DEBATT

«Ved å ta tak i det barna finner interessant og spennende på turen, kan vi erfare å få et fornyet og bredere perspektiv på hva området faktisk har å tilby,» skriver artikkelforfatterne.
«Ved å ta tak i det barna finner interessant og spennende på turen, kan vi erfare å få et fornyet og bredere perspektiv på hva området faktisk har å tilby,» skriver artikkelforfatterne.

Hvorfor turdag i nærmiljøet?

«Selv om nærmiljøet kan være kjent, er det ikke sikkert vi har utforsket området på barnas premisser,» skriver barnehagelærerstudentene Silje Gangdal og Mia Kamilla Strømblad.

Publisert

«Hvorfor skal vi dra på tur? Det er jo ingenting her

En frustrasjon ble luftet i forbindelse med en turdag i nærmiljøet rundt barnehagen.

Den ansatte mente nærmiljøet ikke kunne tilby barna noen nevneverdige opplevelser. Det å da dra ut på tur i området rundt barnehagen, ville bare føre til at de gikk langs bilveien og forbi nærbutikkene. Eller så ville de gå langs den samme skoleveien, forbi den samme skolen og se den samme dammen med de samme endene som de alltid så. Det var nå vel og merke en stor mark i området, med et epletre, men hvor spennende kunne det nå egentlig være der?

Så hvorfor skal vi da gå på tur? Og hva er egentlig et nærmiljø?

Begrepet nærmiljø

Vi har valgt å ta utgangspunktet i Stortingsmelding nr. 16 (1979 – 1980) Bedre nærmiljø sin definisjon.

Begrepet “nærmiljø” vil omfatte både fysiske og sosiale forhold, samspillet mennesker imellom og mellom menneskene og deres fysiske omgivelser. Det fysiske nærmiljø er områder for dagligliv, veger, bebyggelse, naturområder og anlegg for tjenester og fellesaktiviteter. (…) Nærmiljøet er også kontakten mellom mennesker innenfor dette området. Det skapes gjennom beboernes samvær og fellesskap (St.meld. nr. 16 (1979 – 1980) Bedre nærmiljø).

Vi skriver ut fra et barnehagefaglig perspektiv, og med tanke på at nærområdet er et fysisk og geografisk avgrenset område, vil vi henvise til Andersens utsagn i Horrigmos bok Barnehagebarn i nærmiljø og lokalsamfunn. Her vises det til at en praktisk måte å avgrense nærmiljøet på, kan være å ta utgangspunkt i barnas egen aksjonsradius. Det handler om hvor langt barna kan bevege seg på egenhånd.

Gjennom tidligere hendelser og uttalelser, har vi begge erfart at det noen ganger, kan være vanskelig å se hvordan nærmiljøet i det hele tatt kan ha noe å tilby barna. Dermed kan det males et bilde av nærmiljøet som grått og kjedelig, uten at det nødvendigvis er det.

Undersøkelser av dette viser at barna hjemmefra kan ha en aksjonsradius opp til 200 meter frem til de er ca. åtte år. Det å ha en slik avgrensing av området kan være hensiktsmessig når man skal ta for seg læringsmuligheter miljøet kan tilby.

Hva fremkommer i litteraturen og i evalueringen Alle teller mer?

Til tross for definisjonen, opplever mange at Nærmiljø og samfunn blir et stort og uoversiktlig fagområde. Horrigmo skriver blant annet at dette fagområdet viser til en uvant måte å tenke fag på. Det er fordi det samtidig er en lokalitet, altså et fysisk område.

Silje Gangdal tar barnehagelærerutdanningen på deltid ved Høgskulen på Vestlandet, Campus Bergen.
Silje Gangdal tar barnehagelærerutdanningen på deltid ved Høgskulen på Vestlandet, Campus Bergen.

Dette synspunktet fremkommer i Alle teller mer, som er en evaluering av hvordan rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart. Den ble utgitt i 2009 og er skrevet på bakgrunn av et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Tittelen Alle teller mer brukes synonymt med «alle er verdt noe» og rommer en flertydighet gjennom problemstillingen som lyder slik: Hvordan blir rammeplanen innført, brukt og erfart av de ulike aktørene i barnehagesektoren?

