Barnehageansatte, ledere og foreldre møtte fram foran rådhuset tirsdag morgen, for å uttrykke sin bekymring til Roar Aas (Ap) og de øvrige formannskapsrepresentantene.
Barnehageansatte, ledere og foreldre møtte fram foran rådhuset tirsdag morgen, for å uttrykke sin bekymring til Roar Aas (Ap) og de øvrige formannskapsrepresentantene.

Ble beskyldt for mobbing av private barnehager

Politikerne la til to punkter i Trondheim. Senterpartiet ønsket ytterligere endringer, men MDG sa nei. Og så ble debattklimaet adressert.

Publisert Sist oppdatert

Blant mange i barnehagesektoren var det knyttet stor spenning til tirsdagens formannskapsmøte i rødgrønne Trondheim – hvor Ap, SV, MDG og Sp i utgangspunktet utgjør den politiske posisjonen.

Dagen startet med at et hundretalls barnehageansatte, ledere og foreldre ga uttrykk for sterk uro foran den lokalpolitiske behandlingen av Trondheims høringsuttalelse om finansiering av private barnehager.

Kommunedirektøren hadde foreslått en uttalelse på 15 punkter, som av representantene for de private barnehager oppfattet som radikal.

Alternativt forslag

I formannskapet varte debatten i en time. Til slutt ble det i tillegg til innstillingen votert over et åtte punkter langt alternativt forslag, fremmet av Erling Moe (V) – på vegne av Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet.

<span class="italic" data-lab-italic_desktop="italic">Erling Moe (V).</span>
Erling Moe (V).

Ett av disse punktene, sørget Senterpartiet og MDG for at fikk flertall. Her er blant annet følgende formulering med:

Finansieringssystemet må ikke gi mulighet til å diskriminere private barnehager, eller svekke private barnehagers evne til å satse på kvalitet. Likebehandling av barn i alle barnehager må sikres.

De to nevnte og Ap ga dessuten tilslutning til ytterligere ett - som blant annet sier:

Formannskapet i Trondheim mener at rammebetingelsene for barnehager må legge til rette for god drift av både offentlige, private og ideelle barnehager.

Hadde det vært opp til Senterpartiet, ville ytterligere tre punkter fra det alternative forslaget fått gjennomslag, på bekostning av fem av kommunedirektørens punkter – men her valgte MDG å stemme som Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Samtlige av de 15 punktene i kommunedirektørens innstilling (gjengitt i bunnen av saken) ble også vedtatt.

Dermed endte Trondheim etter alt å dømme opp med en 17 punkter lang høringsuttalelse (møteprotokoll er foreløpig ikke offentliggjort).

Følger sonderingene

– Dette er en sak som har skapt veldig stort engasjement blant foreldre og barnehageansatte over det ganske land. Mange av oss følger med på hva som kommer ut av sonderingene på Hurdalssjøen, innledet forslagsstiller Moe i debatten.

– For Venstre er det avgjørende at vi sikrer stabilitet og trygghet for barna, forutsigbarhet for ansatte og stor grad av valgfrihet for foreldre, poengterte han.

V, H og Frps alternative forslag for Trondheim

1. For barn og foreldre er det mangfold og kvalitet som er det viktigste når det gjelder barnehager. Foreldre må ha mulighet til å velge barnehager som har ulike måter å drive på, som har ulike eierformer og som har ulike retninger på det pedagogiske opplegget. For barna er kvalitet det viktigste, at barnehagen ivaretar barna på en god måte, gir barna tilhørighet, omsorg og utfordringer. For både barn og foreldre er kompetansen til de ansatte en avgjørende faktor. Formannskapet i Trondheim mener at rammebetingelsene for barnehager må legge til rette for god drift av både offentlige, private og ideelle barnehager.

2. I høringen til Storberget-utvalgets innstilling støtter Trondheim kommune en justert Kvalitets- og mangfolds modell. Det er avgjørende at en ny modell sikrer et mangfold av tilbud innen barnehagesektoren i kommunene. Det er viktig å understreke at et slikt mangfold også gir maktspredning.

3. Dagens finansiering av private barnehager bygger på en finansieringsmodell som er komplisert å håndtere for kommunene. Flertallet i Storberget-utvalget dokumenterer ikke i tilstrekkelig grad hvilke konsekvenser de foreslåtte finansieringsmodellene vil ha for kommuner, barn, ansatte i og eiere av private barnehager. Formannskapet i Trondheim mener at videre nasjonal behandling av utvalgets innstilling må gjøre det mulig å drive alle typer barnehager.

