– Jeg tror ikke mobbing er noe vi klarer å utrydde

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Da kan vi juble. Barnehagebarn har fått lovfestet at de skal ha et godt og trygt barnehagemiljø gjennom den nye mobbeloven (Barnehageloven, 2005, § 41-43) som trådte i kraft 1. januar 2021. Denne loven har vi ventet så altfor lenge på, men hva har den egentlig å si for barnehagehverdagen vår?

Mobbing skjer i barnehagen og det kan vi ikke legge skjul på. Det er mange barn der ute som føler seg alene og går rundt med vondt i magen. Barnehagen skal være barnas fristed for utfoldelse, utforskning, lek og vennskap. En sosial arena for barna. Vi barnehagelærere er bevisst på at arbeid med sosialisering, inkludering og vennskap er med på å forebygge mobbing. Men arbeider vi godt nok med det? Alle jublet også da den nye rammeplanen for barnehagen (Kunnskapsdepartement, 2017) kom og at det for første gang var ett avsnitt som inneholdt ordene krenkelse og mobbing.

«Barnehagen skal bidra til at barnas trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing. Om et barn opplever krenkelser eller mobbing, må barnehagen håndtere, stoppe og følge opp dette» (KD, 2017, s. 11).

Da fikk vi også noe skriftlig å henvende oss til. Ordene «skal» og «må» er sterke ord og det kreves noe av de som leser dem. Men ble det noe forandring i praksisen vår? Kanskje ikke så mye som en skulle ha ønsket. Denne paragrafen om mobbing er bare en liten del av rammeplanen som har utallige flere «skal»- og «må»-setninger som skal følges. Det er ofte lett å tenke at det er rammeplanen for barnehagen (KD 2017) som «styrer» innholdet i barnehagen, men vi må ikke glemme at den er bare en del av barnehageloven (Barnehageloven, 2005). Derfor synes jeg det var på høy tid at barnehageloven fikk et nytt regelverk og et eget kapittel som gjelder det psykososiale barnehagemiljøet.

«Barnehagen skal ikke godta krenkelser som for eksempel utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Alle som arbeider i barnehagen, skal gripe inn når et barn i barnehagen utsettes for slike krenkelser. Barnehagen skal forebygge tilfeller hvor barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø ved å arbeide kontinuerlig for å fremme helsen, trivselen, leken og læringen til barna.» (Barnehageloven, 2005, §41)

Så hva betyr egentlig denne loven i praksis? Ja, vi skal ha nulltoleranse mot mobbing og i tillegg har vi har fått en aktivitetsplikt. Den nye aktivitetsplikten (Barnehageloven, 2005, § 42-43) er nok den delen av barnehagemiljøloven som fører til størst forandring. Det at det faktisk stilles krav om at alle som arbeider i barnehagen skal melde fra hvis de mistenker at et barn ikke har et trygt og godt barnehagemiljø. Men klarer vi voksne å oppfatte når et barn blir utsatt for krenkelse eller blir mobbet? Ja, mener jeg, vi har både pedagogikken og fagkunnskap om barns sosiale utvikling. I tillegg viser forskning at barn som tidlig skaper vennskap er en viktig faktor i å motvirke mobbing. Lund (Lund, I., 2015) beskriver i forskningsrapporten sin at det er tidlig innsats som er viktig i arbeidet mot mobbing. Vi mennesker er sosiale av natur og har behov for å være en del av et sosialt felleskap. Dette gjelder også små barn. Utestengning er det barna frykter mest. Det å ikke bli inkludert i leken og å ikke ha noen å leke med. Derfor er det viktig at vi voksne er bevisst på at mobbing skjer i barnehagen og at det er våres ansvar for at alle barn har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. «Alle som arbeider i barnehagen, skal følge med på hvordan barna i barnehagen har det» (Barnehageloven, 2005, §42)

Det er ikke til å legge skjul på at kravene til barnehagen og barnehagelærerne har økt de siste årene, men har vi fått tilstrekkelig nok med ressurser til å oppfylle alle kravene? Vi har fått en bemanningsnorm som krever flere barnehagelærere, noe som innebærer flere med fagkunnskap, men hjelper det på tidspresset? Er det slik at de målbare fagene får mer plass og tid enn de ikke målbare fagene som omsorg, vennskap og lek fordi de gir resultater vi kan dokumentere? Finner vi virkelig tid til å styrke barnas vennskap og trivsel slik at vi skaper et godt barnehagemiljø? Eller faller det i bakgrunn? Staten kommer med krav etter krav, men hva skal vi plassere høyest? Er det barnehagens fagområder? Barnas språkutvikling? Barnas omsorg? Barnas lek og vennskap? Listen er lang. Selvfølgelig skal og bør alt ivaretas og prioriteres, men for å være helt ærlig så føler jeg at tiden ikke strekker til. Vi må sortere og vi må prioritere. Jeg håper derfor at denne nye loven bidrar med å skape et større fokus på barnas psykososiale miljø.

Våre handlinger og holdninger er viktige. Det er essensielt at vi voksne forstår følelsene til barna og ser relasjonen og konteksten barna befinner seg i. Alle barn ønsker å leke. Alle barn ønsker å bli invitert til lek og ingen barn ønsker å bli ekskludert. Jeg tror ikke mobbing er noe vi klarer å utrydde, den vil alltid være tilstede – i barnehagen, i skolen og i arbeidslivet. Men jeg håper og tror at med vår viktige fagkunnskap om barns utvikling og relasjonsbygging, så kan vi redusere og forbedre hverdagen til mange barn som ønsker og fortjener å ha det bedre. Det er Barnas beste i fokus.