I gjennomsnitt var 23 400 barn til stede i barnehagene under nedstengingen i vår. Om lag åtte av ti hadde foreldre i en samfunnskritisk jobb. To av ti var barn med særlige omsorgsbehov.
I gjennomsnitt var 23 400 barn til stede i barnehagene under nedstengingen i vår. Om lag åtte av ti hadde foreldre i en samfunnskritisk jobb. To av ti var barn med særlige omsorgsbehov.

– Viktig for barn i sårbare livssituasjoner at vi klarer å holde barnehagene åpne

Nærmere 5000 barn mottok et tilbud i barnehagen under nedstengingsperioden på grunnlag av særlige omsorgsbehov. Et for lavt tall, mener seniorrådgiver i Barneombudet Kjersti Botnan Larsen.

Publisert Sist oppdatert

Koronaviruset sørget for at 2020 ble et ganske annerledes år, med både barnehage- og skolenedstenging og innføring av trafikklysmodell.

I Utdanningsspeilet – Utdanningsdirektoratets (Udir) årlige oppsummering av statistikk og forskning om barnehage og grunnopplæring i Norge­ – har man i år sett på hvordan barnehagene fungerte under nedstengingen.

Selv om barnehagene i utgangspunktet var stengt fra 13. mars til 17. april, skulle barn med foreldre i samfunnskritiske jobber og barn med særlige omsorgsbehov ha et tilbud i barnehagen i denne perioden.

I oppsummeringen kommer det frem at det i gjennomsnitt var 23 400 barn til stede i barnehagene under nedstengingen. Det utgjør ni prosent av alle barn med plass i barnehagen. Om lag åtte av ti barn hadde foreldre i en samfunnskritisk jobb. To av ti var barn med særlige omsorgsbehov.

Mener flere burde hatt et tilbud

Av barna med særlige omsorgsbehov som var i barnehagen under nedstengingen, var det 2100 barn med nedsatt funksjonsevne eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp. Det utgjør omtrent 15 prosent av alle barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp eller nedsatt funksjonsevne. 2800 var øvrige barn i utsatte eller sårbare livssituasjoner, viser rapporten fra Utdanningsdirektoratet.

Seniorrådgiver hos Barneombudet, Kjersti Botnan Larsen, synes tallet på barn som mottok et tilbud i barnehagen på grunnlag av at de hadde særlige omsorgsbehov, er lavt.

– Vi gikk tidlig ut i våres og ba om tydelighet rundt hvilke barn som skulle få et tilbud. Tallene fra Utdanningsspeilet tyder på at vår bekymring for at det var uklarheter rundt dette, var berettiget, sier Larsen.

– Det kom etter hvert noen lister over hvilke grupper barn som skulle få et tilbud under nedstengingen, men vi så også at veiledningen som ble gitt fra ulike statlige instanser ikke nødvendigvis var samstemt. Dette gjorde det enda vanskeligere for barnehagene og eierne å definere hvem som skulle få et tilbud på grunnlag av særlige omsorgsbehov, legger hun til.

Larsen peker på at det var opp til barnehagene selv å identifisere hvilke barn som skulle få et tilbud på dette grunnlaget.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Kjersti Botnan Larsen er seniorrådgiver i Barneombudet på barnehage, skole og skolemiljø.</span>
Kjersti Botnan Larsen er seniorrådgiver i Barneombudet på barnehage, skole og skolemiljø.

Flere takket nei

I Udir-oppsummeringen kommer det også frem at flere familier takket nei til et tilbud i barnehagen under nedstengingen.

Ifølge tilbakemeldinger fra kommunene opplevde mange foreldre det som stigmatiserende å ha barn i barnehagen i denne perioden, og noen valgte derfor å ikke benytte seg av tilbudet. Frykt for smitte og at foreldrene var hjemme, var andre årsaker til at familier takket nei.

