26. januar gikk høringsfristen ut, og regjeringen har mottatt hele 319 innspill. Flere er negative til regjeringens forslag.
26. januar gikk høringsfristen ut, og regjeringen har mottatt hele 319 innspill. Flere er negative til regjeringens forslag.

319 har sagt sitt om regjeringens forslag om å lovfeste språkvurdering

Regjeringen vil lovfeste en plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart – nå har 319 svart på høringsforslaget.

Publisert Sist oppdatert

Forslaget fra regjeringen om å lovfeste en plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart har skapt heftig debatt de siste ukene og månedene. Plikten skal gjelde for kommunale og private barnehager, inkludert familiebarnehager. Kommunene på sin side vil få en plikt til å vurdere språket hos barn som ikke går i barnehage.

26. januar gikk høringsfristen ut, og regjeringen har mottatt hele 319 innspill. Blant svarene finner vi alt fra fagfolk og barnehager, til fagforeninger, arbeidsgiverorganisasjoner og enkeltpersoner.

Du kan lese alle høringssvarene her. (ekstern lenke)

Barnehage.no har gått gjennom noen av dem.

Fagmiljø er negativ

En rekke ansatte i Universitets- og høgskolesektoren har gitt sine tilbakemeldinger. Blant andre ansatte ved barnehagelærerutdanninga ved Universitetet i Sørøst-Norge. De støtter ikke forslaget om å innføre plikt til å vurdere barns norskkunnskaper før skolestart.

– Innføring av en vurderingsplikt av alle barn før skolestart kan føre til at den pedagogiske innsatsen i større grad brukes til å evaluere og rapportere. I en institusjon med en høy andel ufaglærte ansatte, er det bekymringsfullt at det pedagogiske personalet skal bruke mer tid borte fra barna, skriver de ansatte i sitt høringssvar.

Også ansatte ved institutt for pedagogikk, institutt for nordisk og mediefag, og institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved Universitetet i Agder har benyttet muligheten til å si sitt.

– Kartlegging er noe som skal settes i verk dersom denne første vurderingen gir grunnlag for bekymring. For det første skjer denne vurderinga allerede i barnehagene hver dag. For det andre er forskjellen mellom vurdering og kartlegging nok mer retorisk enn reell, for dersom en vil innføre en systematisk vurdering, er det vanskelig å se for seg at den ikke vil bære preg av en eller annen form for standardisert kartlegging som igjen innebærer en eller annen form for skjematisk kategorisering, heter det i deres høringssvar.

De viser videre til at barnehagelærere har god oversikt over hvilke barn som har hvilke utfordringer.

– De vet mye om barnas familiesituasjon, deres sosiale ferdigheter, vansker og mestringsopplevelser. Og de observerer barnas helhetlige utvikling over tid. Dersom de får nok tid til å være sammen med barna, kan de derfor treffe kvalifiserte beslutninger om tiltak basert på sitt faglige skjønn. Større pedagogtetthet og mindre skjemavelde er derfor en bedre strategi å utvikle best mulig språkmiljøer for landets barnehagebarn.

– Ikke barns beste

Berit Bae har også benyttet muligheten til å komme med sitt syn til departementet. Hun skriver blant annet at hun ikke kan se at man i forslaget har lagt vekt på hensynet til barnets beste, og vurdert hvilke konsekvenser forslaget kan få for barn i barnehage.

– Forslaget om en lovpålagt plikt til å vurdere barnehagebarns norskkunnskaper ved skolestart, kan ha mange negative konsekvenser, noe som kommer tydelig fram i mange av høringssvarene. For å oppsummere viktige konsekvenser: a) i en allerede presset personalsituasjon vil vurderingen ta verdifull tid bort fra samtale /samvær med barnehagelæreren; b) ensidig fokus på et område går på bekostning av en helhetlig utvikling; c) innbyr til uheldige kommunikasjonsmønstre som devaluerer morsmålet; d) forsterker forskjeller i barnehagegruppen og motvirker integrering. Disse forholdene bidrar ikke til barns beste, verken når det gjelder utvikling av språk eller andre områder, skriver Bae.

Hun skriver videre at det vil være mer fruktbart å bygge på forskning som gir et relevant kunnskapsgrunnlag for arbeide med barns språk, kommunikasjon og helhetlige utvikling.

Heller ikke Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning støtter forslaget. Rektor Else Berit Skagen skriver i høringssvaret at de er enige i at norsk språk er et viktig redskap for å klare seg i små og store sosiale og faglige fellesskap, i skole og yrkessammenheng.

– Det er gode intensjoner bak forslaget, og vi har stor forståelse for at regjeringen ønsker å løfte betydningen av barns norskkunnskaper spesielt før skolestart, samt vurderer behov for nye tiltak. Imidlertid ser vi at forslaget i sin nåværende form preges av uklarhet og kan gi rom for mange ulike fortolkninger som igjen kan virke problematiske.

Anbefaler ikke

Statped skriver i sitt høringssvar at de ikke kan anbefale at det innføres en plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart.

– Vi mener forslaget ikke er godt nok faglig begrunnet, og vil kunne føre til en uheldig ressursforskyvning fra aktivt språkarbeid til rapportering. Videre mener vi det er en svakhet med høringsnotatet at det ikke beskrives hvordan vurderingen og kartleggingen skal følges opp.

