Fra venstre fagarbeider Bjørg Eva Plannthin, daglig leder Anita Gaustad og pedagogisk leder Nina Hjulstad la ned en stor innsats under korona-nedstengingen, sammen med de andre ansatte i Solbakken barnehage.
Fra venstre fagarbeider Bjørg Eva Plannthin, daglig leder Anita Gaustad og pedagogisk leder Nina Hjulstad la ned en stor innsats under korona-nedstengingen, sammen med de andre ansatte i Solbakken barnehage.

Betraktninger fra hjemmekontoret: Barnehageansatte i koronaens tid

Da barnehagene fikk beskjed om å stenge dørene, ba daglig leder Anita Gaustad de ansatte om å skrive logg, og ta kontroll over sin egen arbeidsdag. Nå mener både hun og de andre i Solbakken barnehage at det har gjort dem bedre.

Publisert

FREDAG 13.03.: Er nærmest i sjokk. Hele landet er lock down. TV´n med nyheter står på hele dagen. Uvirkelig å høre om alle dødsfall i Kina, nord-Italia og Østerrike.

Leste meg opp på nye karanteneregler og FHI hjemme karantene. 

(Anonym ansatt.)

Vi skal tilbake til uka før statsminister Erna Solberg så alvorlig forberedte Norge på de sterkeste og mest inngripende tiltakene man noensinne har hatt i fredstid - og ga beskjed om at alle landets barnehager skulle stenge.

Anita Gaustad går i skytteltrafikk mellom pc-en på kontoret og de fem avdelingene Marihøna, Myggen, Knotten, Tordivelen og Homla. Sommerlige navn, men det ligger fremdeles snø utenfor barnehagen et steinkast unna NTNU i Trondheim.  

– Jeg brukte veldig mye tid de dagene på å holde meg oppdatert på nyhetene. Jeg så alle pressekonferansene, leste aviser og hjemmesidene til FHI. Samtidig var informasjonen som kom fra Trondheim kommune forvirrende; de kalte gjerne inn til pressekonferanse to timer før regjeringen - og kom med motstridende informasjon. Det ble veldig mye å forholde seg til. 

Det går 115 barn i Solbakken barnehage, som har 35 ansatte. Stressnivået i samfunnet nærmer seg faretruende høyt nivå denne uka i mars. Behovet for informasjon er like stort. Stadig kommer nye meldinger og oppdateringer. Gaustad skjønner fort at hun må ta regien selv. 

– Jeg kunne ikke stole på at føringene som kom var klare nok på hva som ble forventet av oss, og hva vi skulle kommunisere ut. Jeg måtte gjøre mine egne vurderinger, og legge en plan ut fra det. 

Mens landet står på hodet, legger hun planer. Når beskjeden endelig kommer, klokka to den torsdagen, er alt klart. Barnehagen stenges umiddelbart. 

Anita Gaustad gjorde unna forberedelsene før barnehagene fikk beskjed om å stenge. Da beskjeden kom, var planen klar.
Anita Gaustad gjorde unna forberedelsene før barnehagene fikk beskjed om å stenge. Da beskjeden kom, var planen klar.

Sørge for å informere alle ansatte.

Check.

Informere foreldrene.

Check. 

Kartlegge hvilke barn som har foreldre med samfunnskritiske jobber.

Check. 

Når meldingen de har ventet på hele uka omsider kommer, går det fort. I løpet av noen timer har foreldrene hentet både barn og utstyr. De ansatte kaster seg rundt og holder kontakt med foreldrene.

Pedagogisk leder Nina Hjulstad forteller: 

– De siste dagene før nedstengingen var ganske kaotisk. Vi pedlederne løp litt til og fra, samtidig som vi fulgte med på pressekonferansene. Da beskjeden om å stenge først kom, var vi nok flere som opplevde en følelse av kaos. Man vet ikke hva man skal tenke eller føle. Jeg ble litt redd, faktisk. Det var nok først da det gikk opp for meg at dette kanskje er litt mer alvorlig. Nå stenger de faktisk landet! Dette kan faktisk handle om meg også. 

Pedagogisk leder Nina Hjulstad forteller om opplevelsen da de fikk beskjed om at alle landets barnehager skulle stenge.
Pedagogisk leder Nina Hjulstad forteller om opplevelsen da de fikk beskjed om at alle landets barnehager skulle stenge.