4. Trondheim kommune viser til at barnehagesektoren er underlagt en rekke nasjonale krav og føringer som begrenser både kommunenes og private barnehagers handlingsrom. Nasjonalt fastsatte krav til pedagog- og bemanningsnorm, nasjonalt vedtatt makspris (samt søskenmoderasjon og inntektsgradert betaling) og nasjonale regler for samordnet opptak legger viktige premisser for styringen av sektoren og for finansieringen av private barnehager. Trondheim kommune mener endringer i finansieringen av private barnehager må ta hensyn til at premissene for driften i all hovedsak fastsettes nasjonalt. Finansieringssystemet bør derfor fremdeles ha en nasjonal veiledning. Finansieringssystemet må ikke gi mulighet til å diskriminere private barnehager, eller svekke private barnehagers evne til å satse på kvalitet. Likebehandling av barn i alle barnehager må sikres. Kommunene må få tilstrekkelig finansiering gjennom rammetilskuddet til å sette alle barnehager, både kommunale og private, i stand til å innfri nye nasjonale krav når slike vedtas. Det er viktig med forutsigbarhet for alle typer barnehager.

5. Trondheim kommune mener at det også er nasjonale myndigheters oppgave å sørge for tilstrekkelig finansiering når en vedtar nye kostnadskrevende endringer. Dersom en kommune ønsker å stille kvalitetskrav utover de nasjonale kravene og øke tilskuddene for et slikt arbeid, så bør finansieringssystemet også ha mekanismer som sikrer at de private barnehagene følger slike forsterkede kommunale krav. Trondheim kommune mener finansieringssystemet for private barnehager bør være så enkelt som mulig for kommunen å håndtere, og samtidig sikre nødvendig forutsigbarhet. Trondheim kommune mener at foreldrenes valg av barnehage bør være tungtveiende for hvordan kapasiteten i barnehagene til enhver tid bygges opp eller reduseres i den enkelte kommune.

6. Flertallet i Storberget-utvalget foreslår at kommunene skal få mulighet til å fastsette lokale forskrifter for finansiering av private barnehager. Trondheim kommune støtter ikke dette.

7. Foreldre står i dag fritt til å velge barnehage. Dette må opprettholdes. Det må ikke være slik at en kommune skal kunne påvirke og bestemme nedleggelse av en privateid barnehage. Dette må den enkelte barnehage-eier selv bestemme.

8. Trondheim kommune støtter ikke Storberget-utvalgets flertall om kommunal forkjøpsrett av private barnehager, eventuelt med unntak for der kommunen har bidratt til billig eller gratis tomt. At kommunen skal kjøpe opp private barnehager er ufornuftig bruk av kommunale midler.

Sp delt i sitt syn

Sps Marte Løvik fulgte opp med at temaet ikke er enkelt, og at hennes syn var delt.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Marte Løvik (Sp).</span>
Marte Løvik (Sp).

Hun trakk fram punkt fem i høringsuttalelsen, som åpner for at kommunen skal kunne fastsette hvor mange barnehageplasser den vil finansiere i den enkelte private barnehage blant dem Sp ikke ville godta – fordi det ikke gir forutsigbarhet.

– Jeg forstår at de blir frustrerte og usikre på om de er ønsket i byen, sa hun – og siktet til de private barnehagene i Trondheim og forsamlingen på rådhustrappa.

– Hvor ofte skal en slik avtale kunne reforhandles? Hvert 20. år? Hvert tiende? Hvert femte?

MDGs Ola Lund Renolen beskrev saken som komplisert, stor og med et utrolig detaljnivå – men at han opplever at det er to ting som opptar mange; forutsigbarheten og den kommunale styringen.

– Forutsigbarhet skulle jeg ønsket at jeg kunne gi, men det kan vi jo ikke til våre egne barnehager heller. Vi ønsker en styring, fordi vi ønsker et nærbarnehagetilbud nært der du bor eller nært der du jobber – for å slippe den trekanttrafikk som bidrar til ekstra trafikkbelastning.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Ola Lund Renolen (MDG).</span>
Ola Lund Renolen (MDG).

