Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) er svært positiv til at det nå kommer ny kunnskap om hvordan samisk språk og kultur blir ivaretatt i barnehagene.
Sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR) er svært positiv til at det nå kommer ny kunnskap om hvordan samisk språk og kultur blir ivaretatt i barnehagene.

Barnehageansatte kan jevnt over lite om samisk språk og kultur

De fleste barnehagene markerer den samiske nasjonaldagen, men utover dette er ikke samisk språk og kultur et gjennomgripende perspektiv i norske barnehager. Det kommer fram i en ny rapport om implementeringen av rammeplanen.

Publisert

Den første underveisrapporten fra prosjektet Evaluering av implementering av rammeplan for barnehagen er publisert. Der presenteres resultater fra fem undersøkelser som, med ulike metodiske tilnærminger og datagrunnlag, har undersøkt sentrale aktørers tilpasninger til rammeplanen i barnehagesektoren.

En del av undersøkelsen handler om hvordan barnehagene jobber med samisk språk og kultur.

Samisk språk og kultur fikk en mer framtredende plass enn i tidligere rammeplaner i den reviderte utgaven som kom i 2017, og det ble fastslått at alle barnehager i Norge skal ta opp samisk språk og kultur.

Det mener Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR), rådsmedlem i Sametinget med ansvar for oppvekst, utdanning og forskning, samt språk, har vært svært viktig.

– Når den tydelige forsterkede føringen kom inn i rammeplanen, har det ført masse godt med seg. Det vi ser nå, tenker jeg er resultatet av den langsiktige jobben vi har gjort i Sametinget for å løfte tematikken. Men vi måtte gå hardt til verks, sier han, og peker på jobben som ble gjort etter at det første utkastet til ny rammeplan ble lagt fram.

I rapporten står dette beskrevet slik:

Sametinget fikk anledning til å gi innspill til utformingen av rammeplanen gjennom lesing og konsultasjoner. Sametinget var skuffet over høringsutkastet, fordi det ikke omtalte samiske barns rettigheter. I konsultasjonene med departementet ønsket Sametinget å synliggjøre tre viktige prinsipper i som angikk loven og ikke rammeplanen: lovendring om individuell rett til samisk barnehagetilbud, ønske om egen samisk rammeplan og at skille mellom i og utenfor samiske distrikt skal oppheves. Konsultasjonene ble avsluttet den 19.04.2017 med enighet om den samiske dimensjonen i ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Program for evaluering av implementering av rammeplanen for barnehagen

  • Ny rammeplan for barnehagen ble tatt i bruk i barnehagene i august 2017. For å følge med på hvordan rammeplanen implementeres på ulike nivå i barnehagesektoren har Utdanningsdirektoratet etablert Program for evaluering av implementering av rammeplanen for barnehagen (2018 – 2023). NORCE gjennomfører evalueringen og dette er den første rapporten.
  • Evalueringen gjennomføres i samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB) og Høgskulen på Vestlandet (HVL).
  • Forskergruppen som utfører evalueringsoppdraget er ledet av Anne Homme, NORCE Samfunn og Universitetet i Bergen.

Les mer på udir.no. Her finner du hele rapporten.

– Med denne rapporten ser vi resultatet av jobben som ble lagt ned der. Det vi ser nå, er ny kunnskap om samiske barn og samiske barnehager vi ikke har hatt tidligere. Dette er jeg svært godt fornøyd med, og tenker det er et resultat av den langsiktige jobben vi har gjort, sier Mikkelsen.

Viet stor plass

Han understreker at han ikke har lest hele rapporten, som nylig ble publisert og er på 270 sider. Likevel er han svært godt fornøyd med plassen både samisk språk og kultur i norske barnehager, og samiske barnehager, er viet.

– De har gått veldig grundig til verks. At samiske barn og barnehager er så tydelig inne i forskningen, det tror jeg er første gang det skjer. Det betyr at det blir mye ny kunnskap. Det er helt fantastisk - og gir oss store muligheter for oppfølging.

Samisk språk og kultur var imidlertid ikke et nytt tema for rammeplanene for barnehager. Også rammeplanen fra 2006 la vekt på at barnehagene burde ta opp samiske tema, og det ble i den forbindelse i samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Sametinget utarbeidet et temahefte som fremdeles ligger tilgjengelig som en nettressurs. Det nye i 2017 var altså at det ble framstilt som en obligatorisk del av innholdet i norske barnehager.