Tusen spørsmål

Noen av foreldrene er redde, enkelte begynner å gråte i telefonen. Andre er mer pragmatiske. Alle har tusen spørsmål. 

– Det var overraskende mange som tok kontakt med spørsmål om hvor lenge dette kom til å vare. Det slo meg at veldig mange foreldre hadde høy tillit til barnehagen. Vi ble en arena for utveksling av informasjon, sier Gaustad. 

Den samme ettermiddagen samles alle ansatte. De spiser i gymsalen, som er fellesrommet i barnehagen. Etterpå tømmes alt av mat fra kjøleskapene på de fem avdelingene. Alt av søppel tas ut. PC-er pakkes ned. Telefoner blir tatt med hjem. Strømmen blir skrudd ned. 

Til slutt låses døra. 

– Jeg sa: I morgen skal dere ikke gjøre noe annet enn å følge med på nyhetene. Dere skal ikke gjøre noe jobb. 

Dagen etter er det ikke en lyd å høre fra Solbakken barnehage, bortsett fra et lite vindkast over torvtaket, en liten rasling i et grønt flagg på en ensom flaggstang. Beskjedene sendes mellom hjemmekontorene.

Ingen er i barnehagen.

Kompetanse- og refleksjonsnotat

Tirsdag 17. mars. Butikkhyllene begynner for alvor å tømmes for mel, gjær og dopapir. Det er nesten ikke trafikk på veiene. Mange begynner allerede å kjenne på følelsen av å være litt alene i verden.

Daglig leder Anita Gaustad sender en mail til alle ansatte. Der er det et skjema som de ansatte skal fylle ut. Et Kompetanse- og refleksjonsnotat. 

Nå som vi alle tilegner oss kunnskap og gjør oss våre refleksjoner ser jeg det er hensiktsmessig at vi dokumenterer dette både for vår egen del, men også for at vi ser hva vi bør ta tak i når vi samles igjen. Hva har vi tilegnet oss av kompetanse som vi kan sette i system? Hva har vi gjort som vi ikke trenger å fokusere like mye på når vi åpner igjen?

Jeg har laget dette som en kalender der dere skriver til venstre hva, og til høyre hva er refleksjonen, tankene som er gjort som kan arbeides med videre eller være til inspirasjon. Eller det som faktisk dagen har inneholdt av arbeid. Formen på valg av tekst er fritt. Stikkord, setninger, dikt og hva som skulle passe dere best, står det som innledning til skjemaet.

– Da jeg sendte det ut, visste jeg ikke hva jeg kom til å få tilbake. Jeg lovte at informasjonen ikke skulle deles, dette var taushetsbelagt. Det gjorde at mye av det ble veldig personlig. 

Noen få er på jobb i barnehagen, for å ivareta barna med rett til barnehageplass. Men de aller fleste jobber hjemmefra. Arbeidsinstruksen er enkel: Sørg for å oppdatere deg på det du trenger, og ta kontroll på din egen arbeidsdag. 

En enkel beskjed, som kan bli vanskelig å gjennomføre.

– Notatene fra de første dagene inneholder mye redsel og usikkerhet. Hva forventes av meg, hvordan skal jeg klare å fylle dagene? Hvem passer på at jeg står opp og møter på jobb? Er det noen som i det hele tatt bryr seg om hva jeg gjør om dagene? 

Pedagogisk leder Nina Hjulstad kjenner seg igjen. 

– Vi er vant til å ha stor grad av tillit, men vi er også vant til å ha mange arbeidsoppgaver. Vi er ikke vant til å sitte som et spørsmålstegn og lure på hva vi skal gjøre nå. 

Hun forteller om blandete erfaringer. 

– Vi er vant til å ha stor grad av tillit, men vi er også vant til å ha mange arbeidsoppgaver, sier Nina Hjulstad.
– Vi er vant til å ha stor grad av tillit, men vi er også vant til å ha mange arbeidsoppgaver, sier Nina Hjulstad.

– Det blir et tveegga sverd. Det er godt med den tilliten, men samtidig blir man litt redd for at man ikke skal gjøre nok, og usikker på hva som egentlig forventes. Men de fleste av oss tenkte nok at vi skulle bruke dagene til å lese fag. 

Fant nye fagområder

Fagarbeider Bjørg Eva Plannthin er positivt overrasket over hvor stort utbytte hun fikk av tiden på hjemmekontor.
Fagarbeider Bjørg Eva Plannthin er positivt overrasket over hvor stort utbytte hun fikk av tiden på hjemmekontor.