Selve evalueringen består av to kvantitative og fire kvalitative undersøkelser blant brukergrupper og aktører som berøres av rammeplanen. Her inngår dermed barnehagemedarbeidere, barnehagelærere, barn, foreldre, styrere, kommunen som barnehagemyndighet og statlig forvaltning. I denne evalueringen fremkommer det et stort engasjement i alle deler av sektoren for å kunne gi barna et kvalitativt godt barnehagetilbud. Det vises til hvordan det arbeides for å implementere og realisere rammeplanen gjennom ulike tiltak. Samtidig har det vist seg at det i begrenset grad har vært satset på langsiktige tiltak og dermed også systematisk kompetanseheving. Selv om arbeidet er godt igangsatt, fremkommer det at barnehagesektoren står overfor utfordringer i arbeidet med å realisere rammeplanens intensjoner.

Fylkesmannen fungerer som et bindeledd mellom Kunnskapsdepartementet, kommuner og barnehager. Fylkesmannen har fått sitt embetsoppdrag gjennom et årlig fullmaktsbrev fra Kunnskapsdepartementet. Dette gir i oppgave å realisere mål for den nasjonale barnehagepolitikken gjennom informasjon og veiledning.

I evalueringen fremkommer det gjennom styrerundersøkelser og intervjuer på fylkesmannsnivå, en bekreftelse på at fagområder som blant annet Nærmiljø og samfunn nedprioriteres i barnehagen. En styrer uttaler i evalueringen at «det er vanskelig å motivere de ansatte til å jobbe med lite håndfaste temaer (...), det er vanskeligere å peke på konkrete resultater hos barnegruppene». Dette forekommer fordi de ansatte i barnehagen opplever fagområdet som stort og uoversiktlig. På det grunnlag blir det ofte nedprioritert, da det gjerne oppleves som mer overkommelig å arbeide med fagområder som oppfattes som mer konkrete, som for eksempel Kommunikasjon, språk og tekst og Antall , rom og form.

Vi må huske på at det handler ikke bare om hva vi som voksne ser av muligheter, men om hva barna ser og interesserer seg for. Dermed kan vi med barnas medvirkning og hjelp, sammen gjøre oss spennende og fargerike erfaringer i nærmiljøet vi lever i og skaper sammen.

Hva skjer da med turene, og hvordan arbeide med dem?

Gjennom tidligere hendelser og uttalelser, har vi begge erfart at det noen ganger, kan være vanskelig å se hvordan nærmiljøet i det hele tatt kan ha noe å tilby barna. Dermed kan det males et bilde av nærmiljøet som grått og kjedelig, uten at det nødvendigvis er det. Særlig når man gjerne går på tur de samme stedene og når det ikke skjer noe nytt i området.

Så hvorfor skal vi da gå på tur, som nevnt i praksisfortellingen innledningsvis?

Jo, det skal vi, fordi vi i barnehagen skal støtte barna i å forholde seg nysgjerrig til omverden.

Dette står sentralt både i vårt pedagogiske grunnsyn og i rammeplanen (2017) som vi i barnehagen er forpliktet til å arbeide ut i fra. Ifølge rammeplanen skal barna oppmuntres til å medvirke i egen hverdag og utvikle tillit til deltakelse i samfunnet. Dermed kreves det at personalet arbeider for at barna får erfare at deres valg og handlinger vil påvirke situasjonene.

Mia Kamilla Strømblad tar barnehagelærerutdanningen på deltid ved Høgskulen på Vestlandet, Campus Bergen.
Mia Kamilla Strømblad tar barnehagelærerutdanningen på deltid ved Høgskulen på Vestlandet, Campus Bergen.

Her kan vi for eksempel ha barnemøter. På disse møtene kan barna ta opp hvor de ønsker å dra på tur i nærmiljøet og hva de vil fokusere på under turene. Her er det da viktig at en barnehagelærer/medarbeider noterer ned til en idebank som vil være synlig og tilgjengelig for barna. I løpet av turene i nærområdet vil barna også erfare hvordan de kan orientere seg i området og ferdes trygt.

Selv om nærmiljøet kan være kjent, er det ikke sikkert vi har utforsket området på barnas premisser.

Ved å ta tak i det barna finner interessant og spennende på turen, kan vi erfare å få et fornyet og bredere perspektiv på hva området faktisk har å tilby. Det er ikke sikkert det er noe stort noe, men en liten detalj som kan føre til filosofiske samtaler og nysgjerrighet på området. Slik kan vi sammen utforske ulike landskap og bli kjent med institusjoner og steder som finnes i nærområdet. Noe av dette kan planlegges på forhånd sammen med barna, andre elementer kommer mer spontant. Disse spontane hendelsene og elementene må tas vare på, da det vil kunne være med å forme turenes innhold. Da vil barnas medvirkning stå sterkt i det pedagogiske arbeidet.

