DEBATT

«Morsmålet er en faktor som har stor betydning for alle barns identitetsutvikling», skriver Else Jorunn Kalrsen og Ann Cathrin Gjevikhaug.
«Morsmålet er en faktor som har stor betydning for alle barns identitetsutvikling», skriver Else Jorunn Kalrsen og Ann Cathrin Gjevikhaug.

Morsmålet er viktig for alle barn i barnehagen

«I vårt arbeid støter vi ofte på barnehageansatte som er usikre i møte med flerspråklige barn med språkvansker. I den forbindelse kommer spørsmålet om hvordan disse best mulig kan ivaretas. En av anbefalingene våre vil alltid være: Husk morsmålet!» skriver artikkelforfatterne.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Denne artikkelen er skrevet i forbindelse med den internasjonale morsmålsdagen 21. februar:

I en OECD-rapport fra 2019 (TALIS 3 s) kommer det frem at ansatte i norske barnehager savner kunnskap om flerspråklige barn og barn med ulik bakgrunn. I samme rapport avdekkes det at tilsvarende kompetansebehov også finnes på det spesialpedagogiske området. Hva da med barn som faller under begge kategoriene? Flerspråklige barn med språkvansker og utviklingsforstyrrelser?

I vårt arbeid støter vi ofte på barnehageansatte som er usikre i møte med flerspråklige barn med språkvansker. I den forbindelse kommer spørsmålet om hvordan disse best mulig kan ivaretas. En av anbefalingene våre vil alltid være: Husk morsmålet!

Har stor betydning for identitetsutvikling

Morsmålet er en faktor som har stor betydning for alle barns identitetsutvikling. Identitet kan sies å være den opplevelsen barnet har av hvem det er. Det synes å være enighet i flerspråklighetsforskningen om at barn som får støtte i å bruke morsmålet i barnehagen, styrker sin morsmålsspråklige identitet. På den måten vil barna gis mulighet til kontakt og kommunikasjon med slektninger som ikke kan snakke norsk eller som snakker dårlig norsk. Det er videre enighet om at barn som nettopp er kommet til Norge eller ikke har tilstrekkelig norskspråklig kompetanse, har nytte av å bruke morsmålet i en overgangsfase frem til de har lært seg så mye norsk at de kan delta aktivt i lek og læring.

Flerspråklige barn med språkvansker trenger flere muligheter til å snakke og lytte, men på grunn av sine språkvansker får de som regel færre sjanser. Sjansene reduseres ytterligere hvis barnet får en subtraktiv tospråklig utvikling. Det vil si en utvikling der andrespråket norsk får en sterk dominans i tidlig alder, det gjør at morsmålet blir svekket og kan forsvinne. Barnet vil da gå glipp av kommunikasjon med nære slektninger som ikke kan norsk eller snakker dårlig norsk.

Dersom vi fratar barn med språkvansker morsmålet, mister de den språklige delen av sin identitet. Da vil de ikke se seg selv som en del av det språket og den kulturen foreldrene er knyttet til.

Morsmålet må med

Barnehagepersonalet har et stort ansvar for å legge til rette for føringer etter barnehagens rammeplan, hvor det blant annet står at «personalet skal bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen, støtte tospråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norsk-/samiskspråklig kompetanse».

For å kunne støtte og fremme flerspråklige barns morsmålsutvikling i barnehagen er det viktig at personalet har en positiv holdning til barnas morsmål generelt og spesielt når barna har en språkvanske som skyldes en utviklingsforstyrrelse. En positiv holdning til barnas morsmål er imidlertid ikke nok, personalet må også ha kunnskaper om hvordan de konkret kan arbeide for å støtte barnas morsmål. Dette gjelder både når de har ansatt flerspråklig fagperson som snakker barnas morsmål, og når det ikke er ansatt personale som snakker barnas morsmål (Karlsen og Gjevikhaug 2020).

Når barnehagen har personale som behersker barnets morsmål, kan språkstimuleringen på morsmålet for eksempel foregå gjennom samtaler, fortellinger, høytlesing av bøker, sanger, rim og regler. Når det ikke er ansatt flerspråklig fagperson som snakker barnets morsmål, kan personalet for eksempel oppsøke og låne bøker på det flerspråklige bibliotek eller bruke ressurser som foreldre, besteforeldre og andre familiemedlemmer og barna selv, andre barn med samme morsmål eller elever fra voksenopplæringen i kommunen.

Dette høres lett ut, men i iveren etter å støtte barn med språkvansker kan slike tiltak fort nedprioriteres. Dette kan i verste fall føre til at både språkutviklingen og barnets samspill med foreldre og slektninger forstyrres. Vår oppfordring er derfor at morsmålet må med.

Referanser:

Karlsen, EJ & Gjevikhaug, AC (2020) Flerspråklige barn med språkvansker og utviklingsforstyrrelser. Hvordan oppdage språkvanskene og tilrettelegge for flerspråklighet i barnehagen? Gyldendal

OCED (2019) TALIS Starting Strong Survey – TALIS 3S

Om artikkelforfatterne:

Else Jorun Karlsen er Cand.ed, logoped MNLL og barnehagelærer. Hun har lang erfaring fra barnehage, skole, PP-tjeneste og Statped. Kurs, rådgivning, kartlegging og tiltak for flerspråklige og flerkulturelle barn med språkvansker, har vært sentrale oppgaver.

Hun har vært initiativtaker og i flere år medlem av et tverrfaglig regionalt nettverk, som besto av ressurspersoner på fagfeltet flerspråklige barn i barnehage og skole. I samarbeid med kollegaer har hun ledet og veiledet i barnehageprosjektene «Frodig lek i et flerkulturelt miljø», «Minoritetsspråklige barn med funksjonshemninger, med fokus på deres tospråklige og tokulturelle bakgrunn» og «Overgang barnehage skole for minoritetsspråklige barn». Karlsen har vært gjesteforeleser og sensor i Norsk som andrespråk og kulturforståelse ved Universitetet i Agder og Flerkulturell pedagogikk ved Høgskolen i Østfold. Sammen med ansatte i Oxford Research var hun med på å evaluere kartleggingsverktøyet Språk4 og den tospråklige førskolelærerutdanningen.

Ann Cathrin Gjevikhaug er logoped MNLL, medeier og ansatt i Prateriet Språksenter, der hun jobber med flerspråklige barn, unge og voksne med ulike språk og kommunikasjonsvansker. Hun er utdannet førskolelærer og har master i spesialpedagogikk og logopedi. Hun har jobbet innenfor barnehage, skole og i habiliteringstjenesten for barn og unge ved sykehuset Østfold (HABU) og har lang erfaring i arbeid med barn med autismespekterforstyrrelser.

Powered by Labrador CMS