Det er nødvendig å arbeide videre med felles retningslinjer, begrepsavklaringer og samarbeid på tvers av faginstansene, mener forskerne bak rapporten.
Det er nødvendig å arbeide videre med felles retningslinjer, begrepsavklaringer og samarbeid på tvers av faginstansene, mener forskerne bak rapporten.

Har undersøkt hvilke forhold som bidrar til å hindre og fremme tidlig innsats

– Selv om alle de ulike instansene ønsker det samme: Å fange opp og følge opp barnet slik at det får en god oppvekst, så snakker de ulike språk og kommunikasjonen mellom instansene er ikke så god som ønskelig, sier forsker Elin Reikerås til uis.no.

Publisert Sist oppdatert

Barnehageforskere ved Universitetet i Stavanger (UiS) har sett på hvilke forhold som bidrar til å hindre og fremme tidlig innsats for små barn i sårbare livssituasjoner.

Det opplyser UiS på sine nettsider.

I rapporten «Tidlig innsats, tidlig i livet» analyserer forskerne eksisterende kunnskap og forskning om de 1000 første dagene i et individs liv, inklusive livet i magen.

Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra KS (kommunesektorens organisasjon) og tar utgangspunkt i de faginstansene som er særlig sentrale i tidlig innsats for sårbare barn: Helsestasjon inkludert jordmortjenesten, barnehage, barnevern og pedagogisk-psykologisk tjeneste.

Kompetanse og foreldresamarbeid

Ved hjelp av litteratursøk og ulike inkluderings- og ekskluderingskriterier identifiserte forskerne 51 dokumenter, både artikler og rapporter, som var relevante for å analysere tidlig innsats for de yngste barna.

Tilstrekkelig kompetanse blant ansatte, gode rammevilkår og gode strukturer og rutiner for samarbeid internt og eksternt, går igjen hos de fire faginstansene som helt nødvendig for å lykkes med tidlig innsats.

Det er også bred enighet om at et positivt foreldresamarbeid er nødvendig for å sikre effekten av faginstansenes arbeid med tidlig utvikling, og da spesielt overfor risikoutsatte barn, kommer det frem i rapporten.

«Selv om alle faginstansene sier at samarbeid med foreldre er et kjernepunkt, sier alle at dette er vanskelig. Her må det arbeides med å finne nye innfallsvinkler og samarbeidsmåter» skriver forskerne.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Elin Reikerås leder barnehageforskningssenteret FILIORUM og er en av forskerne bak rapporten.</span>
Elin Reikerås leder barnehageforskningssenteret FILIORUM og er en av forskerne bak rapporten.

– Snakker ulike språk

Ifølge rapporten utgjør temaer knyttet til kommunikasjon, samarbeid og samhandling mellom tjenestene viktige barrierer for tidlig innsats.

Dette knyttes blant annet til manglende kunnskap om hverandres tjenesteområder.

– Selv om alle de ulike instansene ønsker det samme: Å fange opp og følge opp barnet slik at det får en god oppvekst, så snakker de ulike språk og kommunikasjon mellom instansene er ikke så god som ønskelig, uttaler professor Elin Reikerås på uis.no.

Hun leder forskningssenteret FILIORUM og er en av forskerne bak rapporten.

Reikerås og kollegene finner at de ulike faginstansene har ulik forståelse av begreper som tidlig innsats, forebygging, intervensjon og tiltak.

«Vi finner at ulike kunnskapsperspektiver gjør seg gjeldende innen faginstansene, og at det påvirker forståelsen av og arbeidet med tidlig innsats», står det i rapporten.

Gode samarbeidsrelasjoner mellom instansene og kunnskap om andre relevante tjenestetilbud, er viktig for å komme tidlig på banen, påpeker forskerne.

– Vi anbefaler at det utarbeides felles styringsdokument med retningslinjer for tidlig innsats for de yngste barna som involverer alle de relevante faginstansene. Disse må legge grunnlag for en felles forståelse av de begrepene som er aktuelle. Vi ser også behovet for å igangsette utprøving av ulike modeller for samarbeid, hvor tverrfaglighet, foreldresamarbeid og god koordinering mellom faginstansene står sentralt, sier Reikerås til uis.no.

