Anne Lindboe og Private barnehagers landsforbund frykter konsekvensene av at regjeringen vil kutte i støtte til bemanningsnormen.

PBL: – I verste fall er det mange barnehager som risikerer å få en trang situasjon

PBL er ikke enige i regjeringens regnestykke, og frykter at flere barnehager kan få en trangere situasjon.

Publisert

Mandag la finansminister Siv Jensen (Frp) fram statsbudsjettet for 2020. Her fremgår det blant annet at regjeringen vil trappe ned overgangsordningen for bemanningsnormen i barnehage.

Regjeringen foreslår å trappe ned overgangsordningen med tilskuddet til bemanningsnormen i barnehagen i 2020. Det er satt av 111,2 millioner kroner på posten i 2020.

Regjeringen skriver at det har vært en stor reduksjon i tallet på kommuner som ikke oppfyller bemanningsnormen i kommunale barnehager. Siden driftstilskuddet til private barnehager baserer seg på kostnader to år før tilskuddsåret, vil driftstilskuddet for 2020 bli basert på kommunale regnskapstall fra 2018.

– Økningen i tallet på kommuner som innfrir bemanningsnormen, vil derfor redusere behovet for ekstra kompensasjon for private barnehager i 2020, siden kommunenes bemanning i 2018 vil bli reflektert i det ordinære driftstilskuddet til private barnehager, heter det.

Tilskuddsordningen er i 2020 inne i sitt siste år, og departementet mener det er fornuftig å gradvis redusere tilskuddet for 2020, før utfasingen i 2021. Departementet foreslår at tilskuddet i 2020 bare går til små private barnehager.

Frykter for konsekvensene

– Vi stiller oss tvilende til tallene som departementet legger til grunn.

Det sier Anne Lindboe, hun er administrerende direktør i Private Barnehagers Landsforbund (PBL).

– Regjeringen forutsetter i sine beregninger at alle kommunale barnehager som oppfylte normen i 2018, gjorde det fra 1. januar. Men kravene trådte ikke i kraft før 1. august, så det kan godt være at mange av de kommunale barnehagene ikke oppfylte normen før slutten av året, sier hun.

Og siden de private barnehagene får tilskudd basert på kommunens totale kostnadsnivå, så vil det i prinsippet bety lite for de private barnehagene at de kommunale barnehagene oppfylte normen i slutten av 2018, mener Lindboe.

– I verste fall er det mange barnehager som risikerer å få en trang situasjon. Man mister de ekstra tilskuddene man har fått. Barnehagene har bemannet opp ut fra en forventning om at dette skulle inndekkes. Så vi frykter at situasjonen kan bli verre i 2020. Vi mener at dette er en måte å fremstille normen som mer finansiert enn hva vi opplever at den er, sier hun.

Regjeringen åpner også for at Fylkesmannen, etter søknad fra kommunen, i særlige tilfeller kan tildele skjønnsmidler til private eller ideelle barnehager som ikke er en del av et større konsern, dersom barnehagene får økonomiske problem som følge av bemanningsnormen.

Skeptisk

Lindboe og PBL er skeptisk til denne ordningen.

– Her er det kommunene som skal søke, og vi ser ofte at kommunene legger til grunn forskjellige typer forutsetninger og har en annen realitetsoppfatning enn hva som er tilfellet. Det er ikke alltid at kommunene tar innover seg alvoret og realitetene enkelte barnehager står i. I en slik sak blir det opp til skjønn. Så det er positivt at det er en slik ordning, men vi frykter at det ikke vil sikre at de som trenger midlene kommer i en posisjon til å få dem.

– Det legges opp til at det kun er private eller ideelle barnehager som ikke er en del av et større konsern som kan få midlene, hva tenker du om det?

– Det er spesielt å forskjellsbehandle barnehager. Alle barnehager må behandles likt. Så vi er uenige at det legges opp til å ekskludere konsernbarnehager. Man må se på økonomien i hver enkelt barnehage isolert. Og realiteten er at det er mange konsernbarnehager som sliter med røde tall, og det er viktig at også disse barnehagene oppfyller normen og får den finansiert. Så vi mener at det bør være likebehandling av alle typer barnehager og barn, sier Lindboe.

Powered by Labrador CMS