Vurdering av barns språk - nøkkelen til god språkutvikling?

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Dette innlegget er laget på bakgrunn av regjeringens forslag om å gi barnehager og kommuner plikt til å vurdere norskkunnskaper til alle barn før de begynner på skolen. Forslaget er nå lagt ut på høring, med høringsfrist 26.02.21. Høringsforslaget er en oppfølging av Granavolden-erklæringen der regjeringen vil sikre tidlig innsats og oppfølging av barn som trenger støtte (Regjeringen.no – pressemelding 26.11.20 – Kunnskapsdepartementet).

Forlaget skiller mellom vurdering og kartlegging. Jeg blir nysgjerrig på ordskifte fra forrige runde dette temaet var oppe til debatt. Da var det kartlegging av barnas språk som var et ønske. Som kjent fikk ikke forslaget gjennomslag. Men, hva skiller vurdering fra kartlegging? Slik jeg leser og forstår forslaget skal vurderingen gjøres på bakgrunn av barnets barnehagehverdag:

• hva slags språkmiljø barnet er i til daglig
• hva slags samspill barnet har med andre barn og voksne
• om barnet blir inkludert i leken og i det sosiale fellesskapet
• om barnet viser interesse for å være med i lek eller andre aktiviteter
• om det går et skille mellom hva barnet faktisk forstår, og hva det kan uttrykke
• om barnet viser interesse for språklig formidling
• hvor lenge barnet har vært eksponert for norsk språk

(regjeringen.no)

Ny innpakning

Det blir gjort et skille mellom vurdering og kartlegging der vurderingen skal gjelde alle barn, mens kartleggingen skal gjelde de barna som gjennom vurderingen blir identifisert med behov for ekstra støtte. Her skal et gratis kartleggingsverktøy tas i bruk.

Dette lyder kjent, men forslaget har slik jeg ser det fått en litt annen innpakning. Jeg er spørrende til hva vurderingen av språket til alle barn vil føre til. Umiddelbart tenker jeg at dette er et fokus på språk som vi allerede besitter i barnehagene dersom vi tar utgangspunkt i hva rammeplanen sier om helhetlig språkutvikling:

Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling (Kunnskapsdepartementet, 2017).

Verdifull tid

I stedet for å nok engang forsøke å innføre standardiserte verktøy som ikke forteller oss alt om et barn, men som kan være med på å ta verdifull tid vekk fra barn, kan fokuset rette seg mot vurdering av hva slags språkmiljø barna er en del av. Hvilken helhetlig språkutviklingskompetanse har de som omgås barna gjennom barnehagehverdagen? Slik jeg leser høringsforslaget skiller det seg ikke vesentlig ut fra forrige runde. Dette gjør til at det er fristende å bruke de samme motargumentene denne gang. Ekspertutvalget som gjennomgikk verktøy for språkkartlegging i norske barnehager i 2010, vektlegger at det er stor normalvariasjon i barns språkutvikling, og at et normert kartleggingsverktøy kan gjøre det normale til et «problem» (Utdanningsforbundet.no). Kanskje vi må bla tilbake å se på hva som var argumentene i forrige runde?

De tre viktigste grunnene til at vi ikke bør kartlegge alle barn:

1. Språkkartlegging kan gjøre helt normal språkutvikling til et problem.
2. Kartlegging av barns kompetanse gir lite informasjon til utvikling av et godt språkmiljø.
3. Kartlegging av alle barn er byråkratiserende og feil bruk av tid (Utdanningsforbundet.no).

Her var det kartlegging av alle barn som var uønsket, nå er det snakk om vurdering. Hva vil forskjellen i praksis være? Alle barnehager er forpliktet til å følge Rammeplanen der vurdering av språk og språkmiljø er en del av det, trengs det da noe mer?

Uansett, bekymrer det meg at dette forslaget til lovendring kommer på dette tidspunktet. Nå er barnehageansatte «coronaslitne», og fokuset er rettet mot smittevern. Vil vi nå være klare og ha tid til å sette oss inn i hva dette forslaget innebærer for barna og barnehagehverdagen? Jeg håper at vi etter en velfortjent juleferie har mobilisert nye krefter og samler barnehagelærerne i hver og en barnehage til kritiske refleksjonsrunder omkring høringsforslaget.