Mari Morken er politiker, spesialpedagog med bakgrunn som pedleder i både kommunal og privat barnehage - og barnehageforelder.
Mari Morken er politiker, spesialpedagog med bakgrunn som pedleder i både kommunal og privat barnehage - og barnehageforelder.

Langt fra politikk til praksis: Et dypdykk i hva partiprogrammene sier om barnehage

Mens politikerne i større grad er opptatt av eierskap, antall barnehageplasser og åpningstider, er tilknytning, trygghet og omsorg viktigere for barnehagestyrerne.

Publisert

Mari Morken har tatt en grundig kikk på hva de ulike partiprogrammene i Oslo sier om barnehage – og hvordan dette skiller seg fra styrernes perspektiv.

Resultatet er presentert i masteroppgaven «Fra barnehagepolitikk til barnehagevirkelighet. En studie av politikkens idéverden og barnehagestyreres oppfattede barnehagevirkelighet». Den leverte hun i juni i fjor.

I oppgaven har hun gått grundig gjennom partiprogrammene til de ulike politiske partiene i Oslo, for å kartlegge hva de sier om barnehage. Deretter har hun intervjuet styrere fra seks barnehager – for å finne ut hva de mener er viktig for barnehagens kvalitet.

I materialet har hun sett etter både sammenhenger og motsetninger.

­– Et sentralt funn er at politiske programmer er opptatt av flere temaer som barnehagestyrerne fokuserer mindre på. Som for eksempel spørsmålet om kommunalt eller privat eierskap og åpningstider i barnehagen. Tverrfaglig samarbeid og foreldresamarbeid er eksempler på temaer som barnehagestyrerne er opptatt av, men som i liten grad finnes i de politiske partiprogrammene. Ut fra mine funn dreier det seg om forskjellige perspektiver, men uten at jeg mener det er grunnlag for å si at de står i direkte motsetning til hverandre, sier Morken, og legger til:

– Når politikerne skriver om barnehage, har de ikke stått på gulvet i barnehagen og opplevd barn som gråter tre timer etter at foreldrene har gått.

Politisk aktiv

Valg av tema var ikke tilfeldig.

Morken har vært politisk aktiv siden hun var 17 år, og leder bydelsutvalget i bydel Alna i Oslo. Hun har også bakgrunn fra bystyret, og sitter i dag i styret i Oslo Arbeiderparti. Samtidig har hun en bachelor i spesialpedagogikk fra Universitet i Oslo, og bakgrunn fra både privat og kommunal barnehagesektor.

– Jeg har erfart at min politiske virkelighet kan være annerledes enn den virkeligheten jeg har stått i som pedagogisk leder. I Oslo bystyre var det en stadig pågående debatt om kommunale barnehager versus private barnehager. Som pedagogisk leder på en småbarnsavdeling opplevde jeg at dette ikke var det viktigste verken for ansatte eller foreldre, sier hun.

Samtidig forteller hun at hun fikk ytterligere et nytt blikk på barnehagen etter at hun ble mamma. Akkurat nå er hun i foreldrepermisjon etter å ha fått en datter for noen måneder siden, mens sønnen på tre år går i barnehage.

– Som forelder har jeg fått et tredje blikk på barnehagen. Dette blikket ligner mer på mitt blikk som pedagog i barnehage enn mitt blikk som politiker. Som forelder er jeg først og fremst opptatt av det samme som andre foreldre: At sønnen min har det bra i barnehagen. I tillegg er det viktig for meg at min egen hverdag fungerer. Som forelder er faktorer som åpningstider, avstand til barnehagen og tilgjengelig barnehagepersonale viktig for meg.

Morken forteller at hun med tanke på bakgrunnen har viet forskerrollen og spennet mellom engasjement og det å forske på noe plass i oppgaven.