Mikkelsen merker seg at en del av konklusjonene i rapporten gir en pekepinn på hva det bør jobbes videre med.

– Det er helt klart ting vi ser allerede som har forbedringspotensial. Der er vi klare til å følge opp. Det blir en fortsettelse følger på dette arbeidet, og det er vi veldig glade for.

Forpliktelser i lovverk

I rapporten vises det til at forpliktelsen i lovverk og rettigheter får konsekvenser for alle barnehager, uavhengig av om de har samiske barn eller ikke:

Under fagområdet «Nærmiljø og samfunn» står det blant annet at barnehagen skal formidle «kjennskap til samisk språk, kultur og tradisjon og kjennskap til nasjonale minoriteter» (RP, 2017, s. 56). Et konkret mål er at barna skal bli «kjent med at samene er Norges urfolk, og får kjennskap til samisk kultur» (RP, 2017, s. 57).

Verdt å betone er at det her er snakk om både kulturkunnskap og kunnskap om samene som urfolk. Rettighetsdimensjonen er følgelig sterk. Samtidig blir kjennskapen til samisk kultur også begrunnet ut fra verdier om inkludering. Under temaet om Mangfold og gjensidig respekt blir samisk kultur presentert som en rekke av temaer barn skal introduseres til for å bidra til respekt for menneskeverd og mangfold: Barnehagen skal by på varierte impulser, opplevelser og erfaringer og omfatte lokale, nasjonale og internasjonale perspektiver. Barnehagen skal synliggjøre samisk kultur og bidra til at barna kan utvikle respekt og fellesskapsfølelse for det samiske mangfoldet. Barnehagen skal synliggjøre et mangfold i familieformer og sørge for at alle barn får sin familie speilet i barnehagen. (RP, 2017, s. 9), står det videre i rapporten.

Sentrert rundt nasjonaldagen

Hvordan arbeider så barnehagene med samisk språk og kultur?

Det gir rapporten noen svar på:

De aller fleste barnehager i vårt materiale feirer den samiske nasjonaldagen den 6. februar. De norske barnehagene formidler hovedsakelig at de ikke har et gjennomgående fokus på samisk språk og kultur året rundt. Norske barnehager som har en samisk avdeling eller base gir imidlertid uttrykk for at de inkluderer samisk språk og kultur helhetlig i barnehagehverdagen. Samtidig som barnehagene konsentrerer formidlingen av samisk språk og kultur til feiringen av nasjonaldagen, varierer det mye hva de gjør ut av nasjonaldagsfeiringen. En del barnehager organiserer en samisk uke, to uker eller en måned sentrert rundt den samiske nasjonaldagen, mens andre har en markering på selve dagen.

Det er også mange ulike måter å markere nasjonaldagen på:

Mange ansatte forteller at de heiser eller fargelegger flagg, spiser samisk mat, joiker eller synger samiske sanger eller ser samisk barne-tv eller filmer. (...)

Samtidig som ansatte forteller at de feirer nasjonaldagen og gjerne har noen prosjekt knyttet til den, er det flere som samtidig formidler at barnehagen dermed gjør en liten innsats for å formidle samisk språk og kultur. Som en pedagog formulerer det: «Det er fortsatt bare en happening. Det er ikke noe. Resten av året har vi ingen tanke om det, nei.»

Mange av de spurte svarer at det kan være vanskelig å prioritere dette arbeidet, og at barnehagen de jobber i «har litt å gå på».

Sametingets rolle

Sametinget er et folkevalgt organ for samene i Norge. Sametinget skal styrke samenes politiske stilling og fremme samenes interesser, bidra til en likeverdig og rettferdig behandling av det samiske folket og arbeide med å legge til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv (sametinget.no).

Sametinget har ansvar for politikkutvikling også innenfor barnehagefeltet, og forvalter virkemidler og tilskuddsordninger til samiske barnehager og samisk avdeling i norske barnehager, samisk språkopplæring, tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid, samt tilskudd til utvikling av pedagogisk materiell i barnehager.

Sametinget driver også prosjektet Sámi mánát ođđa searvelanjain (SáMOS) (2018-2023) som arbeider for å skape en endring i den samiske barnehagestrukturen, som utgår fra samisk filosofi og tradisjonell kunnskap (Sametinget, u.å.)

Hentet fra rapporten «Implementeringen av rammeplan for barnehagen: Underveisrapport fra prosjektet Evaluering av implementering av rammeplan for barnehagen», side 27.

