Rammeplanen snakker om livsmestring i barnehagen, men hva betyr i grunnen dette?Illustrasjonsfoto: Getty Images
Livsmestring i barnehagen
Janne Terese Gausel har skrevet et dikt om hvordan det kan føles for et lite barn, som ikke kjenner på mestring eller glede i barnehagen.
Janne TereseGauselpedagog
Publisert
Annonse
Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
Rammeplanen snakker om
livsmestring i barnehagen, men hva betyr i grunnen dette? Livsmestring i
barnehagen dreier seg om å få
støtte fra ansatte til å kjenne på mestring, livsglede, omsorg og felleskap. De
voksne skal samtale med barna om hvordan de kan klare ting selv, og hjelpe dem
med verktøy slik at de er rustet til å for eksempel tåle motgang. Hjelp til å regulere
følelser, og være barnas trygge havn mens barna utforsker. Barnehagen skal ha
et helsefremmende
miljø for alle barn. For å oppfylle disse målene bør barnehagen blant annet:
-
Skape et trygt og støttende miljø hvor alle barn føler seg sett og verdsatt.
-
Fremme barns fysiske helse gjennom gode rutiner for kosthold, fysisk aktivitet
og hygiene.
-
Styrke barns psykiske helse ved å tilby omsorg, støtte og positive relasjoner.
-
Arbeide aktivt for å utjevne sosiale forskjeller ved å tilrettelegge for alle
barns behov.
-
Fremme trivsel, livsglede og mestring ved å tilby varierte aktiviteter og
anerkjennelse av barns innsats.
-
Være oppmerksom på og forebygge krenkelser og mobbing, og ha tydelige rutiner
for å håndtere slike situasjoner når de oppstår.
-
Følge opp krenkelser og mobbing grundig, med fokus på å stoppe urett og skape
en trygg hverdag for alle barn.
Dette
arbeidet krever en helhetlig tilnærming og samarbeid mellom ansatte, barn og
foresatte for å sikre at barnehagen er et godt sted å vokse opp og utvikle seg.
Annonse
Jeg
har skrevet et dikt om hvordan det kan føles for et lite barn, som ikke kjenner
på mestring eller glede i barnehagen:
Janne Terese Gausel har skrevet dette diktet om livsmestring i barnehagen.Foto: privat
Hei.
Jeg
sitter her og tenker at lille meg ikke er noe verdt.
Det
har jeg nå forstått etterhvert.
Jeg
klarer ikke å få til alt som de andre barna i barnehagen får til,
jeg
prøver alt jeg kan - for det er det jeg vil.
Uansett
hvor mye jeg prøver,
føler
jeg meg som en fugl blant løver.
De
voksne snakker om livsmestring og glede,
det
føler ikke jeg - kan de ikke se det?
Jeg
har det ok - men jeg har ingen venner,
bare
masse barn som jeg på en måte kjenner.
Jeg føler meg ensom og helt alene gjennom hele
dagen,
selv om de voksne er snille med meg i
barnehagen,
Men de legger ikke opp til ting jeg mestrer
bra,
og når jeg gjør noe galt - sier barna “Hva var
det jeg sa?”
“Jeg vil ikke være på lag med hun der som ikke
kan løpe fort”,
da har jeg bare lyst å gjemme meg bort.
De voksne snakker om at i barnehagen skal alle
barn ha det godt,
og det synes jeg jo i grunnen er ganske flott.
Men da må de voksne støtte meg og hjelpe meg
på min vei,
slik at jeg kanskje tør å løpe like fort som
deg.
De voksne snakker også om inkludering og
fremme bevegelsesglede,
slik at alle får være med - alle barna som er
tilstede.
En dag fant endelig en voksen ut at jeg var
god på noen ting,
Vi
holdt hender og sang, og var samlet en ring.
Noen barn sa at jeg sang så veldig pent,
og jeg måtte lære dem noen sanger - og sang
dem veldig sent.
Slik at andre barn lærte sanger fra meg da,
og etterpå klappet barna og sa “hurra”.
Nå tør jeg å prøve mye etter de voksne løftet
meg frem,
nå er det ikke slikt lenger, at jeg alltid vil hjem.
Jeg liker meg i barnehagen og kjenner på
mestring og styrke,