- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Jeg har bodd i Norge i ni år, og har jobbet i flere barnehager i fem av dem.
Det å lære seg et nytt språk når man flytter til et nytt land har både sine fine og utfordrende sider. Å kunne snakke et fremmedspråk er noe jeg opplever som en berikelse, men jeg må også si at av alt det nye jeg måtte venne meg til, var å lære språket det vanskeligste.
Men å kunne språket er helt essensielt for å ha det bra i et nytt hjem.
Å forstå og bli forstått er så grunnleggende i livet, og språket er den viktigste formen for kommunikasjon.
Trenger flere verktøy
Helt personlig mener jeg det bør utvikles flere verktøy for kommunikasjon, men
språket er det grunnleggende, og noe vi kan bruke til å bygge videre.
Jeg har lært meg norsk på egen hånd, og jeg har lært på min måte: Gjennom det som var naturlig for
meg, som jeg likte å gjøre, eller var opptatt av. Mine interesser er filosofi, nye måter å se
barnas oppdragelse på og på livet generelt. Slik har jeg også bygget opp språkforståelsen. Med det har det også oppstått en norsktalende versjon av meg selv. Når man lærer seg et nytt språk skapes det samtidig en ny del av deg selv, og det er en ganske vanskelig og sårbar tid for et menneske.
Språket er knyttet til oppvekst og alle følelsene rundt det. Ordene er knyttet til følelser, til
menneskets bunn og essens.
Det var ikke noe jeg hadde ofret en tanke før jeg kom hit. Er man følsom, eller ekstra sensitiv, kan nok det å begynne å snakke et helt nytt språk i voksen alder være en stor utfordring. Ved å lære seg et nytt språk starter man på mange måter helt på nytt, og må gå gjennom alle dannelsestrinnene, nesten hele livet, på nytt igjen.
Men gjør man det, kan man også oppleve å finne glede i det.
Det mest utfordrende med et helt nytt språk kan oppstå i dagliglivet, der det kan være vanskelig å finne tid og rom til de virkelig dype og meningsfylte samtalene. Det er noe jeg har tenkt mye på: Hvor mye frustrasjon som ligger i å ikke oppleve å bli helt riktig forstått, eller at man ikke har tid nok til å svare akkurat det man mener.
Fordi det tar for lang tid å finne de riktige ordene.
Slik uttrykker du deg ikke helt som deg selv, for det du rekker er de innøvde frasene, frasene du vet blir forstått og som mottageren har tid til å høre. Samtidig tenker og reflekterer du på ditt eget morsmål, som oversatt kan skape nye uttrykk eller misforståelser. Blir det for mange slike misforståelser etterlater det en følelse av ikke å bli forstått, noe som igjen kan bidra til tunge stunder - eller til og med etter hvert påvirke både helsa og hvordan man generelt har det.
Det er ikke en liten ting.
Gode råd om forståelse
Jeg har samlet et par ting som kanskje kan bidra til forståelse for hvordan det kan oppleves å ha vokst opp i et annet land, der et annet morsmål er grunnlag for både all kommunikasjon og følelsesliv, samtidig som man bor, lever, jobber, kommuniserer,
føler, rett og slett gjør alt i det nye landet.
* Språket læres veldig individuelt, på samme måte som man er ulike av natur. Det læres gjennom det man brenner for,
er opptatt av og liker å gjøre, i ulikt tempo. Det er en individuell
prosess.
* Språket er et hjelpemiddel for å bli involvert, akseptert, inkludert og sett. Uten et godt nok utviklet språk kan man føle seg utenfor samfunnet og ikke som en del av kollektivet. Det kan ta
mange år og kan skape mange sår.
* Mange tenker og føler på morsmålet. Det betyr at det tar tid å oversette for å svare, spørre, diskutere, forstå, føle, og være den man ærlig er. Oversettelsene kommer gjerne ikke med en gang. Den som burde vente og lytte er allerede borte, noe som kan skape mye frustrasjon.
Identitet og personlighet
Språket vi har vokst opp med er en del av oss, vårt spor, vår stemme, en del av vår personlige historie. Det handler om både identitet og personlighet. Jeg pleier å si at mitt hjerte snakker
slovakisk og hjernen norsk. Men det er ikke helt sånn, selvfølgelig.
Et språk flyter begge
veier, når man har det bra og trives. Det
handler om nesten alt som skjer, ikke minst om at man har tid, følelsen av integritet og inkludering.
Selv er jeg nysgjerrig på om mitt nye språk kan bli en del av meg, om det kan bli språket jeg tenker og føler på, om stemmen kommer til å bli min i ny språklig drakt.
Språket er faktisk knyttet til alt, ikke minst til det sosiale. Er man en som liker
mer stillhet, å være mer alene, lever et rolig liv, eller ikke følger helt med
på strømningene i samfunnet, kan nok oppleve å streve.
Jeg opplever selv at språket kan sette begrensninger for mitt sosiale liv.
Derfor utvikler mange andre former for kommunikasjon, for eksempel å heller uttrykke seg skriftlig, for det hjelper dem å være seg selv.
Å kunne språket slik at forstår og kan gjøre seg forstått, handler om så mange ting og påvirker
alt i det daglige livet. Og et godt hverdagsliv er viktig for å leve godt og være helt og fullt til stede i livet.
Jeg synes dette er et viktig tema. Folk som har flyttet hit fra andre
land blir fortsatt veldig lite brukt som de ressursene de kan være for å utvikle god kommunikasjon i
et flerkulturelt arbeidsmiljø.
