Når barna i Vingar barnehage begynner på skolen til høsten, får de med seg en pedagog de kjenner godt. Her leker barna og Ivar Sgaheim «samarbeidsstolen». En lek de også vil møte på i førsteklasse.
Når barna begynner på skolen blir overgangslærer Ivar med
En av hovedoppgavene hans er å sørge for at barna fortsatt får leke mye.
De siste fire årene har Lillehammer kommune
hatt et team bestående av fem overgangslærere som arbeider spesielt med å
styrke kvaliteten i overgangen fra barnehage til skole.
– Vår primæroppgave er å skape trygghet, sier
Ivar Sagheim.
Fra 1. desember til 31. juli jobber han og
kollegene i barnehage, for så å følge barna over i skolen fra 1. august og
utover høsten.
– Vi blir på en måte eksperter på fem- og
seksåringene, sier overgangslæreren.
– I barnehagen er vi en del av
grunnbemanningen. Vi fungerer som helt vanlige ansatte, bare at vi jobber aller
mest med de eldste barna. I skolen er hovedmandatet vårt å ivareta barnehagepedagogikken
og leken i førsteklasse.
Sammenheng
Det var høsten 2018 at kommunestyret vedtok å
opprette overgangslærerstillingene, både som et tiltak for å redusere
ventelisten på barnehageplasser i vårhalvåret, og for å utvikle kommunens
system for tidlig innsats og sammenheng i det pedagogiske arbeidet mellom
barnehage og skole.
– Ved å ha overgangslærere som kjenner det
pedagogiske innholdet i barnehagen godt, sikrer vi kontinuiteten i overgangen
mellom barnehage og skole på en bedre måte enn tidligere, sier Hanna Diesen
Øvre.
Hun er rådgiver for tidlig innsats ved kommunens
barnehage-/skolekontor.
Hanna Diesen Øvre er rådgiver for tidlig innsats ved Lillehammer kommunes barnehage-/skolekontor.
– Leken skal være bindeleddet
I tillegg til å opprette fem
overgangslærerstillinger, ble det utarbeidet en ny plan for overgang og
sammenheng mellom barnehage og skole.
– Dette er en plan alle barnehager og barneskoler
i kommunen følger, som evalueres årlig, forteller Øvre.
Annonse
– Hvert år har vi flere fagsamlinger for
barnehageansatte som jobber med de eldste barna i barnehagen og lærere i
første- til tredjeklasse. Da diskuterer vi innholdet i barnehage og skole på tvers
av ansattgrupper for å sikre en rød tråd i det pedagogiske arbeidet, sier
rådgiveren.
Hun understreker at det først og fremst er
leken som skal være bindeleddet i overgangen.
Drar på besøk
Med 28 barnehager i kommunen, syv barneskoler
og kun fem overgangslærere, sier det seg selv at ikke alle barn har med seg en
kjent pedagog over i skolen. Men selv om de ikke kjenner alle barna like godt
ved skolestart, opplever overgangslærer Ivar Sagheim at de utgjør en forskjell.
– Vi gjør mange ting for at barna i de andre
barnehagene skal bli litt kjent med oss. Våren før de starter på skolen sender
vi ut et brev med bilde og informasjon om oss selv. Vi er også med på alle
overgangstreff i regi av skolene, og vi drar på besøk til de fleste barnehagene
i skolekretsen.
– Så selv om vi ikke kjenner alle barna like
godt når de begynner på skolen, opplever vi at de kjenner oss. Vi blir
holdepunktet deres i oppstarten, sier Sagheim.
Mer lek
Alle overgangslærerne i kommunen har
barnehagelærerutdanning. Det er en styrke, mener både Sagheim og Øvre.
– Vi har med oss et litt annet blikk på læring
enn det mange lærere i skolen har, sier førstnevnte.
– Hva mener du er de største fordelene med
denne ordningen?
– Trygghet og forutsigbarhet for barna, og at
man kan være med på å påvirke arbeidet som gjøres av skolene i forkant av
overgangen. Vi kan også være med på å «peile» lærerne inn på førsteklassingene.
Det er mange lærere som ikke har jobbet med førsteklassinger på en stund, og
seksåringene er nesten som et eget «fag», sier pedagogen.
Hanna Diesen Øvre har inntrykk av at det har
blitt mer lek i førsteklasse etter at overgangslærerne kom.