Ideologi

– Dessverre er det sånn at private barnehager er under et stort press fra både flertallet i Storberget-utvalget og den politiske venstresida i bystyret i Trondheim. Som er mer opptatt av hvem som driver barnehagene enn hvilket tilbud som blir gitt til ungene. Storberget-utvalgets forslag til finansieringsmodell vil i praksis bety ei styrt avvikling av de private barnehagene fordi de blir underlagt kortsiktige og uforutsigbare rammer for finansiering, sa Elin Marie Andreassen (Frp).

Og kritiserte Ap og SV i Trondheim for å være mer opptatt av ideologiske prinsipper enn kvalitet.

– Det vi har vært opptatt av i Arbeiderpartiet er at de offentlige pengene som skal gå til beste for barn og unge, og gi et godt barnehagetilbud, har man sett at ikke har gått til det, hevdet Roar Aas (Ap).

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Elin Marie Andreassen (Frp).</span>
Elin Marie Andreassen (Frp).

– Hvis det er ideologisk at de offentlige pengene skal gå til å gi det beste tilbudet til barn og unge, er vi for den ideologien, fortsatte han.

– Det blir ei håpløs framstilling. De aller fleste driverne av private barnehager vil ikke kjenne seg igjen i en slik virkelighetsbeskrivelse, sa Andreassen i sin svar-replikk.

Mobbe-påstand

Trygve Bragstad (H) hevdet at kommunedirektørens innstilling var en strategi for utrydding av private barnehager, og at debatten om private barnehager nå styres av billig retorikk i stedet for fakta.

– Partiene fra Arbeiderpartiet og utover på venstresiden har i denne valgkampen mobbet private barnehager, og framstilt dem som velferdsprofitører, lød hans påstand.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Trygve Bragstad (H).</span>
Trygve Bragstad (H).

– De som driver barnehager jeg har besøkt er de som jobber døgnet rundt, som står på, og som har pantsatt huset sitt. Det er hovedbildet. At noen har tjent store penger, som Aas var inne på, skjedde ved at Arbeiderpartiet & Co kastet barnehagetomter etter dem for å få full barnehagedekning, hevdet Bragstad – og poengterte at disse pengene ikke var skapt på drift, men på tomteverdi.

– Bragstad synes jeg tilegner oss meninger vi kanskje ikke har, for vi ønsker også private barnehager hjertelig velkommen. Og alle de som sto på utsida her er gode barnehagedrivere. Men det som har vært ei utfordring er store barnehagekjeder som driver en del barnehagevirksomhet, men i tillegg annen virksomhet, for eksempel eiendomsvirksomhet og så internfakturerer, hevdet Aas.

Avviste re-kommunalisering

Flere stilte spørsmål med hvorfor det skulle være problematisk at private barnehager tjener penger, all den tid de leverer tjenester til en lavere kostnad enn det offentlige.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Roar Aas (Ap).</span>
Roar Aas (Ap).

Arbeiderpartiets representant var på sin side opptatt av å avvise at det finnes forslag i Storberget-rapporten som vil føre til at man re-kommunaliserer den private barnehagesektoren.

– I bunn og grunn handler det om at man ønsker en likeverdig behandling av private og offentlige barnehager. Det er nyanser i det kommunedirektøren har skrevet som kanskje kunne vært flikket på, men jeg tenker at det som står i innstillinga gir et godt bilde på det Arbeiderpartiet ønsker framover; få den lokale styringsbiten på plass, behandle likeverdig private og offentlige barnehager og sikre at lønns og arbeidsforhold blir ivaretatt for de ansatte, sa Aas.

Samtidig beskrev han punkt én i Moes alternative forslag som grunnleggende, og ga Aps tilslutning til dette.

Mona Berger (SV) ga på sin side uttrykk for at kommunedirektøren hadde gjort en god jobb med en kompleks og vanskelig sak, og fastslo at partiet kom til å støtte innstillingen i sin opprinnelige form.

Adresserte debattklimaet

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Mona Berger (SV).</span>
Mona Berger (SV).

SV-representanten brukte resten av sitt innlegg til å adressere debattklimaet i saken.

– Debatten rundt denne saken er veldig polarisert. Det er ganske mye som står i veien på de ulike frontene til at det går an å få tak i hva dette egentlig handler om. At ansatte i private barnehager opplever seg hengt ut som velferdsprofitørerer et ganske grelt eksempel på hvor galt det kan gå, sa Berger.