Gaustad hadde allerede da beskjeden gikk ut, laget et bibliotek med fagstoff til inspirasjon, og bokpakker med ulike tema. Hun forteller at de plutselig fikk tid til å realisere alle planene om kompetanseheving - og mange ansatte fant nye fagområder de hadde lyst til å fordype seg i. 

For fagarbeider Bjørg Eva Plannthin ble det en ny, men effektiv måte å jobbe på: 

– Vi er heldige som jobber i en barnehage med høyt faglig nivå, med lærevillige ansatte og et stort fokus på fag. Også før koronaen hadde vi refleksjonstid, der vi reflekterte på tvers av avdelingene. Men når vi plutselig havnet på hjemmekontor, ble det veldig mye mer tid til akkurat det. At vi fikk beskjed om å skrive logg, gjorde at jeg fikk hjelp til å strukturere dagen, sier hun, og fortsetter: 

– Jeg har ikke lest i dagboka igjen før nå, men det slår meg hvor mye jeg fikk gjort. For meg fungerte det supert. Jeg kunne velge og vrake i ulike fagområder, det ble superspennende. I og med at vi måtte synliggjøre hva vi gjorde skriftlig, bidro det til at vi reflekterte på en annen måte. 

Refleksjonsnotat: Det har vært godt å ha noe faglig å jobbe med om dagene, noe som har gitt meg en tilnærmet følelse av å ha vært på jobb. Selvfølgelig manglet det viktigste; barna i bhg og mine kollegaer. Men det var bra å få inn de daglige avdelingsmøtene på teams, og på denne måten fortsatt få se og reflektere sammen med mine kollegaer. Også har jeg jo vært så heldig og fått noen dager med jobb i barnehagen.

(Anonym ansatt.)

– Etter hvert kom behovet for digitale møteplasser. Vi brukte Teams, og etablerte faste møtepunkter. Jeg tror de fleste av oss kjente på behovet for noen som brydde seg, sier Gaustad. 

Akkurat det mener Plannthin har bidratt til enda bedre arbeidsmiljø. 

– Først og fremst på avdelingen. Vi startet tidlig med daglige møter, for å holde på strukturen og å ta vare på hverandre. Det å kunne diskutere faglige spørsmål uforstyrret ble veldig viktig. Først tenkte vi at det kanskje ble mye med møte hver dag, men etter hvert så vi at vi som team har kommet styrket ut av det. Selv om vi har jobbet sammen lenge og kjente hverdandre godt. 

Nina Hjulstad har noen av de samme erfaringene: 

– Teams-møtene gjorde at vi fikk fylt behovet for sosial kontakt. Etter hvert begynte vi å dele artikler som vi reflekterte rundt sammen. Det ble en enklere måte å få inn kunnskap i en tid der tankene var litt flyktige. 

Tirsdag 24. mars: Foreldre er veldig takknemlige for at jeg ringer. Alle sier at dagene fungerer. Men at det også er hektisk. 

Hektisk er det. Og det er annerledes, utfordrende, uoversiktlig, hyggelig, vanskelig, rolig, kjedelig, lærerikt. Og alle følelser kan komme litt sånn plutselig.  Av en liten tur på butikken kan man bli både rørt, lei seg, irritert, sint og full av håp pga håndsprit og avstandsmerking i køen.

(Anonym ansatt.)

Samtaler med barna

En ting som illustrerer godt hvordan refleksjonsnotatet fungerte, er samtalene med barna og familiene etter hvert som nedstengingen varte. 

– Etter hvert så jeg at refleksjonene dreide mer over på hva vi vet om det som skjer hjemme, hvilken kontakt vi skal ha med foreldrene og barn, hvilket type medium er det naturlig å bruke for de ulike samtalene? Jeg oppdaget at det skjedde noe med de ansatte, sier Gaustad. 

Hun peker på samtalene pedagogene som jobber med skolestarterne har i overgangen til skolen. 

– Også i en normal situasjon har vi samtaler med foreldrene. Men i år har pedagogen hatt tid til å gjøre en refleksjon i etterkant. Som oftest er det ikke tid til det ellers, i det krysspresset man står i til daglig. Men nå fikk de gjort samtalen, og gjort refleksjonen rett etterpå, sånn at når overgangen til skolen kommer er det arbeidet gjort, sier hun. 

De ansatte i Solbakken barnehage er glade for å være tilbake igjen sammen med barna.
De ansatte i Solbakken barnehage er glade for å være tilbake igjen sammen med barna.

