Fra venstre: Line Tollefsen i Fagforbundet, Marit Solheim i Delta, Jørn-Tommy Schjelderup i PBL, Ann Mari Milo Lorentzen i Utdanningsforbundet og mekler Geir Engebretsen.
Foto: Øyvind Johansen
Enighet i PBL-oppgjøret – streik avverget
Etter en krevende mekling kom PBL og fagforeningene tirsdag kveld til enighet om årets hovedoppgjør.
Saken oppdateres.
Enigheten betyr at barna ved de over 70 barnehagene som kunne blitt rammet av streik kan møte som vanlig onsdag morgen.
– Først og fremst er jeg glad for at vi unngår en konflikt som i veldig stor grad ville rammet en uskyldig tredjepart. Dernest er jeg svært fornøyd med at vi har kommet i mål med et oppgjør som både ivaretar reallønnsvekst og gode pensjonsordninger for de ansatte, og som ikke setter den økonomiske bærekraften for medlemsbarnehagene ytterligere i spill, sier administrerende direktør Jørn-Tommy Schjelderup i PBL.
Også Utdanningsforbundets forhandlingsleder Ann Mari Milo Lorentzen er fornøyd:
– Vi fikk et lønnsoppgjør med en ramme på 4,4 prosent, som er et godt resultat. Det er på linje med frontfaget og kommunesektoren, og sikrer reallønnsøkning for våre medlemmer. Samtidig slapp de selvsagt å betale for lønnsøkningen gjennom en dårligere pensjonsordning, slik det først var foreslått. Det var våre to viktigste krav i meklingen, sier hun i en pressemelding.
Siden ingenting var landet etter svært kortvarige forhandlinger før sommeren, var det forventet en svært vanskelig mekling.
– Takket være en samlet fagforeningsside og en konstruktiv motpart klarte vi likevel å lande dette, sier Lorentzen.
Ifølge PBL inkluderer enigheten følgende:
Lønnsutvikling på 4,4 prosent - altså på nivå med frontfaget og offentlig sektor.
Minstelønnssatsene øker mellom 16.700 til 35.100 kroner.
Årskullene 1968-1970 skal sikres AFP i Fellesordningen.
Partene skal i felles brev til Regjeringen be om bekreftelse på at barnehagene blir kompensert for midlertidig høye utgifter i enkeltår.
Prøveordning med forskuttering av pleiepenger inntil fire måneder, fra 1. juli 2027.
Felles arbeid med innhenting av kunnskapsgrunnlag knyttet til PBL-barnehagenes bruk av lokale avtaler om arbeidstøy.
Lønn og pensjon
– Først og fremst gikk vi inn i meklinga for å sikre medlemmene våre en reallønnsvekst. Når det er dyrtid er det de som tjener minst som merker det mest, og nå har vi sikret lønnsvekst på linje med frontfaget, uttaler Fagforbundets forhandlingsleder Line Tollefsen på forbundets nettsider.
Deltas forhandlingsleder, Marit Solheim, sier at det for dem var helt avgjørende å beholde barnehagepensjonen på dagens nivå.
– Å svekke pensjonsordningen var aldri et alternativ. Vi er også fornøyde med at vi har fått en økning i lønnstillegg for etter- og videreutdanning og at vi har fått gjennomslag for forskuttering av pleiepenger, uttaler Solheim på Deltas nettsider.
AFP
Partene er også enige om å fortsette forhandlingene om AFP for årskullene 1968-1970, med sikte på å avtale en endelig løsning i mellomoppgjøret 2027.
– Det meste er nå på plass når det gjelder pensjon i PBL-området, men vi har noen gjenstående forhold knyttet til AFP. Disse har arbeidsgiversida nå forpliktet seg til videre samarbeid for å få på plass, sier Tollefsen.
Spørsmålet om å gjøre årskullene 1968-1970 kvalifisert for AFP i Fellesordningen har en prislapp på om lag en milliard kroner, påpeker PBL.
– De ansatte er barnehagenes viktigste ressurs, og det gjelder ikke minst disse menneskene som mange har jobbet i sektoren i lang tid. Så dette har vi en klar og felles ambisjon om å få på plass. Men pengene dette koster, har ikke barnehagene. Derfor trenger vi litt mer tid, blant annet for å ansvarliggjøre politikerne som har gitt sektoren løfter om å finansiere dette, sier Jørn-Tommy Schjelderup.
Arbeidsgiverorganisasjonen peker på at Stortinget gjennom barnehageforliket fra 2025 ga regjeringen tydelig beskjed om at midlertidig forhøyede pensjonskostnader, for eksempel i forbindelse med innføring av AFP, skal dekkes gjennom en midlertidig søknadsordning fra 2027.
Regjeringen har så langt ikke fulgt opp denne enighet på Stortinget med penger til sektoren.
– Nå vil partene i tariffområdet sammen jobbe videre opp mot de ansvarlige politikerne. Og er ikke offentlig finansiering av ordningene på plass før neste års mellomoppgjør, vil spørsmålet komme opp igjen – og da med konfliktrett, uttaler Schjelderup.