– At det kunne oppleves som stigmatiserende å få stempelet «sårbar» og at noen derfor ikke ville benytte seg av tilbudet, var noe vi var bekymret for. Vi har derfor vært veldig opptatt av å fremme at vi mener det beste alternativet for barn i sårbare livssituasjoner er å holde barnehager og skoler åpne, for alle. Da slipper man en slik stigmatisering, sier Larsen.

Sentral arena

Da barnehagene og skolene ble stengt i midten av mars, var Barneombudet raskt ute for å advare om konsekvensene de mente en slik nedstenging kunne ha for noen barn.

– Vi var særlig bekymret for de barna som hadde en utrygg omsorgssituasjon og som da ble værende hjemme i en lengre periode, sier Larsen.

– Barnehagen er en sentral arena for barns utvikling, lek og læring. Derfor mener vi det er veldig viktig at vi klarer å holde dette tilbudet åpent. Etter hvert har vi også sett at smittespredningen blant yngre barn er ganske minimal. Folkehelseinstituttet får stadig mer kunnskap om hvordan smitten sprer seg og vi er opptatt av at denne kunnskapen må legges til grunn for valgene som tas fremover, sier hun.

Bekymret for barn de ikke fikk tak i

I Udirs oppsummering kommer det frem at mange kommuner og barnehageansatte var bekymret for barna som ikke møtte i barnehagen, eller for barn i familier de ikke fikk kontakt med under nedstengingen.

Selv om intensjonen til kommunene var at barn i utsatte familier skulle følges tett av barnevern og barnehage, rapporterte kommunene om at det var vanskelig å fange opp barn som hadde behov for ekstra oppfølging som følge av koronasituasjonen. Dette kunne for eksempel gjelde barn i familier som ble rammet av økt arbeidsledighet, sosial isolering og psykiske plager hos foreldrene.

Kontakt under nedstengingen

En fersk undersøkelse gjennomført av barnehage.no, viser at de fleste barnehagene var i kontakt med barna som var hjemme under nedstengingen i mars og april.

Fakta om undersøkelsen:

Barnehageundersøkelsen er en undersøkelse gjennomført av barnehage.no.

Vi har sendt ut en spørreundersøkelse til landets barnehagestyrere. Datasettet inneholder svar fra 1141 stykker.

Undersøkelsen ble sendt ut 26. november klokken 15.34 og avsluttet 7. desember klokken 10.34.

Totalt har vi fått svar fra 959 private og 182 kommunale barnehager.

Utvalget som ligger til grunn for denne artikkelen fremgår under hver graf/tabell.

Drøyt 1100 barnehager har deltatt i undersøkelsen. Nesten 94 prosent svarer at de hadde kontakt med familiene til alle barna som var hjemme i nedstengingsperioden. Fem prosent svarer at de hadde kontakt med noen av familiene.

På spørsmål om hvordan de holdt kontakt med barna og familiene, svarer 92, 5 prosent av barnehagene at de hadde kontakt på telefon. Halvparten svarer at de hadde videosamtale, mens nesten 23 prosent svarer at de dro på hjemmebesøk. Under kategorien «annet» oppgir flere barnehager at de også kommuniserte med familiene via brev, epost eller SMS.

– Vanskeligere å avdekke

Selv om mange barnehager strakk seg langt for å opprettholde kontakten med barna som var hjemme under nedstengingen tror Larsen at arbeidet med å avdekke vanskelige hjemmeforhold ble mye mer utfordrende når barna ikke var fysisk til stede i barnehagen.

Tall VG har presentert den siste tiden viser at barnevernet fikk 1300 færre bekymringsmeldinger om nye barn fra offentlige tjenester som barnehager, skoler, politi og helsesykepleiere i perioden 1. mars til 1. mai 2020, sammenlignet med året før.

– Barnehagene og skolene ligger høyt på statistikken over de som melder til barnevernet. Når disse arenaene blir stengt ned, kommer ikke nødvendigvis disse meldingene lenger. Det kan også hende at barn som ikke har vært på radaren til de ansatte før plutselig kommer i en vanskelig situasjon når barnehagene er stengt og foreldrene er mer hjemme. Når barna ikke er til stede i barnehagen, kan det bli veldig vanskelig å fange opp de man ikke allerede hadde på radaren eller som plutselig kommer i en slik situasjon, sier seniorrådgiveren i Barneombudet.

