En ryggsekk for livet

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Lukk øynene og se for deg følgende scenario:

«Du har tidligvakt i barnehagen og gjennom vinduet ser du Emil klar for en ny dag. Hånd-i-hånd med pappa kommer han gående gjennom porten, og du legger merke til at ryggsekken henger skjevt, som om den er litt for tung for de små skuldrene. Innenfor døra hjelper du Emil å henge ryggsekken på plassen, tar hånden hans før dere sammen vinker til pappa. Du reflekterte ikke over det da, men den lille ryggsekken er viktigere enn du tror».

10. oktober er verdensdagen for psykisk helse med tema «Tillit er beredskap. #HverHandlingTeller». Barnehagen er en av de viktigste arenaene for de yngste av oss. Hvordan kan vi forstå årets tema i lys av barnehagens hverdag?

«For å fungere som mennesker trenger vi å stole på at de rundt oss vil oss vel», står det på verdensdagen.no. For mange barn starter denne erfaringen i barnehagen. Dette er en av de første arenaene hvor barn bygger tillit til andre utenfor sin nærmeste familie. Gjennom små øyeblikk i hverdagen der relasjoner og erfaringer legger grunnlaget for at andre mennesker vil dem vel.

Hvordan handler dette om den lille ryggsekken til Emil?

Hver dag bærer barna med seg sin usynlige ryggsekk til barnehagen. Ryggsekken som rommer deres erfaringer, følelser, relasjoner og forventninger. Den er langt fra ferdig pakket, og hver dag er vi ansatte med på å fylle den. Spørsmålet blir derfor; hva fyller vi den med?

Ryggsekken symboliserer barnet selv. Hvem de er her og nå, og hvem de utvikler seg mot å bli i møte med andre. Innholdet i ryggsekken kan forstås som ulike deler av denne helheten; Selvbildet, som handler om hvordan barnet ser på seg selv. Selvoppfatningen, som beskriver hvordan barnet tenker om og vurderer seg selv. Selvfølelsen, som handler om barnets egen opplevelse av verdi. Selvtilliten, som viser troen på egne evner. Selvbevisstheten, som innebærer en forståelse av egne tanker, følelser og handlinger. Selvutfoldelse, som handler om barnets muligheter til å bruke leken til å utfolde seg, spille ut hendelser og se sammenhenger.

Opplevelser som brudd i tillit, avvisning eller vanskelige relasjoner kan gjøre sekken tyngre å bære. I motsetning til dette vil varme, omsorg, tålmodighet og anerkjennelse fylle den med trygghet og gode erfaringer.

Ryggsekken fylles litt etter litt, hver eneste dag, gjennom hele livet. Derfor er det viktig at vi ikke kun hjelper barna med det de bærer på i dag, men også gir dem verktøy og strategier som gjør dem i stand til å bære ryggsekken sin videre gjennom livet. Vi må sørge for at barn utvikler troen på seg selv og sine egne ressurser, slik at de er godt rustet til å møte livets opp- og nedturer.

Dette gjør vi best gjennom trygge relasjoner, støtte og å legge til rette for barnas mestringsopplevelser.

«Etter lunsj sitter Emil stille ved bordet. De andre barna har beveget seg ut i garderoben, men han blir sittende igjen. Du setter deg ved siden av ham, legger en hånd på skulderen hans og sier: «Jeg er så glad for at du er her i dag, Emil». Han sier ingenting først, men etter en stund kikker han opp, gir deg et smil og løper ut i garderoben.»

Hva har dette med årets tema «tillit er beredskap å gjøre»? Kanskje mer enn vi først tenker. Tillit bygges sjelden gjennom de store øyeblikkene. Den bygges i de små handlingene som gjentas dag etter dag. Små øyeblikk som kanskje bare varer noen sekunder, men som skjer her og nå i møte med barna. Når vi gir barn en anerkjennende setning. Når vi setter oss ned og lytter til en historie som kanskje ikke har en tydelig begynnelse eller slutt. Når vi hjelper et barn inn i lek, trøster etter en konflikt eller anerkjenner følelsene bak en reaksjon. Når vi ser barnet innenfra.

Alle disse handlingene forteller barnet: «Du er viktig. Jeg ser deg. Jeg vil deg vel». Slik fyller vi ryggsekken med erfaringer som skaper trygghet, tilhørighet og tillit til både seg selv og andre.

Kanskje er nettopp dette vår viktigste beredskap i barnehagen. Vi kan ikke skjerme barna fra alle utfordringer de vil møte i livet, men vi kan bidra til at de møter dem med en ryggsekk fylt av verdifulle erfaringer og mestringstro. Når barn vet at de har verdi, at de hører til, og at det finnes ansatte de kan stole på, står de sterkere rustet til å håndtere både små og store motbakker. Derfor teller hver handling. Hver dag. For hvert enkelt barn.

Årets tema utfordrer oss til å reflektere over; Hvem er jeg i møte med barna? Er jeg en del av deres beredskap? Er jeg en av dem som bidrar til å fylle ryggsekken med det de trenger for å møte verden utenfor barnehagen?

For psykisk helse starter ikke når et barn strever. Den bygges hver eneste dag gjennom relasjoner og opplevelsen av å høre til i fellesskapet. Fra første dag på tilvenning og frem til barnet skal videre over på skolen. Vi trenger ansatte som ser, lytter og bryr seg. Ansatte med kloke hoder, trygge hender, varme hjerter og oppmerksomme blikk. Vi trenger å være de ansatte som forstår at små øyeblikk kan ha stor betydning for et barns liv.

«Tiden har kommet for at Emil skal hjem, og du hjelper han på med ryggsekken. Du passer godt på at den er stroppet fast over bryst og midje, for at den skal være best mulig å bære. Du møter blikket hans og sier «ser deg i morgen». Når Emil går ut av barnehagen ser sekken ut til å sitte bedre på ryggen enn da han kom og du står igjen med et smil om munnen».