DEBATT

Marius Emil Kjørstad er pedagogisk leder i Nardo barnehage i Trondheim.
Marius Emil Kjørstad er pedagogisk leder i Nardo barnehage i Trondheim.

– Vi trenger flere ansatte eller kortere åpningstider for å klare å utføre den jobben rammeplanen for barnehagen sier vi skal!

Hverdagen preges nå av mindre nærhet, mindre voksenkontakt og mindre oppfølging for barna, skriver kronikkforfatteren.

Publisert Sist oppdatert
  • Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Det er nå litt over fem måneder siden denne absurde situasjonen oppsto. Viruset som begynte å spre seg i Kina spredte seg som ild i tørt gress over hele verden. 12. mars i år stengte Norge utdanningsinstitusjoner som barnehager og skoler, og de fleste andre bedrifter måtte stenge.

Viruset som herjet var helt nytt, og verdens forskere viste ingenting om det. Hverdagen ble i løpet av 12. mars snudd på hodet. I de kommende dagene og ukene kom det mye informasjon om hvordan vi skulle forholde oss til denne situasjonen. Det var svært vanskelig å vite hva man skulle gjøre, siden informasjonen hele tiden endret seg. Vi gikk i løpet av 24 timer fra et samfunn preget av mange sosiale prosesser, til et som var preget av strenge regler for sosiale og fysiske møter. Det åpne samfunnet Norge ble plutselig stengt ned.

Hjemmekontor

Det å utføre et omsorgsyrke fra hjemmekontor er noe jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve. Barnehagene måtte holde åpent for foreldre med samfunnskritiske yrker og barn med spesielle behov. Resten måtte være hjemme. Stengningen skulle vare i 5 lange uker. På slutten av uke 16 kom regjeringen ut med at alle barnehager skulle åpne igjen med strenge smittevernregler den påfølgende mandagen. Å organisere en helt ny barnehagehverdag på 48 timer vil for meg alltid bli husket som SVÆRT mye arbeid. Organisering av kohortene med utgangspunkt i barnas beste og omorganisering av hele inne og utemiljøet var bare noen av oppgavene som måtte utføres.

Kohorter med seks til ti barn der to og to kohorter kunne samarbeide for å få gjennomført alle daglige gjøremål. Samarbeidene kohorter skulle allikevel være mest mulig adskilt, og skulle ikke være i kontakt med grupper de ikke samarbeidet med. Barnehagedagen barn og foreldre kom tilbake til etter stengingen var derfor helt annerledes enn den de forlot. Foreldre, søsken eller andre familiemedlemmer fikk plutselig ikke være med inn i barnehagen ved henting og levering. Koronabarnehage har etterhvert i denne tiden blitt et kjent begrep.

Konsekvenser

Organiseringsmåten har ført med seg både positive og negative konsekvenser, men mest av alt har korona ført med seg positive virkninger.

Det var store diskusjoner om åpningstidene i barnehagene når vi igjen skulle åpne. Fulle åpningstider, begrensede åpningstider og hvor begrensede åpningstidene kunne være. Når vi nå ser tilbake på denne spesielle tiden, har begrensede åpningstider vært nøkkelen for organiseringen i kohorter. Ikke minst har det vært en helt avgjørende faktor for de positive følgene koronaorganiseringen har ført med seg. Hvis det ikke hadde blitt lagt til rette for å begrense åpningstidene, hadde det vært umulig å organisere gruppene som regjeringen la opp til. På formiddagen eller ettermiddagen ved normale åpningstider hvor ikke alle ansatte har kommet eller gått for dagen, hva skulle vi gjort da? Skulle en av våre ansatte stått igjen med 10-12 barn alene? Hva skulle den ansatte gjort hvis et barn i tiden vedkommende er alene trenger hjelp, støtte, trøst, stell eller lignende? Bemanningsnormen er klar! Barn fra 3-6 år skal ha en voksen per sjette barn, mens barn fra 1-3 år skal ha en voksen per tredje barn.

Tilstede

En av de største positive konsekvensene er mer nærhet til barna. For første gang har jeg over lengere tid gått hjem etter jobb og følt at jeg virkelig har fått gjort jobben min, sett og vært tilstede for alle! Med små grupper og alle ansatte tilstede i hele åpningstiden, har barna fått mer tilstedeværende voksne, mer støtte og mer nær og god omsorg. I rammeplanen for barnehagen står det «at alle barn har rett til å bli sett, forstått, respektert og få den hjelp og støtte de har behov for». Ved vanlige åpningstider og bemanning klarer vi ikke å utføre denne jobben. Alle blir ikke alltid hørt, sett og får ikke alltid den støtten og hjelpen de har krav på. Med koronaorganiseringen har vi hatt tid til å gi alle barna den nærheten, støtten og voksenkontakten de både har krav på, og som vi så gjerne ønsker å gi dem.

Mindre barnegrupper og mer tilstedeværende voksne har gitt bedre utviklingsmuligheter for barna. I de små gruppene har barna fått mindre å forholde seg til. De samme gruppesammensetningene av voksne og barn har gitt mindre inntrykk, mer forutsigbarhet og mer trygghet. Det har gitt barna bedre muligheter for å konsentrere seg om å være i nuet. Være her og nå i de pedagogiske oppleggene, i leken eller i hverdagens andre store og små utfordringer.

