– Når en ikke har andre som snakker samme morsmål, vil det å få en bok lest på morsmålet og synge en sang en kjenner til være med på å bekrefte en stor del av identiteten til barnet.Istock/Privat
Morsmål i barnehagen - umulig eller mulig?
Det finnes mange viktige grunner til å jobbe med morsmål i barnehagen, mener barnehagelærer Silje Solum.
Silje Solum, nyutdannet barnehagelærer ved HSN, med fordypning i mangfold i barnehagen
PublisertSist oppdatert
Annonse
For mange barn kan det å begynne i barnehage være fremmed og skremmende. De møter en helt ny verden, og må kjempe om å posisjonere seg i et fellesskap av både voksne og barn. Men hva med de barna som attpåtil møter et helt nytt språk, mennesker som ikke forstår morsmålet, og dermed får vanskeligheter med å bli en del av fellesskapet og leken?
Gjennom praksisopphold i ulike barnehager i Vestfold har jeg sett mange gode språkpraksiser, men svært lite synlig bruk eller oppfordring til bruk av flerspråklige barns morsmål.
Benytt eksperthjelp!
Det ser ut til at det blir større og større språklig mangfold i barnehagene. I 2003 hadde 50 prosent av alle minoritetsspråklige barn barnehageplass. I 2015 hadde tallene vokst til cirka 74 prosent (Statistisk sentralbyrå, 2016) En slik vekst fører til at de aller fleste barnehageansatte vil møte barn med annet morsmål enn norsk i sin barnegruppe. Som barnehageansatt kan en velge mellom å se på denne utviklingen med «problembriller» eller «ressursbriller».
De fleste pedagogene jeg har vært i kontakt med gjennom min tid som student har uttrykt at de synes det er vanskelig å forholde seg til barns morsmål. Ikke minst å inkludere det i barnehagehverdagen, da mange ikke har tilgang til tospråklige assistenter. Kun i én praksisbarnehage og en velkomstbarnehage for flyktninger formidlet personalet et syn på morsmål som noe overkommelig. Fellesnevneren deres var at de hadde tatt i bruk foreldrene som ressurspersoner. I velkomstbarnehagen hadde flere foreldre bidratt aktivt i barnehagens kjernetid: Gjennom regler hadde hele barnegruppen lært å telle til tre på ulike morsmål, og de hadde sunget enkle barnesanger og gjennomført bevegelsesaktiviteter. I tillegg hadde barnehagen en rekke barnebøker og eventyr på forskjellige språk som kunne lånes med hjem. Dette for å styrke de flerspråklige barnas forståelse for innholdet når boka eller eventyret senere ble presentert for dem i samlingsstunden på deres andrespråk. I praksisbarnehagen hadde de ved flere anledninger lyttet til sanger på noen av barnas morsmål og jeg ble oppfordret til å invitere foreldre til å holde samlingsstund med fokus på morsmål.
Ser vi på teori omkring morsmål påpeker blant annet Sandvik & Valvatne at det er mange viktige grunner til å gi barn anledning til å bruke morsmålet sitt rikelig (Sandvik & Valvatne, 2007, s.295). Når barn tilbringer en så stor del av barndommen i barnehagen, vil jeg tørre å påstå at om barna skal få denne sjansen til å bruke morsmålet sitt rikelig, er det nødt til å tas med inn i barnehagen.
Men hvordan?
Å skulle trekke morsmålet ut av hjemmet virker for mange barnehageansatte krevende og noen ganger ubegripelig. Hvorfor skal de gjøre det? Det er foreldrene som må stå for det, de må lære norsk i barnehagen, har jeg fått høre flere ganger enn en. Egeberg hevder at «når førstespråket brukes til enkel kommunikasjon i hjemmet og i liten grad til mer avansert kommunikasjon, læring av ny kunnskap og lesing, vil det i liten grad bli utbygd.» (Egeberg, 2012, s.59). Og det er her foreldrene kommer inn. Foreldrene til de flerspråklige barna sitter på en enorm kompetanse. De er eksperter på sitt eget språk. I tillegg har mange gode norskspråklige ferdigheter, om ikke det engelsk. Kommunikasjonen mellom foreldre og barnehageansatte er derfor ofte ikke et problem. Hvorfor ikke ønske foreldrene velkommen i barnehagen? La dem, sammen med barnet, vise de andre barna noe nytt og spennende – et annet språk! Barnesangen «Fader Jakob» finnes tilgjengelig på nett på en rekke språk. Her er melodien kjent for de fleste, men teksten vil oppleves som noe nytt. Selv om det er mange foreldre som ikke har mulighet til å besøke barnehagen på dagtid på grunn av arbeid og så videre, finnes det andre muligheter.
Å få informasjon av foreldrene gjennom foreldresamtaler og daglige samtaler i hente- og levere-situasjoner kan også hjelpe barnehagepersonalet til ny kunnskap om morsmål og på hvilke måter dette kan benyttes. Man må bare tørre! Foreldrene har i tillegg rett til reell medvirkning i barnehagens innhold. Mange kan kanskje føle på assimilerende holdninger, men dette kan avkreftes ved at personalet etterspør kompetansen til foreldrene. På denne måten styrker man også den gjensidige forståelsen og respekten mellom barnehage og foreldre.
Hva sier styringsdokumentene?
