DEBATT

Når kommunen må ta risikoen private ikke lenger kan ta

«Verdal kommune forsøker å finne en pragmatisk løsning på et konkret problem. Samtidig bør saken være et varsel til nasjonale myndigheter», skriver innleggsforfatteren.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Verdal kommune vurderer å garantere for et lån på over 70 millioner kroner slik at en privat barnehage kan bygge nytt. Kommunen har presset økonomi, men mener samtidig at det kan være en større risiko å la være. Saken handler derfor om mer enn hvorvidt en kommune bør ta økonomisk risiko for en privat aktør. Den reiser et prinsipielt spørsmål: Har vi skapt rammevilkår som gjør det for vanskelig å investere langsiktig i private barnehager?

Et tydelig paradoks

Private barnehager utgjør en betydelig del av det norske barnehagetilbudet. Byggene er en del av infrastrukturen kommunene er avhengige av for å tilby gode og tilstrekkelige barnehageplasser. Mange av disse byggene begynner å bli gamle. De må vedlikeholdes, rehabiliteres og erstattes, samtidig som kravene til blant annet inneklima, arbeidsmiljø, universell utforming og energieffektivitet øker. Det krever langsiktige investeringer – og forutsigbare rammevilkår.

I Verdal ønsker Læringsverkstedet Knøttene Idrettsbarnehage å erstatte et gammelt bygg. For å få tilfredsstillende finansiering vurderer kommunen å garantere for lånet, forutsatt at barnehagen organiseres som en ikke-kommersiell virksomhet. At dette skaper debatt, er forståelig. Kommuner skal ikke påta seg økonomisk risiko ukritisk. Men vi bør også spørre hvorfor en kommunal garanti oppfattes som nødvendig.

Her ligger paradokset: Vi forventer at private barnehageeiere skal ta ansvar for bygg, ansatte og langsiktig drift. Samtidig kan usikkerhet om finansiering og politiske rammevilkår gjøre investeringene så risikable at bankene krever kommunal garanti. Hvis nødvendige investeringer utsettes eller ikke gjennomføres, er det ikke bare eierens problem. Det rammer kommunens barnehagetilbud, de ansatte og barna. Verdal forsøker å finne en lokal løsning. Men dersom flere kommuner møter samme utfordring, må vi diskutere systemet – ikke bare enkeltsakene.

Mer enn en kamp om eierskap

Debatten om private barnehager reduseres for ofte til et spørsmål om offentlig eller privat eierskap. Selvsagt skal det stilles krav til hvordan offentlige midler brukes. Men diskusjonen om eierskap og fortjeneste må ikke overskygge behovet for investeringer i byggene der barn og ansatte tilbringer dagene sine.

Ansvarlig barnehageledelse handler om å planlegge langsiktig. Man kan ikke vente til taket lekker eller ventilasjonen svikter før neste investering vurderes. Det samme langsiktige perspektivet må prege politikken. For dersom private aktører ikke lenger finner det forsvarlig å investere, forsvinner ikke kommunens ansvar. Behovet for barnehageplasser og bygg består. Investeringsbehovet kan i stedet ende hos kommunen.

Forutsigbarhet – ikke risikofrihet

Løsningen er ikke at kommunene skal garantere for private barnehager, og private aktører kan heller ikke forvente å bli skjermet mot normal økonomisk risiko. Men rammevilkårene må gjøre det mulig å ta ansvarlig, langsiktig risiko.

Verdal kommune forsøker å finne en pragmatisk løsning på et konkret problem. Samtidig bør saken være et varsel til nasjonale myndigheter. Når en økonomisk presset kommune vurderer å garantere for flere titalls millioner kroner for å sikre en investering i et barnehagebygg kommunen trenger, bør vi ikke bare spørre hvorfor kommunen vil ta risikoen. Vi bør spørre hvorfor systemet har gjort investeringen så risikabel i utgangspunktet.

Det spørsmålet bør Stortinget svare på når fremtidens rammevilkår for private barnehager utformes.

Innlegget ble først publisert av Innherred.

Powered by Labrador CMS