Barnehager måtte klage – fikk etterbetalt 76 millioner kroner

I noen kommuner fikk barnehagene i fjor opptil 20.000 kroner for lite i tilskudd for hvert barn.

I 2016 gjennomførte Private Barnehagers Landsforbund (PBL) klageprosesser i 55 kommuner, med totalt 584 private barnehager. Sju av ti klager har gitt medhold. Dette medførte at utbetalingene av tilskudd økte med 76 millioner kroner. Feilene utgjorde ti prosent av tilskuddene.

• Mange av klagesakene omhandler feil eller mangler i det kommunale tallgrunnlaget.
• Noen kommuner ut mangelfull dokumentasjon.
• En tredje grunn for klager er uforklarte/udokumenterte avvik opp mot regnskapstall (kostra) eller at utgifter er fjernet uten at det er gitt forklaring.

Gjengangere

Beregningen av tilskuddene kan oppleves som kompliserte. Tilskuddene til private barnehager fastsettes senest 31. oktober året før de skal utbetales. Tilskuddene baserer seg på faktisk forbruk i kommunale barnehager i samme kommune to år tidligere.

Men ulik beregning av pensjon, ulik beregning av administrasjonskostnader og ulik beregning av kostnader knyttet til lokaler gir mange muligheter for feiltolkning eller regnefeil.

Fagleder Bjørn Kato Winther ved samfunnsøkonomisk avdeling i Private Barnehagers Landsforbund (PBL) sier at noen kommuner gjør feil år etter år.

– Per i dag er det mellom 10 og 15 kommuner som er gjengangere i klagebunken, sier Winther.

KS er overrasket

Områdedirektør for interessepolitikk i KS, Helge Eide, sier han er overrasket over at det gjøres såpass mye feil i flere kommuner.

– Sammen med PBL har vi utarbeidet en veileder for hvordan tilskuddene skal regnes ut. Vi har ikke registrert at noen kommuner eller andre har tatt opp at denne veilederen ikke er god nok. Jeg har også snakket med vår kommuneøkonom, og han sier at hvis kommunene forholder seg til veilederen, skulle tilskuddene bli riktig, sier Helge Eide.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter. 

Han vil ikke spekulere i om feilene skyldes at kommuner ikke har tilstrekkelig kompetanse i beregningen av tilskudd eller om de tolker regelverket feil.

– Jeg må også ta forbehold om at det kan være mange forklaringer og gode grunner til at tallene som kommer ut blir feil. Men rådet vi gir er å bruke veilederen. Da skulle det bli riktig, sier Helge Eide i KS.

Kunne gått glipp av 250.000 kroner

Hege Bergo er daglig leder i Akrobaten barnehage i Rissa kommune. For 2017 gjorde kommunen vedtak om tilskudd på kr 198 734 til små barn (0-2 år) og 97 569 til store barn (3-5 år).

Tallet var lavere enn det Bergo hadde forventet.

PBL oppfordret barnehagen til å sende inn beregningsgrunnlaget til gjennomgang, og det ble oppdaget feil. Da økte tilskuddene med 21.263 kroner til hvert av de minste og 9.910 kroner til hvert av de største barna.

I og med at tilskuddene utgjør over 85 prosent av inntektene til barnehagene, vil feil i beregningen få betydelige konsekvenser.

For den lille barnehagen med 18 barn utgjorde feilen cirka 250.000 kroner.

– Vi opplever det som veldig tidkrevende. Det tar fokus bort fra det vi ønsker å drive med, sier Hege Bergo som eier barnehagen sammen med Irene Solhus.

Skaper bekymringer

Barnehagen åpnet høsten 2014. Det har ikke vært mulig for eierne i løpet av oppstartsfasen å opparbeide noen buffer til å tære på dersom økonomien for en kortere periode blir satt på store prøver.

Da får lavere tilskudd konsekvenser for hva barnehagen kan planlegge av aktivitet det kommende året.

– Vi blir satt på vent, for vi er jo nødt til å budsjettere med verste-fall-tallene. Dessuten skaper denne situasjoner bekymringer. Jeg har ansvaret for at de ansatte har en jobb å komme til, og jeg har ansvaret for at foreldrene har en barnehage å levere barna sine i, sier Hege Bergo.

Styreren understreker at hun ikke har noen grunn til å tro at Rissa kommune med noen form for overlegg beregnet for lite i tilskudd.

– Vi har et godt samarbeid med Rissa kommune. Men når det oppstår slike situasjoner, skaper det støy og uro mellom oss som er uheldig for samarbeidet. Vi ønsker en bedre finansieringsordning som er enklere å forstå for alle parter, slik at vi unngår ulike tolkninger av regelverket. Som barnehagestyrer har jeg begrensede muligheter for å kunne ettergå tallene, og da er jeg prisgitt bistand fra PBL, sier Hege Bergo.

Krever all oppmerksomhet

Det hun ønsker seg, er en enklere finansieringsordning.  Øremerkede midler ville spart både barnehageeiere og kommuner for svært mye arbeid og unødvendig støy, mener hun.