Forskerne påpeker at det gjerne må være noen med spesiell interesse for eller bånd til samisk kultur som fikk ansvar for å utforme opplegget knyttet til nasjonaldagen, og at det var samme person som arbeidet med det år etter år. Dermed kunne det bli litt tilfeldig hvor mye de prioriterte å knytte til feiringen av nasjonaldagen - samtidig som at feiringen av også nasjonaldagen ble kraftig redusert dersom slike ressurser forsvant fra barnehagen.

Det varierer også mye hvordan samiske tema er tatt opp i skriftliggjorte planer og dokumentasjon fra barnehagene. Majoriteten av planene har ikke omtalt samiske tema i det hele tatt. De som har det med har gjerne merket av samisk nasjonaldag i årshjulet som egen merkedag, står det i rapporten.

Etterlyser kunnskap

Rapporten peker også på at de norske barnehagene etterlyser kvalitetssikret opplegg for å inkludere samisk språk, kultur og tradisjon mer helhetlig i barnehagen enn de har kompetanse på i dag:

Flere ansatte forteller at de mangler kunnskap om hvordan de kan innlemme samisk språk og kultur mer i barnehagehverdagen. Spesielt synes de det er utfordrende å lære bort samisk språk, da de opplever å ha lite kunnskap om det selv, mens det går lettere å finne informasjon om og formidle samisk kultur. Noen tar også opp at de strever ekstra med å introdusere de yngste barna i barnehagen for samisk språk og kultur. 

– Tydeligere bestilling skal du lete lenge etter. Her er det helt tydelig at vi må gi barnehagene både mer ressurser og større muligheter til å jobbe mer med det samiske innholdet, sier Mikkel Eskil Mikkelsen.

Han sier samtidig det er naturlig at barnehagene trenger litt tid på seg.

– Det var et skifte med den nye rammeplanen, og det var vel ikke så mange som hadde forventet at dette skulle gi endringer på dagen. Vi må forvente at det tar tid, men da må vi også være med på å legge til rette for å lykkes.

Han sier enkelte ting som kommer fram i rapporten er kjent materie. Blant annet det som handler om at det er lettere å jobbe med samisk kultur enn med samisk språk i norske barnehager. Et annet poeng forskerne peker på, er at det er unaturlig å prioritere samisk språk og kultur når man ikke har samiske barn i barnehagen.

– Det er kanskje naturlig, men det er også helt klart en utfordring. Har du det ikke oppe i dagen, er det noe som må jobbes mer med.

Mangfold og integrering

En annen ting Mikkelsen har merket seg i forskningen, er tematikken knyttet til mangfold-begrepet.

I rapporten står det blant annet:

Mange ansatte tok opp temaene inkludering og mangfold på eget initiativ i intervjuene vi gjorde med dem, innunder ulike tema. (...)  

Verdien om mangfold knyttes tett til verdien om inkludering av barna i barnehagen. Det var også påfallende hvordan mange ansatte begynte å snakke om mangfold i forlengelse av samtalen om samisk språk og kultur. (...)

Ansatte framstiller samisk som en del av et større mangfold de håndterer i barnehagen, som inkluderer barn med annen etnisk bakgrunn enn norsk. Det kan stilles spørsmål ved om ansatte i barnehager har fått med seg den særegne stillingen samisk språk og kultur har i Norge som et urfolk. De norske barnehagene ble ikke spurt om hvordan de håndterte samisk mangfold, og det var ikke et tema ansatte tok opp på egenhånd når de snakket om hvordan de jobbet med samisk språk og kultur. Materialet vårt kan derfor forsiktig tolkes i retning av at norske barnehager har liten vekt på å få frem samisk mangfold, som for eksempel de tre ulike samiske skriftspråkene.

– Dette er veldig spennende, og helt ny kunnskap. Det er veldig verdifullt for oss å se på hvilken inngang barnehageansatte har til samiske spørsmål. Vi jobber jo mest med samiske barnehager, så dette blir en helt annen inngang enn vi er vant med, sier Mikkelsen, og fortsetter:

– Når vi presenterer oss, er det som et urfolksparlament. Men de verdiene som knyttes til mangfolds-begrepet er veldig gode, og at barnehageansatte drar disse linjene viser tydelig at det samiske bidrar til å styrke verdiene og er med på å gjøre samfunnet vårt bedre. Jeg er veldig glad for at det kommer fram på denne måten.

Powered by Labrador CMS