– Verken Rødt eller SV eller Arbeiderpartiet har noen gang sagt det, hevdet hun.

– Og så er jeg ikke helt sikker på at venstresida alene skal ta ansvar for debattklimaet. Det må alltid finnes to poler for å få til polarisert debatt. Innleggene til Bragstad synes jeg har vært et godt eksempel, fortsatte Berger.

Hvorpå både Moe og Bragstad var tydelig på å plassere ansvaret hos skaperne av begrepet «velferdsprofitører».

Kommunedirektørens innstilling

Formannskapet avgir på vegne av Trondheim kommune følgende uttalelse til Kunnskapsdepartementets høring om “Finansiering av private barnehager”:

1. Trondheim kommune er enig i flertallets forslag om å gjøre det valgfritt for kommunene å bruke nasjonal forskrift for finansiering av private barnehager, utarbeide lokal forskrift eller finansiere sine lovpålagte oppgaver på andre måter. Trondheim kommune støtter utvalgets flertall sitt forslag benevnt som en “lokal samhandlingsmodell” som åpner for at kommunene kan gjøre lokale tilpasninger til dagens forskrift, eller fastsette lokale forskrifter for tildeling av tilskudd til private barnehager. Trondheim kommune støtter flertallets forslag om at det utformes nye nasjonale bestemmelser som sikrer lokaldemokratisk styring av barnehagesektoren og større sammenheng mellom lokale prioriteringer, kommunens utgiftsnivå og tilskuddene til private barnehager.

2. Trondheim kommune støtter flertallets forslag om å gi kommunen hjemmel til å fastsette vilkår for tildeling av tilskudd til nye og eksisterende barnehager. Dette innebærer at kommunen kan bestemme at kommunen kun vil yte tilskudd til barn med rett til plass, at nye barnehager enten skal være drevet kommunalt eller av private ideelle, sette vilkår om deltakelse i kommunale satsinger, eller fastsette lokale krav til eksempelvis bemanning og åpningstider.

3. For å sikre samsvar mellom utgiftsnivået i kommunale barnehager og kostnadene i

private barnehager er Trondheim kommune enig i flertallets forslag om at det innføres regler for at utgifter på kommunal side, som private ikke har, kan holdes utenfor tilskuddsberegningen. Større skjønnsmessig vurdering av kostnader til ordinær drift vil gi større symmetri i kommunale tilskudd og lovpålagte oppgaver.

Trondheim kommune støtter også flertallets forslag om å gjeninnføre en mulighet til å holde kommunale barnehager med høye driftskostnader utenfor tilskuddsgrunnlaget.

4. Trondheim kommune er enig med utvalget at det to-årige etterslepet i dagens tilskuddsberegning er en utfordring. Dette fordi både kommunale satsinger og kommunale innstramminger ikke får effekt på tilskuddet til de private barnehagene før etter to år. Trondheim kommune støtter flertallets forslag om at kommuner som velger å stille vilkår om tilskudd blir forpliktet til å ivareta samtidig finansiering i kommunale og private barnehager.

5. Trondheim kommune er enig med utvalgets flertall i at kommunene må sikres virkemidler til å håndtere situasjoner med overkapasitet. Et eksempel på et slikt virkemiddel vil være at kommunen kan fastsette hvor mange barnehageplasser kommunen vil finansiere i den enkelte private barnehage i et gitt antall år. Når den avtalte perioden er over, gjør kommunen en ny vurdering av hvor mange plasser som skal finansieres, basert på utviklingen i tilbud og etterspørsel. En jevnere fordeling av reduksjon eller økning i kapasiteten lokalt, vil bidra til vesentlig mer effektiv bruk av samfunnets ressurser. Videre vil slik forutsigbarhet kunne opprettholde flere tilbud i kommunen samlet sett og ivareta mangfold med tanke på størrelse, eierskap og organisasjonsformer.

6. Trondheim kommune støtter flertallets anbefaling om at en ny nasjonal forskrift åpner for at kommunene kan innføre en tilskuddsmodell bestående av både et grunntilskudd som en fast grunnfinansiering, og i tillegg en sats per plass. En slik modell tar hensyn til at små barnehager kan ha høyere kostnader per heltidsplass enn store private barnehager. Kommunenes økonomi vil ikke påvirkes av valget og samlet tilskuddsnivå til de private barnehagene blir det samme, både nasjonalt og lokalt.