Barnehagens rolle

I Norge går de aller fleste barn i barnehage fra de er 1-2 år gamle. I rapporten trekkes derfor barnehagen frem som spesielt viktig i arbeidet med tidlig innsats.

Forskerne peker på at barnehagepersonalet møter foreldre daglig og er sammen med barnet mange timer hver dag. Dermed har barnehagen tett og jevnlig kontakt med foreldre. I tillegg har personalet stor mulighet til å observere barnet og barnets samspill med andre, noe som er særlig viktig for risikoutsatte barn.

«Når vi vet at det er i barnehagen barnet tilbringer mye tid, og blir godt kjent med de ansatte, setter det barnehagen i en posisjon med et ekstra stort ansvar for tidlig innsats. Dersom barnehagen er en så viktig arena for dette arbeidet, og en vesentlig faktor for å identifisere og redusere risikofaktorer, bør det arbeides for å styrke pedagogtettheten i barnehagen betraktelig» skriver forskerne i rapporten.

De påpeker også at ledelsen i barnehagen har ansvar for å legge til rette for at personalet har mulighet til å styrke egen kompetanse og videreutvikle egne ferdigheter.

Ønsker forskningssenter

Forskerne mener det er et stort behov for mer kunnskap om barns utvikling i tidlig alder, men også om hvordan forskjellige faglige instanser jobber og samarbeider med barn som trenger tidlig innsats tidlig i livet.

«Litteratursøket vårt i ulike databaser resulterte bare i 51 dokumenter. Dette viser et stort behov for mer forskning på området» skriver forskerne i rapporten.

De anbefaler at det opprettes et tverrfaglig forskningssenter rettet mot tidlig innsats for de aller yngste.

På grunnlag av funnene i rapporten kommer forskerne med følgende anbefalinger:

1. Å utarbeide felles styringsdokument med retningslinjer for tidlig innsats for de yngste barna (fra unnfangelse og de 1000 første dagene) som involverer alle de faginstansene som er relevante, som helsetjenester, barnehage, pedagogisk-psykologisk tjeneste og barnevern. I tillegg må dette styringsdokumentet legge grunnlag for en felles forståelse av de begrepene som er aktuelle, mener forskerne.

2. Igangsette utprøving av ulike modeller for samarbeid, med tillit som grunnleggende pilar, hvor de forskjellige faginstansene jobber sammen og anerkjenner familiens rolle. Her må tverrfaglighet, foreldresamarbeid og god koordinering mellom faginstansene stå sentralt, og barnets beste alltid være omdreiningspunktet.

3. En kritisk faktor for å lykkes med tidlig innsats er knyttet til kompetansen til de ansatte i de ulike faginstansene og rammefaktorene de arbeider innenfor, påpeker forskerne. De anbefaler at det skjer en satsing på og styrking av både kvalitet og kvantitet i forbindelse med ansatte som er sentrale i tidlig innsats for de yngste barna i alle faginstanser, og særlig i helsestasjon og barnehage, som er de som treffer alle barn.

4. Forskerne peker på at forskningsgjennomgangen viser et stort behov for mer kunnskap om barns utvikling i tidlig alder, men også om hvordan forskjellige faglige instanser jobber og samarbeider med barn som trenger tidlig innsats tidlig i livet. De mener det også er behov for en forskningsbasert tilnærming for å observere alle aktører og utvikle en felles arena for godt samarbeid slik at forskningsbasert tidlig innsats kan gjennomføres i barnehagene, på helsestasjonene, i pedagogisk-psykologisk tjeneste og i barnevernet. Derfor foreslår de at det opprettes et tverrfaglig forskningssenter rettet mot tidlig innsats for de aller yngste.

(Kilde: Rapporten Tidlig innsats, tidlig i livet)

Powered by Labrador CMS