Når barna begynner på skolen blir overgangslærer Ivar med

De siste fire årene har Lillehammer kommune hatt et team bestående av fem overgangslærere som arbeider spesielt med å styrke kvaliteten i overgangen fra barnehage til skole.

– Vår primæroppgave er å skape trygghet, sier Ivar Sagheim.

Fra 1. desember til 31. juli jobber han og kollegene i barnehage, for så å følge barna over i skolen fra 1. august og utover høsten.

– Vi blir på en måte eksperter på fem- og seksåringene, sier overgangslæreren.

– I barnehagen er vi en del av grunnbemanningen. Vi fungerer som helt vanlige ansatte, bare at vi jobber aller mest med de eldste barna. I skolen er hovedmandatet vårt å ivareta barnehagepedagogikken og leken i førsteklasse.

Sammenheng

Det var høsten 2018 at kommunestyret vedtok å opprette overgangslærerstillingene, både som et tiltak for å redusere ventelisten på barnehageplasser i vårhalvåret, og for å utvikle kommunens system for tidlig innsats og sammenheng i det pedagogiske arbeidet mellom barnehage og skole.

– Ved å ha overgangslærere som kjenner det pedagogiske innholdet i barnehagen godt, sikrer vi kontinuiteten i overgangen mellom barnehage og skole på en bedre måte enn tidligere, sier Hanna Diesen Øvre.

Hun er rådgiver for tidlig innsats ved kommunens barnehage-/skolekontor.

– Leken skal være bindeleddet

I tillegg til å opprette fem overgangslærerstillinger, ble det utarbeidet en ny plan for overgang og sammenheng mellom barnehage og skole.

– Dette er en plan alle barnehager og barneskoler i kommunen følger, som evalueres årlig, forteller Øvre.

– Hvert år har vi flere fagsamlinger for barnehageansatte som jobber med de eldste barna i barnehagen og lærere i første- til tredjeklasse. Da diskuterer vi innholdet i barnehage og skole på tvers av ansattgrupper for å sikre en rød tråd i det pedagogiske arbeidet, sier rådgiveren.

Hun understreker at det først og fremst er leken som skal være bindeleddet i overgangen.

Drar på besøk

Med 28 barnehager i kommunen, syv barneskoler og kun fem overgangslærere, sier det seg selv at ikke alle barn har med seg en kjent pedagog over i skolen. Men selv om de ikke kjenner alle barna like godt ved skolestart, opplever overgangslærer Ivar Sagheim at de utgjør en forskjell.

– Vi gjør mange ting for at barna i de andre barnehagene skal bli litt kjent med oss. Våren før de starter på skolen sender vi ut et brev med bilde og informasjon om oss selv. Vi er også med på alle overgangstreff i regi av skolene, og vi drar på besøk til de fleste barnehagene i skolekretsen.

– Så selv om vi ikke kjenner alle barna like godt når de begynner på skolen, opplever vi at de kjenner oss. Vi blir holdepunktet deres i oppstarten, sier Sagheim.

Mer lek

Alle overgangslærerne i kommunen har barnehagelærerutdanning. Det er en styrke, mener både Sagheim og Øvre.

– Vi har med oss et litt annet blikk på læring enn det mange lærere i skolen har, sier førstnevnte.

– Hva mener du er de største fordelene med denne ordningen?

– Trygghet og forutsigbarhet for barna, og at man kan være med på å påvirke arbeidet som gjøres av skolene i forkant av overgangen. Vi kan også være med på å «peile» lærerne inn på førsteklassingene. Det er mange lærere som ikke har jobbet med førsteklassinger på en stund, og seksåringene er nesten som et eget «fag», sier pedagogen.

Hanna Diesen Øvre har inntrykk av at det har blitt mer lek i førsteklasse etter at overgangslærerne kom.

– Det er en stor fordel at de er utdannet barnehagelærere og har den lekne tilnærmingen godt innprentet i ryggmargen. Vi ser mye lek i skolene våre, og barnehagepedagogikken er blitt mer fremtredende i førsteklasse, sier hun.

– Mestring fra første sekund

Overgangen fra barnehage til skole kan være tøff. Derfor jobbes det på flere områder for å gjøre den så god som mulig for barna, opplyser Øvre.

– Vi har jobbet frem en systematikk som skal virke i barnehage og skole, uavhengig av om man har en overgangslærer eller ikke, forteller hun.

I likhet med mange andre kommuner, har de også i Lillehammer kommune tatt i bruk overgangsobjekter – spill, bøker og lignende – som barna møter i barnehagen og når de begynner på skolen.

– Hos oss er for eksempel bøkene Geitekillingen som kunne telle til ti og Bukkene bruse begynner på skolen overgangsobjekter. Både i barnehagen og på skolen kan man bruke disse fortellingene som en inngang til forskjellige aktiviteter, sier Ivar Sagheim.

Regellekene Haien kommer, Stiv heks og Samarbeidsstolen, samt stigespill og språkleken Mitt skip er lastet med, skal også gjøre overgangen lettere, opplyser han.

– Da er det mye som er kjent for barna når de begynner på skolen, og de kan oppleve mestring fra første sekund.

Faglig nettverk

Sammen med rådgiver for tidlig innsats i kommunen, utgjør de fem overgangslærerne et faglig nettverk som møtes én gang i måneden.

En av nettverkets viktigste oppgaver er å videreutvikle, gjennomføre og evaluere ulike tiltak slik at alle barn i kommunen, uavhengig av hvilken barnehage eller skole de tilhører, kan få en best mulig overgang. De skal også bidra til at ansatte i barnehage og skole er oppdatert på ny forskning og overordnede nasjonale føringer som omhandler tidlig innsats og kontinuitet mellom barnehage og skole.

– Vi er veldig heldige som har så dyktige fagfolk, som kjenner både barnehagen og det første skoleåret godt. Det er en stor styrke i arbeidet vårt med å få til en faktisk sammenheng mellom barnehage og skole, sier Hanna Diesen Øvre.

– Har veldig tro på dette

Arbeidet til Lillehammer kommune har fått mye oppmerksomhet de siste årene. Blant annet er det omtalt i stortingsmeldingen Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO.

Øvre forteller at de har blitt kontaktet av flere kommuner som ønsker å vite mer om hvordan overgangslærer-ordningen fungerer hos dem.

Selv hentet de inspirasjon fra Asker kommune og Hagaløkka skole som har gjort noe tilsvarende, opplyser hun.

– Vi har veldig tro på denne ordningen. Overgangslærerne er en av flere faktorer som bidrar til å skape en tett sammenheng mellom barnehage og skole, som er viktig for at overgangen skal bli god for barna, sier Øvre.