– Må stille spørsmål ved om de hendene vi faktisk har i barnehagen anvendes på best mulig måte

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Vi merker det ofte med en gang vi kommer inn i en barnehage. Der både små og store har det fint sammen. De sier det med ord, og det vises i små og store hverdagshendelser. 

I uteleken er for eksempel de voksne tydelig oppmerksomt til stede. De er i bevegelse sammen med barna. Av og til tett på, av og til i observerende avstand og av og til i full fart. Mobilen ligger i hylla inne, og alle de voksne vet hva som er ansvaret deres når de er ute. I den barnehagen har de en egen «leke-voksen» som har et særskilt ansvar for å igangsette lek med et ekstra blikk på de barna som strever med å komme inn i leken.

Her trener de ansatte på å etablere en åpen og trygg kommunikasjons- og tilbakemeldingskultur. Det betyr at de heier hverandre frem i fredstid, bygger en kultur der gjennomgangstonen er: «Vi vil hverandre vel». Med dette som grunnlag blir det så utrolig mye enklere å si ifra når uenigheter, irritasjon, slitenhet og utfordrende atferd oppstår. 

Og det skjer, for det er også en del av barnehagens hverdag.

Barnehagekultur

Kultur er et vidt begrep, og litt fritt oversatt kan barnehagekultur forstås ut fra det fellesskapet barnehagen skaper, basert på holdningene og verdigrunnlaget som vises i den pedagogiske praksisen. Hverdagskulturen i barnehagen kan også sies å være summen av de verdiene og holdningene som fremmes i og gjennom personalgruppen, og som vises gjennom spørsmål, kommentarer og måten de ansatte møter barn, foreldre og kolleger på.

Forskning viser at variasjonen mellom kvalitet i barnehager er større enn kvalitetsforskjeller i skolen, og det finnes ikke et entydig svar på årsaken til dette. Vi trenger flere hender i barnehagen - det står fast. Samtidig er vi også nødt til å se enda nøyere etter på hvordan de hendene vi faktisk har virker. De barnehagene som år etter år scorer høyt på foreldreundersøkelser, har lavt sykefravær, raskt og grundig håndtering av kapittel 8-saker - hva kjennetegner disse barnehagene? 

Hvilke verdier og holdninger vises i praksis i ledelsen, i rutinene, i samarbeid med barn, foreldre, kollegaer og samarbeidspartnere?

Vi må anvende den kunnskapen vi har om hva som skaper kvalitet i barnehagen og tørre å stille åpne og kritiske spørsmål til hvilke unødvendige tidstyver i barnehagehverdagen som kan fjernes eller minimeres.

Avbrudd i kontakt

Noen barnehager har for eksempel pålegg om å registrere barn hver halvtime innendørs, hvert 15. minutt utendørs og hvert 10. minutt når en er på tur, mens andre barnehager har andre digitale frekvenser for registrering og oppdateringer til foreldre. Dette er noe som ansatte selv har tatt opp med tillitsvalgte fordi de opplever at dette tar viktig tid og oppmerksomhet fra barna. 

En trenger ikke mye fantasi for å forstå at dette skaper avbrudd i kontakt, i relasjon og i aktivitet. Vi vet at barns atferd og emosjonsregulering er avhengig av stabilitet og voksne som er oppmerksomt og nærværende tilstede. Da kan alt fra mobiltelefon, voksne som er mer opptatt av hverandre enn barna i utetiden være noen av de tidstyvene som det faktisk går an å gjøre noe med for å styrke kvaliteten i barnehagen. 

I en god kommunikasjonskultur blir det snakket høyt om, det blir satt et åpent, vennlig og kritisk søkelys på de ulike delene av dagen om hvordan de hendene som faktisk er det kan fungere godt sammen. Det skal fortsatt kjempes for økt bemanning og kompetanse i barnehagen. 

Samtidig må den profesjonelle barnehage, som alltid er i bevegelse, være opptatt av å stille spørsmål ved om de hendene vi faktisk har i barnehagen anvendes på best mulig måte til barnas beste.