Refleksjon etter videosamtaler med barn: I dag tenkte jeg en del over hvordan vi skaper verdi i hverdagen. Hva fylles tiden med i karantene? Videosamtalene med barna har lært meg at det ikke har vært nok tid i hverdagen til en til en samtaler dette året. Den roen og tiden som settes av nå som vi snakker på video er god å kjenne på. Det står som et vitne til den relasjonen jeg har med barna.

Det er lett å skylde på utenforstående ting. Selv om året har vært tøft er det mitt faglige ansvar å finne tid til barna. Det blir for ofte at barna «ledes» i en gruppe. Kollektive beskjeder og styring i stor grad. En overlevelsesstrategi for voksne kanskje? Men det personlige ansvaret må vi selv også ta. Jeg kunne omstrukturert og prioritert annerledes.

(Anonym ansatt.)

En ny hverdag

Etter den kaotiske starten blir hjemmekontor den nye hverdagen. Anita Gaustad forteller at hun ønsket at de ansatte skulle kjenne på at hun hadde tillit til dem, at de klarte å senke skuldrene og finne roen til å utnytte dagene best mulig, og på den måten som passet best for den enkelte. 

– Mange skrev veldig ærlig om at de var redde for ikke å gjøre seg fortjent til lønna. Andre klarte å finne mer ro og struktur. Mange fant nye fagområder de ønsket å fordype seg i.

De ansatte hadde også ulik tilnærming i hvor personlige de var i dagboknotatene. 

– Refleksjonene mine var veldig blandet, og jeg skrev nok også en del personlig. Anita og jeg har jobbet sammen i 17-18 år, og kjenner hverandre godt. Derfor opplevdes det veldig greit. Hadde det ikke gjort det, ville jeg ikke vært så åpen, sier Hjulstad. 

– I en slik logg må man nesten sette litt ord på de følelsene man har, og være personlig. Det er greit når man er trygg på at det du skriver ikke kommer videre, sier Plannthin, og fortsetter:

– Notatene handlet både om fag og personlig utvikling. Jeg var ikke redd for å utlevere meg. 

16. mars: Nå er 14 dager gått siden vi innså at arbeidsdagen ikke ble som før. Alt har gått fort, mye beskjeder og info. Rart og være sin egen sjef. Må ha litt struktur så jeg legger opp til å ha noe å gjøre eller lese/se på nett hver dag. Det blir ikke 7,5t hver dag, men noe hver dag. 

(Anonym ansatt)

Anita Gaustad merker seg at en del av notatene handler om å framsnakke kollegene.

– Mange forteller at de synes det er godt å ha en samtalepartner, noen å dele tanker med. Jeg ser at denne måten å jobbe på har gjort noe med refleksjonene rundt sin egen arbeidshverdag og kompetanse. Hva trenger vi av faglig påfyll, og hva føler vi oss utrygge i? I notatene kom det fram veldig mange ting vi ikke snakker om i hverdagen. 

Bjørg Eva Plannthin sier hun selvsagt gjerne skulle vært sammen med ungene heller enn å sitte på hjemmekontor disse ukene. 

– Men oppi det hele har det kommet noe godt ut av det. At jeg klarte å pløye gjennom så mye fag kjennes godt nå i etterkant. At man får et eieforhold til sin egen arbeidsdag - på tross av at vi satt hjemme - gjorde at jeg brukte dagene godt. 

- Og så håper jeg å komme ut på den andre siden av denne perioden som en litt bedre voksen, sier Bjørg Eva Plannthin.
- Og så håper jeg å komme ut på den andre siden av denne perioden som en litt bedre voksen, sier Bjørg Eva Plannthin.

– Har kompetansehevingen gjort dere til en bedre barnehage? 

– Ja, det tror jeg. At vi fikk mulighet til å fylle på med det vi manglet, har gjort at det totalt sett er bedre kvalitet i barnehagen. Det gagner ungene. Og det er jo dem vi er her for, sier hun, og legger til: 

– Men nå er jeg veldig glad for å være tilbake med ungene, altså. Og så håper jeg å komme ut på den andre siden av denne perioden som en litt bedre voksen. 

Tanker om gjenåpning

Rett før påske kommer beskjeden mange har ventet på. 