– Jeg jobbet mye med bevisstheten rundt min egen rolle, som politiker, mamma og barnehageansatt. I den grad man kan si at forskningen er objektiv, er det viktig å være veldig tydelig på hvilke ståsteder man har - og hvilke verdier man legger til grunn.

I innledningen til oppgaven skriver hun at hun ønsker å gi barnehagestyrere en stemme i debatten om barnehagepolitikk og hva som skal til for å drive en god barnehage - i lys av hva partiprogrammer i Oslo fokuserer på i sin barnehagepolitikk.

I prosjektet har hun intervjuet barnehagestyrere i ulike barnehager.

– Jeg har bevisst valgt informanter i både kommunale og i private barnehager. Dette har jeg gjort fordi private versus kommunale barnehager er en sentral del av den politiske barnehagediskusjonen. Jeg har også vært opptatt av å få tak i informanter fra både store barnehager og litt mindre barnehager; den største barnehagen hadde i underkant av 150 barn, den minste rundt 40. Jeg ønsket også å få informanter fra ulike steder og bydeler i Oslo, fordi den kommunale barnehagedriften administreres på bydelsnivå.

<span class=" italic" data-lab-italic_desktop="italic">– Jeg jobbet mye med bevisstheten rundt min egen rolle, som politiker, mamma og barnehageansatt, sier Mari Morken.</span>
– Jeg jobbet mye med bevisstheten rundt min egen rolle, som politiker, mamma og barnehageansatt, sier Mari Morken.

Hvem er mest opptatt av barnehage?

Hun har også analysert de ulike partiprogrammene, og sett på hvilke av partiene som er mest opptatt av barnehage. Samtidig understreker hun at hun ikke har gått inn i de politiske forskjellene, men konsentrert seg om hva man overordnet kan si om politikkens fokus.

I den kvantitative gjennomgangen av innholdet, viser det seg at Rødt og SV er de to partiene som skriver mest utfyllende om barnehage i partiprogrammene sine.

– Min gjennomgang viser at det er disse partiene som både har mest tekst og flest kulepunkter under sine delkapitler om barnehage. Samtidig er MdG og FrP de partiene som skriver minst om barnehage. I MdG sitt tilfelle kan dette kanskje forklares med at de hovedsakelig er et miljøparti og at de derfor kanskje ikke prioriterer andre politiske temaer og satsningsområder i like stor grad som de prioriterer miljø. En tilsvarende forklaring er ikke gjeldende for FrP.

Men hva er politikerne opptatt av når det gjelder barnehage? Oppsummert skriver hun blant annet dette om innholdet i partiprogrammene i oppgaven:

Et fellestrekk i partiprogrammene er at det er et bredt fokus på kompetanse i barnehagen og ansattes kompetanse. Selv om det er noe ulikt fokus på hva de vil gjøre for å øke kompetansen i barnehagen, så er det tydelig at partiene er opptatt av kompetansen i barnehagen og at dette er noe de vil satse på.

Det er flere temaer som flere partier tar opp, men som ikke alle partiene skriver om. Felles for flere av disse temaene er at det likevel ser ut til å ikke være en politisk uenighet om temaene. Et eksempel på dette er temaet bemanning i barnehagen. Selv om ikke alle partiprogrammene skriver om dette, så er det heller ingen som skriver at bemanningen i barnehagen er for god.

Tilsvarende tendens ser vi på kategoriene «vennskap og lek» og «læring, språk og kommunikasjon». Det at flere partier ikke skriver eksplisitt om temaer innunder disse kategoriene, trenger ikke bety at det er en politisk uenighet om temaene. Det betyr kanskje at dette er temaer som ikke blir vektlagt i like stor grad i hvert enkelt parti. Det betyr ikke nødvendigvis at det er en politisk strid, men det kan bety at det er temaer som partiene ikke vektlegger som like viktige og som partiene ikke vil profilere seg på.

