De forsvarer noe som er viktig for dem – det fellesskapet de er en del av – og der er det ikke alltid plass til alle. Det betyr selvfølgelig ikke at man skal akseptere at barn blir ekskludert, men det handler om å se på dette som et relasjonelt spørsmål, et spørsmål om samspill og det som er viktig for barn, nemlig å ha et fellesskap å være med i. Og så må man hjelpe barna til å forstå at det å være del av et fellesskap er viktig for alle barn, og gå inn og hjelpe og støtte dem inn i ulike fellesskap, sier Johansson.

Om «Politics of belonging»:

  • Forskningsprosjektet Politics of belonging: Promoting children’s inclusion in educational settings across borders, startet opp i 2018 og varte ut 2020.
  • Forskere fra Norge, Finland, Sverige, Island og Nederland deltar i prosjektet som er støttet av Nordforsk.
  • Prosjektet undersøker hvordan tilhørighet skapes i barnehager og skoler, og hva som påvirker barns mulighet til å oppleve og få delta i ulike fellesskap i de ulike landene.
  • Det overordnede målet er å få mer kunnskap om hvordan man kan fremme barns og elevers inkludering og styrke deres tilhørighet i barnehage og skole, og slik også forebygge ekskludering.
  • I prosjektet deltar forskere, pedagoger, andre profesjonsgrupper, foreldre og barn i barnehager og grunnskole. (I Norge har forskerne kun sett på barnehage.)
  • Tre norske barnehager har deltatt i prosjektet.
  • Forskerne har observert samspillet mellom barn og mellom ansatte og barn. De har gjort gruppeintervjuer med de ansatte i begynnelsen og slutten av prosjektet, og intervjuet barn og foreldrene deres. Det er også gjennomført to store spørreundersøkelser, en blant ansatte og en blant foreldre i alle fem deltakerland. I tillegg er det gjennomført flere mindre delstudier i hvert land. (Kilde: uis.no)
Powered by Labrador CMS