Rammeplanen skal være et hjelpemiddel og et kompass i arbeidet med barn for barnehageansatte. I rammeplanen som er i ferd med å utgå har det stått lite konkret beskrevet hvordan en skal arbeide med morsmål i barnehagen, annet enn at barnehagepersonalet må støtte barns bruk av morsmål. (Kunnskapsdepartementet, 2011, s.35) Denne vagheten hjelper verken personalet til å forstå viktigheten av morsmålets egenverdi eller hvordan en konkret kan jobbe med dette temaet. Det hjelper heller ikke at disse «retningslinjene» i rammeplanen følges opp av en setning som påpeker at barnehagen aktivt skal fremme disse barnas norskspråklige kompetanse.
Dette gjenspeiles også ute i barnehagene. Lite informasjon om hvordan en konkret kan jobbe med morsmål i barnehagen og rammeplanens indirekte formidling av at norsk er viktigst å lære, påvirker barnehagepersonalet. Når temaet allerede sees på som vanskelig blir det ikke bedre av en rammeplan som ikke klart definerer oppgaver og metoder knyttet til stimulering av morsmål. Det er lett å tenke at det er mor og fars oppgave å lære bort morsmål, men hva om de får mulighet til å gjøre nettopp det også i barnehagen?
Morsmålet blir ofte kalt følelsesspråket. Det er det første språket barnet møter og behersker, og det er språket en «tenker» med. I min forrige praksisperiode viste det seg at en mor hadde anledning til å komme i barnehagen og ha en samlingsstund på morsmålet til sønnen. Barnehagen har som oppgave å være lydhør overfor foreldrenes synspunkter, og ha kunnskap om hva foreldrene ønsker for barna sine. (Aamodt & Hauge, 2013, s. 74)
Moren hadde tidligere formidlet at hun ønsket å bringe noe av både sin egen og sitt barns kulturelle og språklige identitet inn i barnehagen. Barna satt som tente lys mens hun fortalte fra en enkel bildebok for småbarn. Dette var trolig noen av barna sitt første møte med et fremmedspråk. Når moren begynte å synge «Bjørnen sover» på morsmålet, begynte barnet å løpe omkring i rommet og lage gledeshyl. At opplevelsen var positiv for ham var ikke til å ta feil av.
Språk er noe alle mennesker har felles. Det er nødvendig for å komme inn i viktige samspill som styrker sosialiseringsprosesser, og det bidrar blant annet til vår identitetsutvikling og til tilegnelse av ny kunnskap. Flerspråklige barnehagebarn deler litt av sin identitet gjennom morsmålet. Å komme inn i en barnehage av ferdig etablerte strukturer kan være skremmende og ukjennbart for et lite barn. Dette handler om utryggheten i at lite av barnets identitet eller kulturelle tilhørighet gjenspeiles i den daglige praksisen eller barnehagens utforming. Når en ikke har andre som snakker samme morsmål, vil det å få en bok lest på morsmålet og synge en sang en kjenner til være med på å bekrefte en stor del av identiteten til barnet. I mitt eksempel får barnet dele noe som er «hans», som slik sett er en enestående ressurs. Å få dele dette med vennene i barnehagen viste seg å være noe ganske stort og gledesfrembringene for dette barnet. I tillegg til å bekrefte identiteten hans, vil slikt arbeid med barns morsmål fremme perspektivutvidelse hos resten av barnegruppen. De vil få oppleve nye måter å se verden på, og med daglig innsats kan en håpe på at de opplever at barn med flere språk kan være en ressurs, som igjen vil gjøre de flerspråklige barna mer sosialt relevante.
Hvorfor skal det være slik at en skal ignorere en så stor del av et barns identitet bare fordi vi voksne synes det er vanskelig? Dagens barnehager har ofte digitale hjelpemidler tilgjengelig. På nettbrettet kan en benytte sanger på barns morsmål, oversette ord og få kunnskap om riktig uttale. Til syvende og sist er det viktigste å respektere barns uttrykksmåter. La de leke på det språket de kan og som voksen vær med på å heve statusen til de flerspråklige barna ved å anerkjenne deres egenhet. Ikke bare for det ene barnet, men for hele barnegruppen. Mangfoldperspektivet kommer inn her – barn får møte andre språk. Kanskje også andre kulturer gjennom dette arbeidet. Det er med på å vise at vi til og med kan ha et annet språk, men fortsatt inkludere hverandre i et felles lekemiljø. Om flere barnehageansatte hadde tatt dette perspektivet har jeg stor tro på at det ville være med på å bygge toleranse for ulikheter, fjerne fremmedfrykt, fremme inkludering og øke nysgjerrigheten for andre mennesker som ikke er akkurat slik som en selv.
I den nye rammeplanen som skal implementeres fra 1. august i år, er setningen om barns morsmål utvidet til at barnehagen skal bidra til at språklig mangfold blir en berikelse for hele barnegruppen. Det vil være opp til hver enkelt pedagog å tolke denne videreføringen, men denne setningen kan styre både arbeid og holdninger i en mer positiv og ressurspreget retning enn hva den snart utdaterte rammeplanen kunne.
Litteratur:
Aamodt, S. & Hauge, A, M. (2013) Snakk med oss- Samarbeid mellom foreldre, barnehage og skole i et flerkulturelt perspektiv. Oslo: Gyldendal akademisk
Egeberg, E. (2012) Flere språk- flere muligheter: Flerspråklighet, tilpasset opplæring og spesialpedagogisk metodikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk
Høigård, A. (2013) Barns språkutvikling: muntlig og skriftlig. Oslo: Universitetsforlaget
Kunnskapsdepartementet. (2011) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
