KRONIKK

Arbeidet for å skape et trygt og godt barnehagemiljø for alle barn forutsetter at foreldre fra første stund involveres i det forebyggende arbeidet i barnehagen, skriver artikkelforfatterne.
Arbeidet for å skape et trygt og godt barnehagemiljø for alle barn forutsetter at foreldre fra første stund involveres i det forebyggende arbeidet i barnehagen, skriver artikkelforfatterne.

– Det har tatt flere tiår å akseptere at også barnehagebarn kan mobbe

Likeverdig dialog med foreldre er avgjørende i forebyggingen mot mobbing, skriver artikkelforfatterne om ny mobbelov i barnehagen.

Publisert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Ny mobbelov trådte i kraft 1. januar, på bakgrunn av at Stortinget har vedtatt egne bestemmelser i barnehageloven om barns rett til et trygt omsorgs- og læringsmiljø (jf. Barnehageloven §41, 42). Mobbeloven krever nulltoleranse for mobbing, krenkelse, diskriminering eller ulike former for trakassering.

Arbeidet for å skape et trygt og godt barnehagemiljø for alle barn forutsetter at foreldre fra første stund involveres i det forebyggende arbeidet i barnehagen. Da må ikke foreldre kun informeres om den nye mobbeloven. De må få mulighet til likeverdig medvirkning, ikke bare når det gjelder eget barn, men for at alle barna skal få oppleve tilhørighet i fellesskapet.

Foreldrenes rolle og involvering må avklares

Det er barnehagens ansvar å styrke det psykososiale miljøet og forebygge mobbing, men ansvaret innebærer også at foreldrenes involvering blir avklart. Skal barnehagen lykkes i å forebygge mobbing er det nødvendig at ulike problemstillinger knyttet til mobbing løftes opp og reflekteres over i fellesskap.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Modgun Ohm er førstelektor ved barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen på Vestlandet i Bergen.</span>
Modgun Ohm er førstelektor ved barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen på Vestlandet i Bergen.

God kommunikasjon og samarbeid forutsetter en trygg plattform der foreldre føler seg anerkjent og betydningsfulle i arbeidet med å forebygge mobbing. Et godt samarbeid kjennetegnes av gjensidighet og likeverdig dialog, der barnehagen og foreldrenes forventninger er tydelig kommunisert og at dette er forstått av begge parter. Det kan oppstå kommunikasjonsutfordringer knyttet til det å skape et godt foreldresamarbeid i barnehagen, blant annet der det er ulike oppfatninger av en situasjon. Det er fort gjort at en av partene går i forsvar eller at bagatellisering gjør seg gjeldene.

Ulik forståelse av mobbing

Det har tatt flere tiår å akseptere at også barnehagebarn kan mobbe.

Skolens tradisjonelle forståelse av mobbing med fokus på mobber og mobbeoffer har ført til frykt for stigmatisering, både av barn og foreldre. Nyere forståelser av mobbing har tydeliggjort at mobbing ikke nødvendigvis handler om individuell aggressivitet eller andre egenskaper som karakteriserer mobber eller mobbeoffer, men gjerne dreier seg om utestengelse fra lek og ekskludering fra fellesskapet. De sosiale relasjonene mellom barna er dynamiske og påvirkbare og alle kan stå i fare for å mobbe eller krenke andre hvis en føler at egen posisjon eller tilhørighet i gruppen blir truet.

Det er ingen selvfølge at barnehagen og foreldrene har samme oppfatning av hvordan en skal forebygge mobbing, noe som viste seg tydelig i et kvalitativt delprosjekt forskere ved BarnKunne-senteret ved Høgskulen på Vestlandet har gjennomført over flere år.