– Skal belastes minst mulig av smitteverntiltakene

– Åpne barnehager og skoler er viktig for alle barn og unge, og spesielt for de mest sårbare. Det er en forutsetning for at barn og unge med behov for hjelp fra ulike tjenester blir fanget opp og fulgt opp, sier kunnskapsminister Guri Melby (V) i en pressemelding i forbindelse med at koordineringsgruppa som følger opp tilbudet til sårbare barn og unge under koronapandemien har kommet med sin tiende statusrapport.

Også statssekretær Grunde Kreken Almeland (V) understreker at det er viktig for regjeringen at barnehager og skoler holdes åpne i tiden fremover.

– Dessverre vet vi at flere barn og unge ikke fikk den hjelpen de skulle ha under nedstengingen. Det er særlig viktig for oss at sårbare barn belastes minst mulig av smitteverntiltakene, sier Almeland til barnehage.no.

– Under nedstengningen så vi hvor viktig det er at skoler og barnehager er åpne og driver mest mulig normalt - også for at de andre tjenestene skal kunne nå barna og ungdommen, og for at barn og elever skal bli sett og ledet til riktig hjelpetjeneste.

– Det er flere årsaker til at mange av tjenestene i kommunen ikke var tilgjengelige i samme grad som før nedstengingen. En av årsakene var at flere tjenester reduserte tilbudet om fysisk oppmøte uten at det var fattet et vedtak om dette, slik som det var for skole og barnehage. Dette var svært uheldig for flere, sier Almeland.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Grunde Kreken Almeland (V).</span>
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Grunde Kreken Almeland (V).

– Barnehagene kjenner barna

På spørsmål om departementet er enig med Barneombudet i at det ikke kom tydelig nok frem fra myndighetenes side hvilke barn som skulle få et tilbud i barnehagen under nedstengingen i vår, svarer statssekretæren i Kunnskapsdepartementet følgende:

– Vi ønsker ikke å utelukke noen. Derfor har vi valgt å ikke lage en uttømmende liste for hvem vi anser som sårbare. Vi har også gjort endringer i regelverket som gjør at det skal favne flere med behov for et stedlig tilbud i barnehagen. Samtidig er det viktig å fange opp barn som av ulike grunner kan ha fått et særlig behov på grunn av pandemien.

– Jeg kan forstå at det er vanskelig å definere hvem som har særlige behov, men jeg har tro på at barnehagene er de nærmeste til å kjenne barna og deres livssituasjon, sier Almeland.

– Må lære av erfaringene

Kjersti Botnan-Larsen i Barneombudet er glad for regjeringens tydelige signal om at de ønsker å unngå en ny nedstenging av barnehager og skoler.

– Samtidig er vi bekymret for forskriftsendringen for skolen som nå er på høring, som går ut på å gi utvidet adgang til hjemmeundervisning. Vi mener dette forslaget går i motsatt retning, sier hun.

Larsen mener det nå blir viktig å lære av erfaringene koronapandemien og nedstengingsperioden har gitt oss.

– Da tenker jeg for eksempel på tilbudet til de barna og familiene som har behov for hjelp fra flere tjenester. Da samfunnet nærmest stengte ned i mars ble vi bekymret fordi vi så at barn som hadde behov for flere tjenester kanskje ikke fikk den hjelpen de trengte. Vi er interessert i å få vite om det var forskjeller mellom de kommunene som hadde bygget opp systemer for tverrsektorielt samarbeid og de som ikke hadde så mye av det. Det vil være interessant å få vite mer om dette for å kunne lære av kommunene det eventuelt fungerte for. Hva gjorde at de klarte å opprettholde tilbudet til barna? Hvilke strukturer og systemer hadde disse kommunene? sier Larsen.

Powered by Labrador CMS