Det med å ferdes trygt i nærmiljøet og i trafikken, er også noe som er helt vanlig å trene på sammen med barna. Likevel, kan det være en god påminnelse at selv de mest selvsagte og dagligdagse tingene også kan høre innunder et fagområde.

Slik kan de små og tilsynelatende ubetydelige detaljene gi oss et nytt perspektiv og skape glede på turer og utflukter.

Ulike erfaringer

Ved å repetere turer, vil barna få mulighet til å erverve seg flere og ulike erfaringer med området rundt hjemmet og barnehagen. Dette kan igjen berike deres livsverden. Selv om tur-rundene kan være de samme, er det vi som arbeider i barnehagen sitt ansvar at det arbeides slik at vi tar utgangspunktet i barnas erfaringer og interesser. Dette kan være med på å skape nytt innhold i turene, og kanskje vi som er med barna, lærer å se nærmiljøet i et nytt perspektiv.

Ifølge Aarre og Blom er det viktig at utforskingen av samfunnet fra barnehagens perspektiv går fra de små fellesskap i en progresjonsbasert kurve. Når vi snakker om å arbeide i en progresjonsbasert kurve, innebærer dette at alle barna skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang ut fra egne premisser.

I barnehagen skal vi anvende ulike arbeidsmåter for å ivareta barnas behov for lek og omsorg, for å fremme læring og danning, og for å skape mulighet for medvirkning. For å legge til rette for dette må vi som ansatte i barnehagen arbeide for å bygge videre på barnas interesser, nysgjerrighet og skape muligheter for varierte erfaringer og opplevelser. Vi kan dermed bruke ulike materialer, bøker, leker, verktøy og diverse utstyr for å fremme gjenkjennelse, gjentakelse og fordypning for barna. Det er viktig at vi bidrar til at barna får oppleve mestringsopplevelser samtidig som de har noe å strekke seg etter.

Det handler ikke bare om hva vi som voksne ser av muligheter

De aller fleste mennesker trives med å lære noe nytt. Dette vil bidra til å utvide deres horisont og gjøre dem kapabel til å mestre nye ting. Likevel kan det å lære være vanskelig og krevende. Derfor er det viktig at vi i barnehagen anerkjenner barndommens egenverdi samtidig som vi skal fremme barns læring og danning.

To av barnehagens mål i §1, Formål i barnehageloven 2006, peker tilsynelatende i hver sin retning. Ifølge Hennum og Østrem vil læring og danning fremme et syn på barn som «human becoming» og barndommens egenverdi vil anerkjenne barnet som «human being». Derfor er det viktig at vi som arbeider i barnehagen, har et både og-syn på barn og mennesker forøvrig. Ved å fremme progresjon gjennom gjentaking, gjenkjennelse og fordypning for barna, kan de dermed få mulighet til å oppleve både identitetsskaping og tilhørighet ut mot det større fellesskap som omhandler nærmiljøet og lokalsamfunnet.

Vi må huske på at det handler ikke bare om hva vi som voksne ser av muligheter, men om hva barna ser og interesserer seg for. Dermed kan vi med barnas medvirkning og hjelp, sammen gjøre oss spennende og fargerike erfaringer i nærmiljøet vi lever i og skaper sammen.

Litteraturliste:

Aarre, T., Blom, K. (2012). Samfunnet i barnehagen og barnehagens i samfunnet. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS  

Hennum, B., A., Østrem, S. (2018). Barnehagelæreren som profesjonsutøver. (1.utg.) Oslo: Cappelen Damm AS

Horrigmo, K., J. (2014). Barnehagebarn i nærmiljø og lokalsamfunn – fagdidaktikk – aktiviteter og opplevelser. Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS

Utdanningsdirektoratet (2017). Rammeplanens innhold og oppgaver for barnehagen. Oslo: Utdanningsdirektoratet  

Østrem, S., Bjar, H., Føsker,, L. R., Hogsnes, H., D., Jansen, T., T., Nordtømme, S., Tholin, K., R.(2009) Alle teller mer – En evaluering av hvordan Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver blir innført, brukt og erfart. Tønsberg, Høgskolen i Vestfold. Rapport 1/2009 https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/149122/rapp01-2009-alle-tellermer.pdfsequence=1&isAllowed=y&fbclid=IwAR3GmpVTnGyvYt79kyZUB8zgJACoxZ5JkQgy9WmVwUFcRcZ70hlgROwxmvI

Powered by Labrador CMS