DEBATT

«Musikk er språk, et felles språk som både barn og voksne kan forstå,» skriver artikkelforfatteren.
«Musikk er språk, et felles språk som både barn og voksne kan forstå,» skriver artikkelforfatteren.

Musikken har lite nytteverdi dersom vi ikke vet å benytte oss av den

Mange voksne i barnehagen sier at de ikke kan synge og at de ikke er musikalske. Hvilke konsekvenser og begrensninger kan det få for bruken av musikk i barnehagen når de voksne har dette synet på seg selv? spør artikkelforfatteren.

Publisert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Da jeg begynte å jobbe i barnehage ble jeg raskt spurt om «å dra lasset» når det kom til musikk i barnehagen – jeg kunne jo både synge og spille instrumenter.

Musikk er min store lidenskap, og jeg følte meg som en viktig ressurs i barnehagen – helt til jeg begynte å tenke. Er ikke dette noe alle burde ta del i, det estetiske og det kreative, samspillet og nytteverdien – ja, alt det man får av å bruke musikk i det daglige?

Når en ansatt i barnehagen sier «jeg kan ikke synge» eller «du er mer musikalsk en meg», hva mener de med det? Er det en selvoppfatning som er reell eller er det andre ytre påvirkninger som gjør at folk setter seg selv i bås?

En gave forbeholdt noen få eller noe alle er født med?

Rammeplanen for barnehage gir klare retningslinjer på både innhold og oppgaver i barnehagen, og den gir en overordnet og forpliktende ramme for det arbeidet som gjennomføres i barnehagen.

I rammeplanen står det at: «I arbeid med fagområdet (kunst, kultur og kreativitet) skal personalet stimulere barnas nysgjerrighet, utvide deres forståelse og bidra til undring, undersøkelser, utprøvinger og eksperimentering. Barnehagen må legge til rette for og videreutvikle barnas kreative prosesser og uttrykk.»

For at personalet skal kunne utføre dette i det daglige er det nødvendig å danne seg et bilde av sin egen musikalske identitet.

Er musikalitet en gitt gave som bare er forbeholdt noen få, eller er det noe alle mennesker er født med?

Noen mener at det å kunne utøve musikalitet, det å være musikalsk, er genetisk betinget, og noen mener at det ikke kommer av seg selv – at det er en egenskap man må tilegne seg for å kunne få nytte av.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Stine Marie Thorsen, pedagogisk leder i Hammeren barnehage.</span>
Stine Marie Thorsen, pedagogisk leder i Hammeren barnehage.

Musikalsk identitet

Nora Kulset har skrevet boken «Din musikalske kapital» - en bok jeg har lest mye og ofte refererer til når jeg prater høyt om viktigheten av musikk i barnehagen.

Musikalsk identitet handler om hvordan vi ser på oss selv som musikalske subjekter, og hvordan dette på mange måter påvirker vår selvoppfatning og dermed også vår identitetsdannelse.

Noen sier at de ikke kan synge – at de ikke er musikalske og at det ikke høres fint ut. Dette definerer Kulset som en negativ musikalsk identitet og hevder at dette negative synet på «selvet» er kulturelt påført (Kulset, 2018 , s.34).

Identitet kan tolkes som et avtrykk som viser individet slik det er. Identiteten vår er som et avtrykk som stadig er i forandring, for vår identitet utvikles i samspill med omverden.

Tiri Bergesen Schei er professor ved institutt for kunstfag ved Høgskulen på Vestlandet og har skrevet en artikkel om sang og identitet der hun har konstruert et nytt supplement til det tradisjonelle identitetsbegrepet; identitering. Denne artikkelen ble publisert i Norsk tidsskrift for logopedi.

Identitering handler ifølge Schei om den livslange prosessen som omhandler å være, å ha og søke mot identitet. Schei nevner også at en del av identitetsskaping er prosessen man går igjennom når man søker meningen med egen tilstedeværelse og også søken etter å finne tilhørighet (Schei,2013, s.26).

Stemmeskam

Musikalitet er så mye mer enn bare sang og bruk av stemmen som et kommunikasjonsredskap. Stemmen bruker vi hver dag, hele livet – men for det meste er det ubevisst.

Men hva skjer når stemmen går fra å bare være et ubevisst redskap i hverdagen til å bli et instrument, et objekt?

«Stemmeskam er enkelt sagt at man er flau over sangstemmen sin., at man diskvalifiserer seg selv... Siden skammens natur er «å gjemme», lar vi altså være å synge heller enn å ta risikoen på å dumme oss ut» (Kulset, 2018, s.89).

Man blir født skrikende, stemmebåndene er i bruk med en gang. Spedbarnets primære behov og følelser blir uttrykket gjennom gråt og stemmeklang. Og de voksne er lydhøre overfor barnet og tolker deres uttrykksform og handler deretter.

Idet barnet får en respons på «det å være flink» så skjer det en endring i utviklingen av selvet. En faktor er da at barnet blir mer oppmerksom på seg selv og tar det perspektivet med seg på sin dannelsesreise. Men dersom en voksen retter denne form for respons mot seg selv, og kanskje gjerne også får denne «flinkhets»-responsen av andre så kan dette få andre konsekvenser. Voksne har en tendens til å lage seg selvsensur og ofte bruker vi også denne type respons til å sammenligne oss selv med andre.

Redselen for hva andre måtte mene hindrer oss da i å utfolde oss, være musikalsk kreative og det gjør også noe med «selvet». Man ser på seg selv i lys av hvordan andre ser oss. Vi speiler oss selv i andre sine oppfatninger, eller, det vi tror er andre sine oppfatninger.

Musikkens nytteverdi

I barnehagen kan musikken trekkes frem som nyttig i forhold til språkutvikling, motorisk utvikling, tilknytning og mye mer. Musikkens nytteverdi er stor, men bare dersom vi lar den være stor. Fordi, musikken har lite nytteverdi dersom vi ikke vet å benytte oss av den. De ansatte i barnehagen har retningslinjer å forholde seg til i forhold til å knytte faglig kunnskap opp mot praktisk kunnskap.

I rammeplanen står det blant annet under fagområdet «Kommunikasjon, språk og tekst» at personalet skal «oppmuntre barna til å fabulere og leke med språk, lyd, rim og rytme» (Rammeplanen, 2017, s. 48).

I barnehagen jobber barnehagelæreren og resten av personalet blant annet med flerspråklige barn og barn med andre særskilte behov. Musikkens nytteverdi blir sentral her fordi vi har et felles språk som går utenom talespråket.

Musikk er språk, et felles språk som både barn og voksne kan forstå. Våre kroppslige uttrykk og måten vi kommuniserer på er et felles språk – kroppsspråk, ord, bilder, rytme og bevegelse. Det å være i et musikalsk fellesskap kan også være sosialiserende. Vi viser og deler følelser og det skjer på tvers av faktorer som språk, alder og kulturelle forståelser.

Musikken som et redskap i barnehagen er så mye mer enn vi tror og tenker, derfor er det viktig å belyse dette! Stemmen er et gratis instrument som du bruker mer enn du vet, nemlig fordi du ikke vet det. Men nå vet du det.

Kilder:

Powered by Labrador CMS