DEBATT

– Det er ikke lovfestet plikt om vurdering som trengs. For å sørge for at alle barn blir inkludert i samtaler, lek og samvær og på den måten lærer språk trenger vi bedre bemanning, skriver artikkelforfatteren.
– Det er ikke lovfestet plikt om vurdering som trengs. For å sørge for at alle barn blir inkludert i samtaler, lek og samvær og på den måten lærer språk trenger vi bedre bemanning, skriver artikkelforfatteren.

En fortelling om å være ny i barnehagen i et nytt land

Denne kronikken er et svar på forslaget om å endre barnehageloven og innføre plikt til å vurdere barns norskkunnskaper før skolestart.

Publisert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Se for deg følgende scenario: En fireåring er akkurat kommet til Norge og skal starte i barnehage. Hun heter Amalia. Hun kan ikke norsk og hun har aldri sett snø.

Der hun kom fra, hadde hun for lengst begynt å lære seg bokstaver. Allerede når de er tre år begynner etiopiske barn på skolen. Amalia er kjempedyktig i sitt morsmål, men det er ikke til bruk nå.

Er alt hun har lært forgjeves? Hvordan skal personalet bli kjent med Amalia? Hvordan kan Amalia oppleve mestringsfølelse? Hvordan kan vi ta vare på Amalias identitet i det nye felleskapet? Hvordan skal Amalia «medvirke i egen hverdag og utvikle tillit til deltakelse i samfunnet»?

Kan påvirke utviklingen direkte

Å starte i en ny barnehage der barn ikke kan språket eller har noen venner byr på mange utfordringer og kan påvirke barnets personlige, sosiale, emosjonelle, språklige og kognitive utvikling direkte.

Amalias første måneder i barnehagen (i en 1-5 års avdeling) var preget av misforståelser og alenetid. Konfliktene braket løs med jevnaldrende, og leksituasjonene var veldig skjøre. Som et resultat valgte hun å leke med betydelig yngre barn og ble sjelden invitert til lek av de større barna.

I akademisk sjargong kan det sies at Amalia hadde havnet i «det doble dilemma»: For å lære seg et nytt språk måtte Amalia delta sosialt og leke med barn som mestrer målspråket, men fordi hun ikke hadde språket ble det vanskelig å bli akseptert i gruppa. Hun hadde låst seg i en ond sirkel og strevde med å delta i felleskapet.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Inês Pato Anacleto er barnehagelærer og masterstudent ved Oslo Met.</span>
Inês Pato Anacleto er barnehagelærer og masterstudent ved Oslo Met.

På leting etter måter å inkludere Amalias morsmål, fant jeg mye støtte hos Linguistically Appropriate Practice (heretter LAP) - en praktisk veiledning for å jobbe med unge innvandrerbarn. LAP ser på innvandrerbarn som fremvoksende tospråklige – og ikke lærlinger av et nytt språk. LAP er opptatt av å fremme tospråklighet, og vil ikke bare anerkjenne betydningen av språket som snakkes hjemmet, men vil bringe det inn i barnehagen. Med denne nye arbeidsmåten, har LAP ambisiøse mål som å redusere språktap, hjelpe barn å forstå og godta språklig mangfold, samt å gjenkjenne bruk av hjemmets språk.

Det er mange studier som støtter teorien om at utviklingen av morsmålet gir et godt grunnlag for andrespråklæring. Vygotsky var tidlig ute med å vise til påvirkningsforholdet mellom morsmål og andrespråk. Cummins tok det videre i sin dual-isfjell-modell for flerspråklighet – modellen illustrerer hvordan språkene ikke konkurrerer med hverandre, men heller bidrar til å utvikle hverandre gjensidig (ibid:174).

Språkene støtter hverandre gjennom språklig overføring - det som er blitt lært innenfor det ene språket, kan overføres og brukes i det andre. Med andre ord, mange erfaringer og begrepsforståelser barn har gjort seg tidligere på morsmålet trenger kun nye «merkelapper» – fordi innholdet behersker de allerede.

Språk, identitet og tilhørighet

Språk er sterkt knyttet til identitet. Morsmål kan ha betydning for flerspråklige barns sosialisering og identitetsutvikling. Når de ulike språkene og barnas kulturelle bakgrunn verdsettes, støttes også barnets identitet. Oppmerksomheten som vies til morsmål kan forstås som en form for anerkjennelse, eller fornektelse av den man er og sin bakgrunn.

Ved hjelp av foreldrene til Amalia tok vi med inn hennes favorittsang på amharisk. Etter hvert ble den sunget i hver morgensamling og i andre situasjoner.

Å leke på morsmålet er en ypperlig mulighet for barnet til å vise seg kompetent overfor andre barn, og at det kan fungere som en pause i en hverdag der barnet hele tiden må anstrenge seg for å bruke et språk det ikke kan så godt. Å kunne synge på amharisk hver dag på samling så ut som å ha samme effekt på Amalia, da hun fikk anledningen til å være den som kan og vet. Hun tok eierskap på sangen. Dette ble særlig synlig på den måten hun rettet uttalen vår, både i sangen, og i de setningene vi lærte oss på amharisk.

Endelig fikk Amalia briljere foran de andre barna.

Involverte foreldrene

Foreldrene ble også involvert i å fylle ut et språkdiagram med ord og korte setninger på amharisk. På listen kunne man lese: Hei; Jeg liker deg; Prosit; Unnskyld. Skal vi leke? Listen ble brukt av personalet daglig og i forskjellige situasjoner. Den ledet ofte til smil, latter og ble en god måte å initiere kommunikasjon med Amalia.

Læring av ord på amharisk lagde rom for morsomme og, noen ganger betydningsfulle situasjoner:

En dag da jeg skulle hjem, kom Amalia til meg til for å gi meg en klem. Jeg gikk ned på knærne og mens vi klemte, hvisket hun ወድጄዋለሁ (Jeg liker deg). Jeg sa ወድጄዋለሁ tilbake. Og for den hundrede gang lo Amalia av min rare uttale og gikk tilbake til leken sin. Jammen var det godt å være meg den ettermiddagen.

Selv om prosjektet nå er ferdig, lever det sitt eget liv. Diagrammet med amhariske ord er blitt mer mangfoldig - og med andre språk som er representert i barnegruppa og personalgruppa. Det snakkes ikke bare flere språk, men det snakkes mer om språk. Den amhariske sangen ble så populær at den blir sunget nesten daglig på morgensamling - selv om Amalia ikke alltid er tilstede. Læringen av en amharisk sang var starten på en ny fase både for Amalia i felleskapet; og på et språkmiljø som fremmer harmoniske flerspråklige utvikling.

Denne fortellingen handler om Amalia som er helt ny i Norge, men kunne også vært historien til de mange barn som er født i Norge, og vokser opp med et annet morsmål enn norsk. I barnehagen kan de bli vurdert og kartlagt som om de ikke er gode nok i norsk, men det vil hjelpe lite hvis det ikke settes inn ressurser for å skape et godt inkluderende språkmiljø.

Det er ikke lovfestet plikt om vurdering som trengs. For å sørge for at alle barn blir inkludert i samtaler, lek og samvær og på den måten lærer språk trenger vi bedre bemanning.

Powered by Labrador CMS