Antall med bekreftet covid-19 per 1000 yrkesaktive i forskjellige yrker i Norge, fra 1. januar til 12. mars 2021. Vertikale linjer viser andelen bekreftede tilfeller for alle andre i yrkesaktiv alder (20-70 år) i hver gruppe.
Antall med bekreftet covid-19 per 1000 yrkesaktive i forskjellige yrker i Norge, fra 1. januar til 12. mars 2021. Vertikale linjer viser andelen bekreftede tilfeller for alle andre i yrkesaktiv alder (20-70 år) i hver gruppe.

Nye tall: Barnehageansatte har fremdeles høyere forekomst av smitte enn gjennomsnittet

Barnehageansatte og grunnskolelærere har høyere forekomst av smitte enn gjennomsnittet, ifølge de ferskeste tallene fra FHI.

Publisert Sist oppdatert

Forskere ved Folkehelseinstituttet har tidligere undersøkt om yrkesgrupper som har tett kontakt med andre mennesker, har forhøyet risiko for å bli smittet av SARS-CoV-2 sammenlignet med andre i yrkesaktiv alder. Nå har det kommet nye tall for smitte i perioden januar til mars 2021, står det i en oppdatering på Folkehelseinstituttets hjemmesider.

Der kommer det blant annet fram at:

Akkurat som før jul er det fremdeles ansatte i serverings- og kollektivbransjen som har høyest andel av covid-19-smittede i Norge. Men de nyeste tallene viser også at barnehage- og skolefritidsassistenter, barnehagelærere og grunnskolelærere har høyere smitteforekomst enn andre i yrkesaktiv alder, og dette gjelder spesielt for ansatte i Oslo. Lærere i videregående skole og universitet/høyskole ligger derimot under snittet, både i Norge totalt og i Oslo.

– Tallene som nå også inkluderer smittede i perioden fra januar til 12. mars 2021, indikerer fortsatt høyere smitteforekomst for barnehagelærere, grunnskolelærere og assistenter i barnehage og skolefritidsordning (SFO). Dette gjelder særlig for ansatte i Oslo, forklarer forsker Kjetil Telle ved FHI.

Studien sier ingenting om hvor de ansatte er smittet. Forskerne kan derfor ikke vite om den høyere smitten i noen yrkesgrupper skyldes kontakt med kunder, barnehagebarn, elever eller med kolleger, eller forhold som ikke har noe med yrkesutøvelsen å gjøre.

Når det er mye smitte i samfunnet og store deler er stengt ned, har de som må møte på jobb fysisk sannsynligvis flere kontaktpunkter, mens smitterisikoen for resten av samfunnet faller.

Forskerne har i denne analysen ikke sett på forskjeller knyttet til de nye virusvariantene. Det er heller ikke tegn til at noen av disse yrkesgruppene har forhøyet risiko for sykehusinnleggelse.

Tidligere i mars publiserte Folkehelseinstituttet en rapport som så på antall utbrudd og størrelsen på utbruddene i skoler og barnehager.

Der kom det blant annet fram at smittenivået har økt blant barn og unge, og at det for barnehager har vært en statistisk signifikant økning av gjennomsnittlig antall personer (barn og ansatte) smittet per uke i utbrudd. Dette gjelder i Oslo, men ikke i Viken.

– Økningen i barnehager kan ha sammenheng med mer utbredt testing av barnehagebarn som settes i karantene. Tidligere var anbefalingen kun karantene, og testing kunne vurderes, sa overlege Margrethe Greve-Isdahl ved FHI i den forbindelse.

Fakta om studien

De oppdaterte tallene benytter samme datakilde, definisjoner og metode som en tidligere studie publisert som en pre-printartikkel, og analysene er derfor enda ikke fagfellevurdert.

Studien omfatter vel 3,5 millioner innbyggere i yrkesaktiv alder mellom 20–70 år. Gjennomsnittet er 44 år. Det er tilnærmet lik fordeling mellom menn og kvinner. Sysselsatte i de angitte yrkesgruppene ble sammenliknet med resten av befolkningen i yrkesaktiv alder, og risikoen for smitte ble justert for alder, kjønn og eget og mors fødeland.

Data om covid-19 ble hentet fra Beredt-C19-registeret ved Folkehelseinstituttet. Dette registeret kombinerer data fra blant annet Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), MSIS-labdatabasen, Norsk pasientregister, Folkeregisteret og NAVs arbeidsgiver- og arbeidstakerregister.

Kilde: Folkehelseinstituttet

Powered by Labrador CMS