Det ble foretatt dybdeintervjuer med seks foreldre og tre styrere om deres forståelse av mobbing i barnehagen og hvilke forventninger de hadde til samarbeidet om å forebygge mobbing. Både foreldre og styrere var enige om at mobbing, særlig i form av utestengelse, forekommer i barnehagen og at det er viktig å lytte til barnas opplevelse av det å bli mobbet. Funn viser forskjeller i perspektiver på vektleggingen av barnas opplevelser av å bli mobbet. Fra foreldrenes perspektiv kom det fram at de gjerne anså sitt barn som sårbart, og at det sosiale livet i barnehagen til tider kan bli vel røft. Også styrerne mente barnas opplevelser var viktige, men det kom også fram at barna må få prøve ut sosiale relasjoner og posisjoner i barnegruppen. De må lære seg å tåle motstand og forberedes for en tøffere skolehverdag.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Ruth Ingrid Skoglund er førsteamanuensis i barnehagepedagogikk og kjerneforsker ved BarnKunne senteret, Høgskolen på Vestlandet.</span>
Ruth Ingrid Skoglund er førsteamanuensis i barnehagepedagogikk og kjerneforsker ved BarnKunne senteret, Høgskolen på Vestlandet.

Uheldige karakteristikker

Alle tre styrerne var forsiktige med å bruke begrepet mobbing i samtaler med foreldrene og en av styrerne uttrykte bekymring for at det kan bli for mye fokus på mobbing.

«Jeg tenker det er viktig å informere foreldrene om at her er gruppedynamikken uønska. Og så må man være veldig forsiktig med at en ikke utgir andre, at en ikke skal se på vennene eller lekekameratene til ungene som syndere eller mobbere».

Dette gjenspeiler en bevissthet i barnehagen om at karakteristikker som mobber eller mobbeoffer, kan gi uheldige signaler til foreldrene. Det kan bære med seg assosiasjoner fra tidligere strategier mot mobbing, der foreldre ikke bare skulle informeres, men også belæres og gjerne veiledes når det gjaldt barnas atferd. Foreldrene i undersøkelsen var opptatt av å bli tatt på alvor som likeverdige dialogpartnere, og ønsket verken at barnehagen la seg flat for deres synspunkter eller at de inntok en belærende holdning.

Vår undersøkelse viser at foreldrene ikke bare var tett på sine barn i barnehagen, men at de også var opptatt av at alle barn skulle være inkludert i fellesskapet. Flere av foreldrene påpekte at de gjerne spurte barna hvem de hadde lekt med, og var ekstra vare for barn de selv hadde sett gående alene i barnehagen. Foreldrene hadde ved flere anledninger tatt opp med barnehagepersonalet bekymring for om alle barna var like godt inkludert. Barnehagen forsikret foreldrene om at dette var noe de arbeidet med, men de ble ikke involvert videre i arbeidet med å styrke fellesskapet i barnegruppen.

Er taushetsplikten et hinder?

Foreldrene etterlyser en større grad av åpenhet og innsyn, ikke bare i om deres barn var inkludert, men også hvordan barnegruppen som helhet fungerte. Fra styrernes perspektiv kom det fram at taushetsplikten oppleves som en utfordring som kan hindre foreldrenes bidrag til at alle barna blir inkludert.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Randi Moe er førstelektor ved barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen på Vestlandet i Bergen.</span>
Randi Moe er førstelektor ved barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen på Vestlandet i Bergen.

Taushetsplikt og personvern er viktig for å beskytte barn og deres foreldre. Imidlertid kan forpliktelsene opprettholde en forestilling om at mobbing først og fremst handler om enkeltbarn, noe som kan bidra til å stenge for et foreldresamarbeid som tar på alvor en forståelse av at mobbing og sosial utestengelser er noe alle barn kan bidra til eller utsettes for. Taushetsplikten må ikke bli et hinder for et felles ansvar for at alle barn blir inkludert i barnehagen. Derfor må tolkningen av taushetsplikten tas opp og avklares i dialog med foreldrene.

Vi trenger både et våkent barnehagepersonale og involverte foreldre som i nært samarbeid kan «fange» opp situasjoner i barnehagen der barn blir, eller står i fare for å bli utestengt fra fellesskapet. Barnehagen og foreldrene har et felles ansvar for å ivareta barnas trivsel og utvikling. Det betyr ikke at alle må tenke likt for å kunne samarbeide om forebygging mot mobbing, men at nettopp en anerkjennelse av ulike perspektiver, forståelser og erfaringer må tas på dypeste alvor.

Barnehagens strategier for å forebygge mobbing må åpent diskuteres. At foreldre kan ha andre perspektiver på hva som bør vektlegges i det forebyggende arbeidet må synliggjøres, da barns opplevelser kan komme til uttrykk på andre måter hjemme enn hva som skjer i barnehagen.

Powered by Labrador CMS