DEBATT

«For noen barn kan den nye hverdagen i barnehagen være lett, men for andre blir dette en stor omvelting. Det kan være vanskelig å forstå hvorfor vi må være ute hele dagen eller hvorfor vi ikke får lov til å være sammen med de andre gruppene,» skriver artikkelforfatteren.
«For noen barn kan den nye hverdagen i barnehagen være lett, men for andre blir dette en stor omvelting. Det kan være vanskelig å forstå hvorfor vi må være ute hele dagen eller hvorfor vi ikke får lov til å være sammen med de andre gruppene,» skriver artikkelforfatteren.

Trygghet i en utrygg tid

«At barnehagehverdagen har blitt forandret, er helt klart. Men med et åpent sinn og løsningsorienterte voksne kan man bevare den trygge og forutsigbare hverdagen i barnehagen,» skriver artikkelforfatteren.

Publisert

I 2019 gikk 92,2 prosent av alle barn i alderen ett til fem år i barnehage. 84,4 prosent av barn i alderen ett til to år gikk i barnehage, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Med så mange ettåringer i barnehagen er det spesielt viktig å ta høyde for de yngstes behov. De yngste trenger et knippe med trygge, stabile og varme omsorgspersoner som legger til rette for tilknytning. Det er ingen tvil om at det er foreldrene som er barnets viktigste omsorgspersoner, men på grunn av at så mange barn går i barnehagen og spesielt de yngste barna, har personalet i barnehagen en veldig viktig rolle.

Annerledes hverdag

Andrea Hegna, barnehagelærerstudent
Andrea Hegna, barnehagelærerstudent

I rammeplanen for barnehagen står det: «Barnehagen skal tilpasse rutiner og organisere tid og rom slik at barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjoner og knytte seg til personalet og til andre barn» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 33).

I disse tider med Covid-19, kan den nye barnehagehverdagen virke skummel og annerledes for mange barn. Trygghet blir derfor en essensiell del av den nye hverdagen for å kunne sikre kvalitet og en trygg tilnærming til barna. Men hvem er egentlig de trygge voksne?

Omveltning

Alle barn fortjener å bli møtt med åpne armer og på barnets vilkår. Barnet skal få lov til å reagere som det ønsker, om det er med en klem, high five eller med å gråte litt fordi mamma eller pappa må på jobb.

Når det var snakk om å åpne barnehagene igjen, var trygghet en av tingene myndighetene nevnte tidlig i prosessen. Men hvordan skaper man trygghet for barn i barnehagen? Kan vi definere trygg tilknytning som det samme for alle barn?

For noen barn kan den nye hverdagen i barnehagen være lett, men for andre blir dette en stor omvelting. Det kan være vanskelig å forstå hvorfor vi må være ute hele dagen eller hvorfor vi ikke får lov til å være sammen med de andre gruppene. Dette kan være spesielt forvirrende for de barna som ikke enda har noe særlig språk.

Vi vet at i alderen ett til to år, er den emosjonelle utviklingen sentral. I denne alderen har barnet behov for å bli kjent og trenger hjelp til å sette ord på sine følelser. Barna i barnehagen synes nok den nye situasjonen med Covid-19 er rar. De skjønner ikke smittevern og hvorfor vi må holde avstand.

Noen barn kan nok oppleve den nye væremåten som avvisende og bli utrygge av dette. I denne perioden kan pedagogiske hjelpemidler som trygghetssirkelen være viktig å ta i bruk. Trygghetssirkelen er en tilknytningsmodell som personalet kan bruke for å se barnet som en del av en helhet og kan veilede personalet i å forstå barnets signaler bedre. Trygghetssirkelen henviser til at barn er nødt til å føle seg trygge for å kunne slippe seg løs, utforske og teste nye grenser.

Bevare den trygge og forutsigbare hverdagen

Med de nye tiltakene fra myndighetene kan det være utfordrende å følge smittevernreglene og samtidig få barna i barnehagen til å føle nærhet, omsorg og trygghet. Men et av spørsmålene Folkehelseinstituttet spurte seg var; hvordan kan vi redusere smitterisikoen i barnehagen uten at det går på bekostning av barnets behov for kontakt og omsorg? Et av tiltakene de bestemte seg for var små faste grupper med barn og ansatte, også kalt «kohort». Hovedmålet her er at barn og ansatte skal ha begrenset kontakt med andre, mens behovet for omsorg og nærhet skulle bli ivaretatt.

«Omsorg er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel, og for utvikling av empati og nestekjærlighet(...) Personalet skal sørge for at alle barn opplever trygghet, tilhørighet og trivsel i barnehagen. (...)Personalet skal være lydhør for barns uttrykk og imøtekomme deres behov for omsorg og sensitivitet» (Kunnskapsdepartementet, 2017, ss. 19-20).

Som personell i barnehagen må vi vise at vi klarer å være sammen med barnet i de ulike følelsene. Vi kan speile barnets følelser, og ved litt øving vil barnet forstå hva det føler og oppleve at de voksne tåler barnets følelser.

Vi kjenner alle til situasjoner hvor det noen ganger kan bli for mye for de fleste av oss, men i stedet for å bli sint eller flau over barnet burde vi heller trekke pusten, bruke trygghetssirkelen og spørre oss selv: Hva er det barnet nå prøver å fortelle meg? Tenk, ikke døm barnet, men spør barnet. Selv om det noen ganger kan oppleves vanskelig.

At barnehagehverdagen har blitt forandret, er helt klart. Men med et åpent sinn og løsningsorienterte voksne kan man bevare den trygge og forutsigbare hverdagen i barnehagen, selv om verdensbildet er forandret. Vi kan forklare situasjonen til barna på en måte de forstår, uten at de blir redde.

Det handler om å skape trygghet i en utrygg tid.

Powered by Labrador CMS