– Vi har nå sammen fått kontroll på viruset, derfor kan vi åpne opp samfunnet litt etter litt. Vi skal gjøre det sammen, kontrollert og over tid, sier statsminister Erna Solberg, og varsler at barnehagene skal åpne mellom 20. og 27. april.

Fint å lese refleksjonene til en annen barnehagelærer om hvordan det vil bli når barnehagen åpner igjen. Jeg tenker at vi i barnehagen som sekundære omsorgspersoner vil få en stor rolle i dette når hverdagen er tilbake. Vi må være ekstra oppmerksomme når bhg åpner igjen - fordi om vi kjenner familiene og barna godt, vet vi faktisk ikke hvordan hvert enkelt individ eller familie takler en slik krise.

(Anonym ansatt)

– I denne tiden var det en del tanker om gjenåpningen. Litt usikkerhet rundt hva trenger jeg for å få til dette. Hvordan fungerer rammene, sier Gaustad. 

Pedagogisk leder Hjulstad forteller at hun brukte mye tid i denne perioden til å sette opp de ulike kohortene, slik at barna hadde gode relasjoner i sin gruppe. 

– Det ville for eksempel vært utfordrende med to samarbeidende kohorter der barn hadde bestevennen sin i den andre gruppen. 

– Hva tar dere med dere fra denne tiden inn i den nye hverdagen? 

– Jeg tror vi tar med oss mye om hvordan vi organiserer dagene, og mange av erfaringene med å organisere barn i mindre grupper. Men på lengre sikt vil det komme utfordringer knyttet til arbeidsforholdene til de ansatte. Vi er ute med barna store deler av dagen; noe som innebærer at vi ikke tar pauser eller tar ut plantid, sier hun, men legger til at de ansatte har mulighet til å ta ut plantid ved behov. 

– Men mange har strukket seg langt, det har blitt lange dager. Vi har egentlig vært mest opptatt av å finne gode løsninger til beste for barna. Og vært opptatt av at det skulle oppleves trygt å komme tilbake til barnehagen igjen. 

Nina Hjulstad er tilbake igjen på jobb i barnehagen.
Nina Hjulstad er tilbake igjen på jobb i barnehagen.

Samlet igjen - endelig

14. august. Det er planleggingsdag i Solbakken barnehage. For første gang siden 13. mars er alle de ansatte samlet. 

– Jeg tror alle kjente på at det var godt å være i samme rom igjen. Å kunne flire og snakke uformelt. Samtidig sitter hele personalgruppa igjen med en god følelse av å ha oversikt. Vi vet hva vi jobber med, sier styreren. 

Med loggboken til de ansatte har hun funnet et nytt verktøy for ledelse. 

– Jeg ville nok ikke kommet på det ellers, men det er noe jeg kommer til å bruke i andre tilfeller seinere. Å reflektere over egen pedagogisk praksis er nyttig nær sagt i alle sammenhenger. Og ja; det har gjort oss til en bedre barnehage. 

– Hva kommer dere til å endre på etter denne perioden? 

– Vi fant fort ut at vi må endre på årsplanen vår. Vi vil være mer tydelig i grunnverdiene våre, og ha en klar og felles tanke rundt hvorfor vi gjør som vi gjør i de ulike situasjonene i barnehagen. Og vi må reagere raskere når det oppstår ulike situasjoner rundt barna. Ringer det en bekymret forelder, kan vi ikke vente - da må vi ta det med en gang, sier hun, og legger til: 

– Vi må også gå dypere inn i arbeidet med relasjoner. Blant annet.

Nå skal hele koronaperioden evalueres. Dagboknotatene fra 35 ansatte blir en viktig del av arbeidet som skal gjøres framover. Solbakken barnehage er i endring - en prosess koronaen har sin del av «æren» for. 

– Notatene har hatt både ulik form og ulikt innhold. Det var til og med en som skrev på dikt, avslutter Anita Gaustad. 

Jeg kommer til å se tilbake til dette dokumentet når vi nærmer oss mer normale dager da det er flere ting jeg har skrevet her som jeg har lyst til å ta inn i hverdagen, annet enn det, takk for meg, så gleder jeg meg til å komme tilbake på jobb neste uke!

 Et dikt: 

Sommervind,

Men Trondheim vond.

System i kaos,

Men kronen er ond.

 

Solbakken skinner et vakkert lys

Så lenge du ikke slipper et nys.

I disse dager, for stort og smått,

Viser vi et smil, det gjør oss alle godt

(Anonym ansatt i Solbakken barnehage.)

Powered by Labrador CMS