DEBATT

«En mer blandet personalgruppe vil gi barna flere forbilder for hvordan de kan være som gutt eller jente i samfunnet», skriver innleggsforfatterne.
«En mer blandet personalgruppe vil gi barna flere forbilder for hvordan de kan være som gutt eller jente i samfunnet», skriver innleggsforfatterne.

«Vi trenger flere menn i barnehagen, Trettebergstuen!»

«Kan Anette Trettebergstuen bli likestillingsministeren som sørger for 20 prosent mannlige ansatte i barnehagen?» spør innleggsforfatterne.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

«For likestillingskampens legitimitet må vi også snakke mer om det som er menns utfordringer», sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) til Aftenposten. Trettebergstuen håper at det varslede mannsutvalget også vil se på hvordan en kan få flere menn inn i yrker dominert av kvinner.

Få menn i barnehagen er en likestillings- og diskrimineringsutfordring. Kan Anette Trettebergstuen bli likestillingsministeren som sørger for at vi når målet om 20 prosent mannlig ansatte i barnehagen?

Ministeren har nå muligheten til å sette menns omsorg for de yngste barna på agendaen og starte en storstilt satsing på rekruttering av menn til arbeid i barnehage, og med dette øke mangfoldet i barnehagepersonalet.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Per Einar Sæbbe, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger.</span>
Per Einar Sæbbe, førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger.

10 prosent menn

De yngste barna våre tilbringer mye tid i barnehagen i en fase som former dem for resten av livet. 90 prosent av de som tilrettelegger for utvikling, lek og læring i norske barnehager er kvinner, ifølge Utdanningsdirektoratet. Til sammenligning er det 75 prosent kvinner i grunnskolen, og 58 prosent kvinner i videregående skoler, ifølge SSB.

Jo yngre barn, jo færre menn, og det er store geografiske forskjeller, med flest menn i bybarnehagene. Dette er ikke i tråd med at alle barn bør ha rett på en personalgruppe som gjenspeiler samfunnet, og at menns profesjonelle omsorg likestilles med kvinners.

Selv om det finnes lite forskning på området, bør vi stille noen kritiske spørsmål om hva som hindrer menn i å velge å arbeide i barnehagen og hvilken betydning dette har.

Høyere frafall

Vi er tilknyttet barnehagelærerutdanningen og ser mannlige studenters utfordringer. Det er lav mannsandel i utdanningen, de har høyere frafall, vi ser kjønnsstereotype forventinger og vansker med å få innpass i en kvinnedominert sektor. Vi mener at dette er et samfunnsproblem da Norge har et svært kjønnsdelt arbeidsmarked i helse- og omsorgsektoren. Barn og unges holdninger til yrkeskarrierer formes tidlig. Som ung gutt er det vanskelig å se for seg en karriere i barnehage uten å ha møtt menn i barnehagen selv.

Gjennom tidene er det ofte stilt spørsmålstegn ved betydning av menn i barnehagen, men ingen stiller spørsmål ved kvinners plass. Dette er en klar mannsutfordring, så vi spør om det trengs en normalisering av mannen i barnehagen slik at flere menn ser dette som en attraktiv arbeidsplass?

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Kari Emilsen, dosent ved DMMH.</span>
Kari Emilsen, dosent ved DMMH.

Når menn i Norge i våre dager tar større ansvar for egne barns oppvekst, burde det resultere i at flere menn ser verdien av omsorg for barn og velger å bli barnehagelærere. Dette er ikke realiteten, men betyr det at menn ikke evner å se barnehagen som en attraktiv arbeidsplass? Undersøkelser viser at menn trives i barnehagen, og ser på seg selv som like gode omsorgspersoner som sine kvinnelige kollegaer. Det bør bli mer kjent, slik at flere menn søker barnehagelærerutdanning.

Langsiktig arbeid

Strategisk rekrutteringsarbeid er viktig. Forskning viser at satsningene for å få flere jenter til å velge data ved NTNU har hatt en positiv effekt, men at det ikke kommer av seg selv, det er ressurskrevende å skape kjønnsbalanse. Det kreves investering i form av øremerkede midler og en klar plan hvis man skal skape et mangfoldig studiemiljø. Prosjektet «Menn i helse» er eksempel på en prioritert satsing som har gitt gode resultater i form av flere mannlige ansatte i helsesektoren.

Rekruttering av menn til barnehagen er en del av barnehagens arbeid med å fremme likestilling og likeverd. Det er viktig at barn møter både mannlige og kvinnelige ansatte i barnehagen. En mer blandet personalgruppe vil gi barna flere forbilder for hvordan de kan være som gutt eller jente i samfunnet. Et langsiktig arbeid for en kjønnsbevisst praksis har betydning for å rekruttere og beholde flere menn, og andre minoriteter, blant ansatte i barnehager.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Mette Vaagan Slåtten, dosent ved OsloMet.</span>
Mette Vaagan Slåtten, dosent ved OsloMet.

Trenger ny handlingsplan

Norge var lenge et foregangsland for likestilling i omsorgen for de yngste barna, og mangfold blant de ansatte ble lenge ansett som viktig for gutter og jenters forming av identitet, lek og læring. I dag er det liten satsning og få tiltak, for å sikre at barn møter dette mangfoldet i sin barnehagehverdag.

Likestillingsministeren har også ansvar for å hindre diskriminering og når menn er så fraværende i en sektor er det i realiteten kjønnsdiskriminering, og innebærer at tiltak bør settes inn.

Vi ber derfor Tretteberstuen om å gi oss en ny handlingsplan, med konkrete tiltak som sikrer at både barn, foreldre og ansatte får en kvalifisert personalgruppe som i større grad gjenspeiler samfunnet.

Powered by Labrador CMS