– Kan være et tegn på at vi oftere klarer å fange opp og sette inn hjelp tidlig

Ferske tall fra Utdanningsdirektoratet (Udir) viser at totalt 9 756 barn hadde vedtak om spesialpedagogisk hjelp i fjor.

De siste fem årene har det vært en svak, men jevn økning i andelen barn som får slik hjelp – fra 3,2 prosent i 2018 til 3,6 prosent i 2022.

Økt fokus på tidlig innsats

Ingvild Åmot er professor i spesialpedagogikk ved Dronning Mauds Minne høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH). Hun tror økningen kan ha sammenheng med det økte fokuset på tidlig innsats de siste årene.

– Idet man setter fokus på tidlig innsats, tror jeg man lettere ser at det er behov for tidlig innsats.

– I beste fall er dette et tegn på at vi oftere klarer å fange opp og sette inn hjelp tidlig. Og dermed kanskje får en bedre situasjon på sikt for barna dette handler om, sier professoren som blant annet jobber med masterstudiet i spesialpedagogikk ved DMMH.

Åmot understreker at hun ikke sitter på noe fasitsvar her, og at det må undersøkelser til for å kunne si noe sikkert om årsakene til at flere barn får spesialpedagogisk hjelp.

Mer oppdagerkompetanse

Også divisjonsdirektør i Statped, Marit Elin Eide, tror den økende andelen barn som mottar spesialpedagogisk hjelp kan henge sammen med økt fokus på tidlig innsats.

– Økt bevissthet og kunnskap om det i sektoren har ført til at barnehageansatte har fått mer oppdagerkompetanse. Det er en god ting.

– Det er jo ikke bra at behovet for spesialpedagogisk hjelp øker, men gitt at dette behovet har vært der hele tiden, er det bra at det fanges opp, sier hun.

– I rivende utvikling

Andelen som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen øker med alderen – fra 0,3 prosent blant barna under to år til 6,9 prosent blant femåringene.

Eide forteller at barn som trenger spesialpedagogisk hjelp i barnehagealder ofte sliter med atferdsmessige uttrykk:

– Det kan være utfordringer knyttet til tale, manglende ordforråd. Det kan være forsinket språkutvikling. Det kan også være snakk om utagerende atferd eller innagerende atferd, for eksempel at et barn er mye sint eller mye trist og redd.

– Små barn er i rivende utvikling. Derfor er det viktig å oppdage, gjenkjenne og sette inn tiltak tidlig, for å unngå eskalering av eventuelle vansker eller tilleggsvansker, sier Eide.

(Kilde: Utdanningsdirektoratet)

Syv av ti er gutter

Hele 71 prosent av dem som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, er gutter. Overvekten av gutter er større i aldersgruppen tre til fem år enn blant de yngste barna, ifølge tall fra Udir.

– Dette ser vi ikke bare i Norge, men også i andre land – og mønsteret fortsetter inn i skolen. Én mulig årsak kan være at guttene utvikler seg i en litt annen takt enn jentene. Det vil selvsagt være individuelle forskjeller, men generelt sett modnes gutters hjerner saktere enn jenters. Det betyr selvfølgelig ikke at de ikke har samme intellektuelle potensial, sier Eide.

– En annen faktor som kan spille inn, er barnehagens og skolens organisering. Vi ser at barnehager med et høyt aktivitetsnivå melder inn færre tilfeller av atferdsproblemer enn barnehager med lavere aktivitetsnivå. Kanskje skyldes det at de utfordrer og aktiviserer guttene på en litt annen måte? sier hun.

– Noe vi er nødt til å se på

Også professor Ingvild Åmot tror det kan være flere årsaker til at gutter er i flertall når det gjelder vedtak om spesialpedagogisk hjelp.

– Forskningsprosjektet Tidlig trygg i Trondheim fant for eksempel at en større andel av barna som hadde en psykiatrisk diagnose i tidlig barnehagealder, var gutter. Tallene fra denne brede kartleggingen er altså veldig i overenstemmelse med tallene fra Udir.

Videre peker hun, i likhet med Eide, på at kjønnsuttrykk og måten barnehagen er organisert på kan være en medvirkende faktor.

– Gjør vi gutter til et «problem» fordi de ikke passer inn i den kjønnsdiskursen som eksisterer i barnehagen? Er det sånn at gutter har andre måter å være på enn jenter, og at man dermed oppfatter utfordringer som større enn de egentlig er?

– Har man en sosiologisk innfallsvinkel, kan man altså se skjevfordelingen mer som en konsekvens av måten vi tenker på, måten vi organiserer og rigger barnehagen på, og forventninger til kjønnsuttrykk. Har man en mer psykologisk tilnærming, kan man tenke at dette bekrefter det man har sett i en del undersøkelser med tanke på forekomst knyttet til kjønn, og at gutter kan tenkes å være mer sårbare for en del diagnoser tidlig, sier Åmot.

Hun understreker igjen at hun ikke sitter på noe fasitsvar.

– Uansett er det ganske overveldende tall. Det forteller oss noe om både barn, barndom og barnehage som vi som fagfolk og forskere er nødt til å se på, for det er ikke bra at overvekten av gutter er så stor. Det er noe vi er nødt til å ta tak i, sier Åmot.

Mer inkluderende praksiser

I stortingsmeldingen Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO (2019-2020) ble det varslet et kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.

Målet er at alle kommuner, fylkeskommuner, barnehage- og skoleeiere skal ha tilstrekkelig kompetanse tett på barna og elevene for å kunne forebygge, fange opp og gi et inkluderende og tilpasset pedagogisk tilbud til alle, inkludert barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging.

Kompetanseløftet skal bygges opp over fem år (2020-2024). Fra 2025 skal det være en varig ordning som skal bidra til å utvikle og vedlikeholde kompetansen på feltet.

– Forventningene i kompetanseløftet tilsier at en spesialpedagogisk tilnærming må bli en del av den allmenne pedagogikken.

– Det jobbes nå med å skape en større grunnforståelse for hvordan man kan oppnå inkluderende praksiser og tidlig innsats uten at det ender i spesialpedagogisk hjelp, sier Ingvild Åmot.