– Det er en stor fordel at de er utdannet
barnehagelærere og har den lekne tilnærmingen godt innprentet i ryggmargen. Vi
ser mye lek i skolene våre, og barnehagepedagogikken er blitt mer fremtredende
i førsteklasse, sier hun.
– Mestring fra første sekund
Overgangen fra barnehage til skole kan være
tøff. Derfor jobbes det på flere områder for å gjøre den så god som mulig for
barna, opplyser Øvre.
– Vi har jobbet frem en systematikk som skal
virke i barnehage og skole, uavhengig av om man har en overgangslærer eller
ikke, forteller hun.
I likhet med mange andre kommuner, har de også
i Lillehammer kommune tatt i bruk overgangsobjekter – spill, bøker og lignende
– som barna møter i barnehagen og når de begynner på skolen.
– Hos oss er for eksempel bøkene Geitekillingen som kunne telle til ti og
Bukkene bruse begynner på skolen overgangsobjekter.
Både i barnehagen og på skolen kan man bruke disse fortellingene som en inngang
til forskjellige aktiviteter, sier Ivar Sagheim.
Regellekene Haien
kommer, Stiv heks og Samarbeidsstolen, samt stigespill og
språkleken Mitt skip er lastet med,
skal også gjøre overgangen lettere, opplyser han.
– Da er det mye som er kjent for barna når de
begynner på skolen, og de kan oppleve mestring fra første sekund.
Lillehammer kommune har fem overgangslærere. Fra venstre: Maria Pettersen Næstad, Nina Holte-Davidsen, Ivar Sagheim, Sølvi Fredriksen og Goro R. Rykhus.
Faglig nettverk
Sammen med rådgiver for tidlig innsats i
kommunen, utgjør de fem overgangslærerne et faglig nettverk som møtes én gang i
måneden.
En av nettverkets viktigste oppgaver er å videreutvikle,
gjennomføre og evaluere ulike tiltak slik at alle barn i kommunen, uavhengig av
hvilken barnehage eller skole de tilhører, kan få en best mulig overgang. De
skal også bidra til at ansatte i barnehage og skole er oppdatert på ny
forskning og overordnede nasjonale føringer som omhandler tidlig innsats og
kontinuitet mellom barnehage og skole.
– Vi er veldig heldige som har så dyktige
fagfolk, som kjenner både barnehagen og det første skoleåret godt. Det er en
stor styrke i arbeidet vårt med å få til en faktisk sammenheng mellom barnehage
og skole, sier Hanna Diesen Øvre.
Øvre forteller at de har blitt kontaktet av
flere kommuner som ønsker å vite mer om hvordan overgangslærer-ordningen fungerer
hos dem.
Selv hentet de inspirasjon fra Asker kommune og
Hagaløkka skole som har gjort noe tilsvarende, opplyser hun.
– Vi har veldig tro på denne ordningen.
Overgangslærerne er en av flere faktorer som bidrar til å skape en tett
sammenheng mellom barnehage og skole, som er viktig for at overgangen skal bli
god for barna, sier Øvre.
Overgang fra barnehage til skole i Lillehammer kommune
Høsten 2018 ansatte Lillehammer kommune en
rådgiver for tidlig innsats i
barnehage og skole.
Våren 2019 ble det ansatt fem overgangslærere,
som alle er utdannet barnehagelærere. Disse jobber i barnehage fra 1. desember
til 31. juli, for så å følge barna over til SFO (de to første ukene i august) og
skole utover høsten. Dette skal føre til en tryggere overgang for barna.
De fem overgangslærerne og rådgiveren jobber
som et team og skal sammen lage et best mulig opplegg for å gi barna gode overganger.
I tillegg til å arbeide med barna, skal overgangslærerne jobbe med innhold og system og
bidra til kontinuitet i arbeidet.
Tiltaket omfatter alle de 28 barnehagene i
kommunen og syv barneskoler. I og med overgangslærerne arbeider både på
overordnet systemnivå og ute i praksisfeltet i barnehage, SFO og skole, vil de
sitte på kunnskap om praksisfeltet som de kan ta med seg i arbeidet med systemnivået.
Tilsvarende kan de bringe kunnskap fra systemnivået ut i praksisfeltet. På denne ønsker
kommunen å sikre at alle barn, uavhengig av hvilken barnehage eller skole de går
på, får det samme innholdet i femårsgruppene og i begynneropplæringen.