– Jeg som jobber i en liten barnehage, har en del av stillingen på avdeling og 40 prosent av stillingen til administrasjon. I periodene hvor jeg jobber med tilskuddssatsene, sitter jeg ofte begge disse dagene jeg har satt av til administrasjon og jobber bare med det. Det går mye tid og energi. I tillegg medfører det at jeg må sitte på kveldstid og i helgene for å ta igjen det jeg blir hengende etter med av annet administrativt arbeid, sier Hege Bergo.

Oppvekstsjef: – For komplisert

Oppvekstsjef Finn Yngvar Benestad i Rissa kommune mener at regnestykkene for tilskuddene er så komplisert at det er lett å trå feil.

Rissa er en kommune med cirka 6500 innbyggere. De administrative ressursene er begrenset. Barnehage.no må påpeke at kommunen ikke er blant de 10-15 «verstingene» omtalt lenger opp i artikkelen.

– Vi har kjempeflinke folk. Likevel gir systemet muligheter for feil, og det er beklagelig, sier Benestad.

Feilen Rissa kommune gjorde i de private barnehagenes disfavør ble oppdaget etter at PBL ble satt på saken.

Betaler høye tilskudd

Bekymringen til oppvekstsjefen er at det også kan gjøres feil andre veien.

– Vi er redd for å betale for mye. Vi ligger langt over den nasjonale satsen og ønsker en total gjennomgang av regnearket for å se hva det er som gjør at vi betaler så mye, sier Finn Yngvar Benestad.

Rissa er en kommune som betaler godt over gjennomsnittet av norske kommuner til barnehagesektoren.

Tilskuddsmessig ligger Rissa kommune ca. 20 000 kroner over nasjonal sats for små barn og ca. 11 200 kroner over nasjonal sats for store barn, viser tall fra PBL.

Vil ha fast sats

Oppvekstsjefen sier at det er full enighet i Rissa om at en felles nasjonal sats ville vært mer rettferdig.

–  Dagens system skaper unødvendig uro mellom de private barnehagene og kommunene som skal finansiere dem. Vi har et veldig godt samarbeid med våre private barnehager. Men det skaper ikke noe godt klima mellom offentlig og privat sektor når barnehagene må sende alle tallene vi beregner til kontroll i PBL, fordi det er så vanskelig å forstå beregningene, sier Finn Yngvar Benestad som også skjønner barnehageeiernes frustrasjon.

–  Jeg ville i hvert fall ikke skjønt det hvis jeg var en av dem som driver private barnehager og som skal vurdere om de tilskuddene jeg får er riktige.

– KS hevder at ved å bruke den veilederen som KS og PBL har utformet, så skal tilskuddene bli riktige?

– Vi bruker veilederen, men synes likevel det blir komplisert. Det er store regneark vi snakker om, sier Finn Yngvar Benestad.

For Rissa kommune utgjorde feilen i tilskuddssatsene at de i budsjettåret 2017 fikk uforutsette merutgifter på 1,3 millioner kroner.

KD: Forventer at det blir riktig

Statssekretær Magnus Thue (H) i Kunnskapsdepartementet påpeker overfor barnehage.no at de aller fleste kommunene tildeler riktig tilskudd, men sier at det enkelte ganger vil skje feil. Han sier at

– Det er kommunen som gir barnehagene tilskudd, og det er kommunen som har ansvaret for å kontrollere bruken av tilskuddet. Vi forventer at kommunene følger opp dette ansvaret. Fylkesmannen fører tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter som barnehagemyndighet. 

– Er tilskuddsordningen for komplisert, eller skyldes disse feilene at det mangler kompetanse i mange kommuner?

– Kommunene har fått god kompetanse i beregning av tilskudd. Antallet klagesaker og henvendelser til fylkesmennene og Utdanningsdirektoratet har gått vesentlig ned de siste årene. Forskriften ble for øvrig revidert i 2016, blant annet for at den skulle bli lettere å praktisere. Kunnskapsdepartementet forventer at kommunene har kompetanse i det regelverket de forvalter, sier Thue.

Skal kartlegge erfaringene

Statssekretæren har ingen grunn til å tro at noen kommuner spekulerer i for lave tilskuddsutbetalinger for å spare penger. I så fall ville det vært lovbrudd, påpeker han.

– Bør det få konsekvenser hvis enkelte kommuner gjør slike feil flere ganger?

– Etter barnehageloven skal Fylkesmannen kontrollere om kommunen oppfyller sin rolle som barnehagemyndighet, herunder utbetaling av tilskudd til private barnehager. Der det gjøres feil gjentatte ganger, vil departement forvente at Fylkesmannen foretar tilsyn.

– Hva kan departementet gjøre for å sikre at de pengene som skal gå til barnehagene havner der – og ikke blir igjen i kommunekassene?

– Kunnskapsdepartementet har ingen grunn til å tro at penger som skulle vært tildelt private barnehager blir igjen i kommunekassene. Fylkesmannen skal gi råd og veiledning til kommuner og barnehageeiere om barnehageloven med forskrifter. Dessuten skal Utdanningsdirektoratet gjøre er kartlegging blant annet for å få oversikt over kommunenes erfaringer med regelverket.  På denne bakgrunn vil sentrale myndigheter vurdere eventuelle tiltak, svarer statssekretær Magnus Thue.