Blomstret

Referanseliste

  • Utdanningsforbundet. (2017). Rammeplan for barnehagen. Innhold og oppgaver. Oslo: Pedlex.
  • Folkehelseinstituttet & Utdanningsdirektoratet. (2020, April, 15). Veileder i smittevern for barnehager. Hentet fra webområde for folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/contentassets/528a61d3bc6f4fa6825c342a755d5674/veileder- barnhage.pdf.
  • Utdanningsforbundet. (2018, Oktober, 05). Bemanningsnorm og skjerpet pedagognorm i barnehagene. Hentet fra webområde for utdanningsforbundet: https://www.utdanningsforbundet.no/var- politikk/kunnskapsgrunnlag/publikasjoner/2018/bemanningsnorm-og-skjerpet- pedagognorm-i-barnehagene/.
  • Vagle. M. K (2018, Mars 13). Vi har ikke tid til å hjelpe «Lukas» som er nedstemt og mye lei seg i barnehagen. Hentet fra webområde for Adresseavisen: https://www.adressa.no/meninger/ordetfritt/2018/03/13/Vi-har-ikke-tid-til-å-hjelpe-
  • «Oda»-som-sliter-med-å-komme-inn-i-leken-når-det-kun-er-15-time-med-fire-voksne- på-24-barn-16275835.ece.
  • Kjørstad. M. E (2020, Januar, 22). Barnehage-ansatt: Vi har fortsatt en lang vei å gå før vi oppnår den respekten vi fortjener. Hentet fra webområde for Adresseavisen: https://www.midtnorskdebatt.no/meninger/kronikker/2020/01/22/Barnehage-ansatt- Vi-har-fortsatt-en-lang-vei-å-gå-før-vi-oppnår-den-respekten-vi-fortjener- 20813488.ece.
  • Støbakk. T & Sande. B. (2020, Juni, 11). Vil ha kortere åpningstid i barnehagene. Hentet fra webområde for Adresseavisen: https://www.adressa.no/pluss/nyheter/2020/06/11/Vil- ha-kortere-åpningstid-i-barnehagene-22045764.ece?rs4218911596401465569&t=1.

I koronatiden har vi sett flere eksempler på at barn har blomstret. Barn som før har slitt med å stå i sosialt samspill med andre, og slitt med å holde følge i de pedagogiske oppleggene. Noen av disse har plutselig vært i sosialt samspill med andre barn i store deler av dagen, og vært gode bidragsytere i pedagogiske opplegg. Et annet eksempel kan være barn som før har slitt med å forholde seg til mer en ett barn av gangen i leken. De har plutselig klart å inkludere flere, tatt inn meningene og ønskene fra flere av gangen. Alt dette viser en sosial utvikling som har skutt fart. Dermed også en helhetlig utvikling som har skutt fart.

Nå er sommerferien så godt som over og barnehagedagen med alle barna til stede er snart tilbake. Vi er kommet over på gult lys på regjeringens trafikklysmodell, men må fortsatt overholde mange smittevernregler. Jeg beskrev tidligere oppstarten av denne spesielle tiden som SVÆRT mye arbeid, men når jeg nå ser tilbake på de positive følgene det har fått for barna, så tenker jeg at hvert eneste sekund har vært verdt det! Den største endringen fra koronaorganiseringen er at vi hadde fulle åpningstider og vanlig bemanning i en måneds tid før sommerferien. Når vi nå har startet opp igjen, blir også det med de samme forutsetningene som den siste måneden før ferien. Hverdagen preges nå dermed av mindre nærhet, mindre voksenkontakt og mindre oppfølging for barna.

Bemanning

Jeg fikk den 22. januar selv publisert et leserinnlegg som handlet om bemanningssituasjonen i norske barnehager på adressa.no. En bemanningssituasjon som langt ifra er god nok. Vi barnehageansatte føler oss stadig vekk utilstrekkelige, og bemanningen fører til at vi ikke har ressurser til å gjøre den jobben, rammeplanen for barnehagen sier vi skal. Min kollega Marianne Kaasbøll Vagle fikk 13. Mars 2018 publisert et innlegg på adressa.no, som på en svært god måte beskriver hvordan barnehagehverdagen er. En hverdag der vi mellom en til en og en halv time, er alle voksne til stede som følge av møter, plantider, pauser o.l. Så en hverdag der vi i denne lille delen av dagen har mulighet til å gjøre den jobben vi skal.

Når vi igjen begynte å ha fulle åpningstider i barnehagene i Trondheim, tok Camilla Trud Nereid, utdannings og oppvekstdirektør i Trondheim Kommune,  ordet for å på permanent basis få senket åpningstidene i kommunale barnehager i Trondheim. Reaksjonene lot ikke vente på seg, og mange var negative til denne endringen. Samtidig har vi sett flere innlegg fra foreldre som skulle ønske koronaorganiseringen kunne fortsette, da barna får mye bedre forutsetninger for sin helhetlig utvikling i barnehagen. Som dere ser av dette innlegget tenker jeg at koronaorganiseringen har ført med seg en drøss med positive virkninger. Barna har rett og slett fått en bedre barnehage. Jeg forstår reaksjonene til de som reagerer negativt. Da en senkning av åpningstidene fører til problemer for mange foreldre, slik som det norske samfunnets arbeidsliv er lagt opp i dag. Jeg forstår også at det er vanskelig å gjøre en så stor endring i det norske samfunnet, men noe MÅ gjøres i barnehagene. Vi trenger flere ansatte eller kortere åpningstider for å klare å utføre den jobben rammeplanen for barnehagen sier vi skal!

Powered by Labrador CMS