Videre skriver Statped:

– Statped er opptatt av at barn med særskilte opplæringsbehov får tilpasninger i sin hverdag i barnehagen. Dette krever kompetanse og kunnskap hos ansatte. Studier viser at det i stor grad er de voksnes tilrettelegging for et godt språkmiljø som skaper god språkutvikling. Statped mener derfor at hovedfokuset bør ligge på hvordan barnehagen kan skape et godt språkmiljø – og prioritere språkstimulerende aktiviteter for alle barn, samt ha høy kompetanse for å kunne fange opp, og følge opp, barn som trenger særskilt oppfølging.

Støtter

En av dem som støtter forslaget, er Barneombudet.

Barneombudet mener at en slik plikt vil sikre at alle barn blir vurdert før overgangen til skolen, og at de som har behov for mer hjelp får tilbud om kartlegging i samsvar med gjeldende regelverk. Reglene kan bidra til at enkeltvedtak om særskilt språkopplæring er gjort før skolestart. Vi antar også at hvor omfattende vurderingen er vil tilpasses det enkelte barnet.

– Samtidig vil vi understreke at lovfesting av denne plikten ikke må føre til en «vente og se-holdning» som gjør at barn ikke får hjelpen de har rett til mens de går i barnehagen. Her ber vi om at det gis tydelig veiledning til barnehagene og kommunen som barnehagemyndighet om sammenhengen mellom de ulike reglene, heter det i Barneombudets høringssvar.

Mens Barneombudet støtter forslaget, går Redd Barna mot.

– Man bør heller jobbe for å styrke barnehagens språkmiljø ytterligere så barnehageansatte kan støtte barn som lærer to eller flere språk, framfor å pålegge barnehagene å vurdere barnehagebarns norskkunnskaper for så å registrere resultatene. Dette kan gjøres ved å styrke og bedre barnehageutdanningen, og videre- og etterutdanningen for barnehagelærere, skriver Redd Barna.

Kommunesektoren negativ

KS går også mot regjeringens forslag. De mener at det vil være mer hensiktsmessig å benytte andre nasjonale virkemidler enn en lovfestet vurderingsplikt.

– Ved å samle og styrke finansieringen av nasjonale tiltak som skal bidra til økt rekruttering og tidlig barnehagedeltakelse blant minoritetsspråklige barn og tiltak for å styrke deres norskspråklige utvikling, vil kommunene og barnehagene i enda større grad enn i dag kunne iverksette tiltak for å bidra til at flest mulig barn har gode norskkunnskaper ved skolestart, skriver KS.

Oslo kommune, som er Norges største offentlige barnehageeier, går også mot forslaget.

– Oslo kommune mener forslaget strider mot norsk barnehagepedagogikk og en rammeplan som fremhever en helhetlig tilnærming til barns utvikling. Forslaget bærer preg av et skoleforberedende fokus på barns språk i barnehagealder, som etter kommunens syn kommer i konflikt med barndommens egenverdi og som kan virke mot sin hensikt, skriver kommunen i sitt høringssvar.

Positiv til intensjonen, men...

PBL (Private barnehagers landsforbund), som representerer en stor del av den private barnehagesektoren, skriver i sitt høringssvar at de er positive til intensjonen og ambisjonen om å fange opp og hjelpe barn som trenger støtte i sin språkutvikling på et så tidlig tidspunkt som mulig. Men de har etter en grundig gjennomgang av forslaget landet på at de ikke støtter forslaget.

Kort oppsummert begrunner PBL det med følgende:

  • Barnehagenes forpliktelser er tilstrekkelig regulert i dagens regelverk.
  • Det legges ikke frem konsekvensanalyser som gir holdepunkter for at forslaget vil føre til noen bedring for barna.
  • Formålet med vurderingen oppleves som uklar.
  • Tiltak som støtter språkutvikling må settes inn mens barna er i barnehagen slik at barn kan ta del i den viktige læringen og utvikling som skjer gjennom lek og samspill i barnehagehverdagen.

Også Utdanningsforbundet er negativ.

– Vi kan ikke se at det finnes faglig belegg for at forslaget vil bidra til å støtte de minoritetsspråklige barnehagebarnas tilegnelse av det norske språket. Vi mener at forslaget kan bidra til å svekke arbeidet med å skape gode språkmiljøer i barnehagen, skriver fagforeningen i sitt høringssvar.

Språkrådet bekymret

Språkrådet har også kommet på banen i høringsrunden. I sitt svar skriver Språkrådet at de er enig i at dette er viktig, men tar ikke stilling til om de konkrete tiltakene som beskrives i høringsnotatet, er egnet til eller nødvendige for å nå dette målet.

– Det som opptar Språkrådet, er først og fremst at lovendringene ikke skal bidra til å opprettholde det skjeve styrkeforholdet mellom norsk og de andre språkene som Norge har et spesielt ansvar for å verne og fremme: norsk tegnspråk, samiske språk, kvensk, romani og romanes.

– Språkrådet frykter at den vekten som i endringsforslaget legges på norskkunnskaper, vil svekke stillingen til andre morsmål i barnehagen, særlig kvensk, romani og romanes. Med tanke på overgangen til skolen bør vekten heller legges på den samlede språkkompetansen til et barn.

Språkrådet skriver også at ensidig vekt på vurdering av norskkompetansen kan svekke det språkmangfoldet som vektlegges i rammeplanen. Språkrådet mener også at flerspråklighet styrker norskkompetansen.

Powered by Labrador CMS