Daglig leder Merethe Tunstad i Nissebo barnehage kom med gode råd til medlem- og organisasjonsrådgiver Janne Melbye Gillgren og fagrådgiver Per Erik Schulze i Naturvernforbundet, og prosjektleder PBL plast- og giftfrie barnehager Christine Klippenvåg Nordgård.Privat
– Barnehagene skal ikke være nødt til å finne ut alle miljøtiltakene selv
PBL og Naturvernforbundet har sammen tatt på seg en stor oppgave: Å gjøre barnehagene tilnærmet plast- og giftfri. Nylig var de på besøk i to Bodø-barnehager for å få gode innspill.
– Her fikk representantene fra Naturvernforbundet sett hvordan ting fungerer i praksis i barnehagene. Alt fra et utvalg av de produktene som brukes - som madrasser, våtservietter og leker - til hvordan uteområdene fungerer. Man tenker ofte ikke over hva som finnes av plastelementer i blant annet fallmatter og lekestativer.
Det sier Christine Klippenvåg Nordgård, ansvarlig for miljøprosjektet i PBL (Private barnehagers landsforbund.)
Nylig hadde hun med seg medlem- og organisasjonsrådgiver Janne Melbye Gillgren og fagrådgiver Per Erik Schulze fra Naturvernforbundet til Nissebo barnehage og Maskinisten friluftsbarnehage i Bodø. Målet var å se hvordan miljøutfordringene fortoner seg i praksis, og få helt konkrete innspill på hva de to organisasjonene kan gjøre for å hjelpe barnehagene på veien mot en plast- og giftfri hverdag.
– Vi hadde gode samtaler med begge barnehagene, og fikk mange gode innspill, sier Nordgård.
Solid forankret miljøfokus
I PBLs landsmøte i mai i fjor ble det gjort et vedtak om å jobbe for å gjøre medlemsbarnehagene plast- og giftfri. I februar signerte daværende administrerende direktør Arild M. Olsen i PBL og generalsekretær Maren Esmark i Naturvernforbundet en samarbeidsavtale om prosjektet «Plast- og giftfrie barnehager».
Også Maskinisten Friluftsbarnehage og pedagogisk leder Kristine Johnsen Rishaug (til venstre) fikk besøk av representantene fra PBL og Naturvernforbundet.Privat
I forbindelse med at samarbeidet ble kjent, uttalte generalsekretær Maren Esmark i Naturvernforbundet at det er bra å starte med en bevisstgjøring rundt plast og miljøgifter så tidlig som i barnehagen.
– Der treffer du ungene tidlig. De kan etablere gode holdninger og lære at plast og annet søppel som ligger ute i naturen bør plukkes opp. Og også lære litt om hva man kan gjøre selv for å unngå slik forsøpling, for eksempel at man bruker tøynett istedenfor plastposer. Jeg tror også at foreldrene og de ansatte i barnehagene vil ha stor glede av å oppleve at man får råd, veiledning og tilrettelegging slik at det blir lettere å unngå plast i hverdagen, sier hun.
– Er det mulig å oppnå en plast- og giftfri barnehage?
– Jeg tror det er fullt mulig å oppnå en barnehage med veldig lite plast og lite miljøgifter. Det tar nok noen tiår før vi er der at vi har en barnehage helt uten plast og miljøgifter, men det må jo være det som er målet, sa Esmark.
Naturvernforbundet sier også at de ønsker å bruke hele organisasjonen til å spre kunnskap om en mer plast- og giftfri hverdag, og har lokallag i hele landet som kan bistå med veiledning lokalt - også til barnehager.
Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Bærekraftig utvikling omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en forutsetning for å ta vare på livet på jorden slik vi kjenner det. Barnehagen har derfor en viktig oppgave i å fremme verdier, holdninger og praksis for mer bærekraftige samfunn.
Bærekraftig utvikling handler om at mennesker som lever i dag, får dekket sine grunnleggende behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet til å dekke sine. Det handler om å tenke og handle lokalt, nasjonalt og globalt. Barnehagen skal bidra til at barna kan forstå at dagens handlinger har konsekvenser for fremtiden.
Barnehagen skal legge grunnlag for barnas evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet. Barna skal gjøre erfaringer med å gi omsorg og ta vare på omgivelsene og naturen. For samiske barn betyr dette å leve i samklang med, nyttiggjøre seg av og høste av naturen.
Barna skal få naturopplevelser og bli kjent med naturens mangfold, og barnehagen skal bidra til at barna opplever tilhørighet til naturen.
– Naturvernforbundet har den faglige kompetansen. Men for at barnehagene skal kunne dra nytte av samarbeidet, jobber vi nå med et veiledningshefte. Dermed skal de ikke være nødt til å finne ut alt selv. Heftet er tilpasset slik at det skal kunne hjelpe i gang de som starter helt fra scratch, og få de som allerede har kommet et stykke på vei videre i arbeidet med miljøtiltak, sier Nordgård.
– Hvor langt er medlemsbarnehagene til PBL kommet i dette arbeidet?
– Det varierer veldig. Noen har jobbet med dette lenge, mens det for andre er noe man nettopp har startet med. Det er kanskje ikke mulig å bli helt plast- og giftfri, men målet må være å redusere bruken mest mulig. Det handler om å legge om rutiner og finne erstatninger. Problemet med plasten er at den tas ut av fossile kilder, alt for lite gjenvinnes, og vi sløser. Da havner plasten der den ikke skal være, og den avgir gift. Små barn i utviklingsfasen er spesielt utsatt for skadelig påvirkning.
Snart klar med veileder
Som en del av arbeidet med å bevisstgjøre barnehagene, er de to organisasjonene nå snart klare med en veileder. De har hatt flere samarbeidspartnere på veien dit, blant andre Norges astma- og allergiforbund, Initiativ for etisk handel og Grønt Flagg.
– Av miljøhensyn distribuerer vi den hovedsakelig elektronisk til alle medlemsbarnehagene. Den blir også gjort tilgjengelig på PBL sine hjemmesider, og den kan lastes ned som PDF, sier Nordgård.
Veilederen er delt inn i seks hovedkategorier: Møbler og inventar, leker, kjøkken, uteområde, avfall, rengjøring og vedlikehold, og nybygg og oppussing.
– Den fungerer ikke slik at den må leses «fra perm til perm», men den skal være et oppslagsverk som skal kunne brukes når man lurer på noe. Her skal man kunne velge områder, ta temaene når det passer og i det tempoet som fungerer best. Barnehagene jobber med mange ulike tema - det kan bli uoverkommelig hvis man skal gape over for mye i gangen, sier hun.
Barnehagebesøkene går inn i sluttfasen av jobben med veilederen.
– Det var en nyttig øvelse for vår del, for å se om det var noe vi hadde glemt eller måtte endre på.
Heftet er skreddersydd for barnehager. Samtidig er det mye i heftet man kan ta med hjem eller til arbeidsplassen.
– Vi ønsker at så mange som mulig skal ta den i bruk.