7. Trondheim kommune vil ikke ta stilling til forslagene om kommunal forkjøpsrett og tilbakeføring av verdier til kommunen ved nedleggelse uten nærmere utredning av konsekvenser for kommunene og de private barnehagene. Kommunal forkjøpsrett må blant annet ses i sammenheng med forslag om at kommunene i lokal forskrift skal kunne bestemme omfang og varighet av finansieringen av private barnehager, noe som vil ha påvirkning på markedsprisen. Kommunens dobbeltrolle som myndighet og eier kan her være et tema.

8. Trondheim kommune støtter forslaget fra utvalgets flertall om at det gjeninnføres mulighet for at kapitaltilskuddet kan fastsettes lokalt av kommunen. Det bør åpnes for at kommunen kan benytte andre modeller enn kommunal selvkost, som for eksempel markedsmessig leie for tilsvarende bygg i kommunen/regionen eller standard byggekostnad i oppføringsåret.

Trondheim kommune støtter også forslaget fra utvalgets flertall om at det i nasjonal forskrift gjeninnføres én nasjonal kapitalsats uavhengig av barnehagens bygge/godkjenningsår. Satsen fastsettes med utgangspunkt i dagens modell basert på beregnede kostnader pr. plass fra Husbanken, og beregnede kapitalkostnader for kommunene med en forholdsmessig fordeling. Rentesatsene i beregningene kan eventuelt heves for å reflektere økte renter i det ordinære finansmarkedet sammenlignet med dagens nivå som er knyttet til fastrenten i Husbanken.

9. Trondheim kommune støtter flertallets forslag om å fjerne det sjablongmessige tilskuddet til pensjon og erstatte det med kostnadsdekning slik at kun reelle kostnader dekkes. Dette innebærer at private barnehager får dekket faktiske pensjonskostnader oppad begrenset til kommunens nivå.

10. Trondheim kommune støtter flertallets forslag om at regjeringen vurderer nivået på og treffsikkerheten av dagens administrasjonspåslag og eventuelt foreslå alternativer til dagens beregning og tilskuddsnivå. Vurderingen bør ses i sammenheng med en eventuell mulighet for kommunene til å differensiere driftstilskudd.

11. Trondheim kommune støtter flertallets forslag om at det opprettes et register over ideelle barnehager i tråd med Velferdstjenesteutvalgets forslag. Flertallet viser til at registeret kan benyttes av kommunene i prioritering av mangfoldet lokalt, i behandlingen av lånesøknader i Husbanken og for å følge utviklingen i sektoren.

12. Trondheim kommune er enig i flertallets syn om at innføring av kommunens mulighet til å stille vilkår eller fastsette egne forskrifter for finansiering, gir behov for å bevare kommunens mulighet til å føre tilsyn med økonomien i enkeltbarnehager. Dette vil i tillegg til å sikre muligheten til å håndheve vilkårene kommunene setter, enten i lokale eller nasjonale forskrifter, bidra til et samlet sett sterkere tilsyn på området.

13. Trondheim kommune støtter anbefalingen fra utvalgets flertall om at det må lovfestes at private barnehager som i dag mottar tilskudd blir pliktig som et minimum til å følge lønn og andre arbeidsvilkår i relevante landsomfattende tariffavtaler jf. arbeidstvistloven § 3.

14. Trondheim kommune er enig med utvalgets flertall om at pensjonspåslaget endres til 11 prosent av kommunens lønnsgrunnlag fra 1. januar 2022 som overgangsordning til kostnadsdekning innføres. Trondheim kommune forutsetter at private barnehager som har høyere pensjonskostnader gis mulighet til å kunne søke om tilleggskompensasjon for 2022. Andre forslag innføres fra 1. januar 2023.

15. Trondheim kommune forutsetter at eventuelle innsparinger av endringer i finansieringen av private barnehager, beholdes i kommunerammen. Trondheim kommune viser her til den betydelige underfinansieringen fra stat til kommune av pedagog- og bemanningsnormen, som ble innført i 2018. For Trondheim kommune utgjorde underfinansieringen om lag 80 millioner kroner.

Powered by Labrador CMS