Det temaet det merkbart er mest uenighet rundt er temaene innenfor kategorien: «barnehageeier og barnehagedrift». Denne kategorien tar for seg temaer om hvem som skal drifte og eie barnehagen. Her er det et merkbart politisk skille mellom de partiene som ønsker private kommersielle aktører og de som ikke ønsker disse aktørene og mener at barnehagene skal være kommunale eller eventuelt private ideelle. Her ser vi for eksempel at Oslo FrPs ønsker å konkurranseutsette flere barnehager, mens Oslo Rødt mener at private kommersielle barnehager skal overtas av kommunen.

Det temaet det merkbart er mest uenighet rundt er temaene innenfor kategorien: «barnehageeier og barnehagedrift». Denne kategorien tar for seg temaer om hvem som skal drifte og eie barnehagen.

Masteroppgaven «Fra barnehagepolitikk til barnehagevirkelighet. En studie av politikkens idéverden og barnehagestyreres oppfattede barnehagevirkelighet»

Koronasituasjonen

Selv om koronasituajonen ikke har vært en sentral del av oppgaven, sier Morken at det likevel er enkelte sitater fra barnehagestyrer om koronasituasjonen og politikeres håndtering som er interessante.

Som en av informantene sier:

«Jeg synes stadig vekk jeg opplever at politikkens fokus er å få foreldrene ut i jobb. Særlig tydelig synes jeg det har blitt nå under korona, hvor barnehager blir omtalt som så viktige, men så skjønner vi jo at det som er så viktig med oss er at vi er åpne så foreldrene kan gå på jobb. Vi er en nedproritert bit av samfunnet.»

– I lys av oppgavens konklusjon, at det er en merkbar avstand mellom politikkens ideverden og politikeres intensjoner på den ene siden, og barnehageansattes erfaringer og opplevelser på den andre, har jeg gjort meg en del refleksjoner rundt koronasituasjonen i barnehagene og politikeres fokus på at situasjonen skal gå minst mulig utover barna. Er det for eksempel å «skåne» barn og unge når grønt nivå førte til svært mye sykdom i barnehagene og enorm mangel på vikarer, sier hun.

Langt fra politikk til praksis

Særlig merkbart mener hun det kommer fram i betydningen av trygg tilknytning og god omsorg.

– Tema partiprogrammene vektlegger i liten grad, men som styrerne trekker fram. Det kan skyldes at politikerne ikke legger vekt på det fordi de har tillit til at fagfolkene løser dette. Samtidig ser vi at koronasituasjonen nettopp går ut over tilknytning og omsorg. Når bemanningen blir dårligere, og det stadig kommer inn nye vikarer, er det vanskelig å jobbe med tilknytning. Man kan spørre seg hvordan enkelte barnehager i det hele tatt har klart å gjennomføre gode tilvenningsprosesser, sier hun, og fortsetter:

– Jeg har snakket med foreldre som ikke ennå har hatt barna i barnehagen to uker i strekk. Da blir det vanskelig å sikre trygg tilknytning.

– Samtidig har jo budskapet vært krystallklart fra både forrige og nåværende regjering: Barn og unge skal skånes så godt det lar seg gjøre?

– Det er selvsagt et riktig og viktig fokus. Samtidig tror jeg ikke politikerne i tilstrekkelig grad har reflektert rundt hva det faktisk innebærer i praksis. Tonen har vært at å skåne barn og unge blir synonymt med færrest mulige tiltak. Men slik bemanningssituasjonen utvikler seg i barnehagene nå går det til slutt ut over de minste likevel.

Morken sier at det selvsagt er mange vanskelige hensyn som skal balanseres. Som foreldres muligheter til å gå på jobb og dermed holde samfunnet i gang.

Hvor belastende er det for ansatte med strenge smittevernrutiner - satt opp mot mye fravær, karanteneregler og mange vikarer. Den avveiningen tror jeg ikke politikerne har tatt.

Mari Morken

– Det er jo selvsagt ikke bra om foreldrene mister jobben. Men sett ut fra et barnehageperspektiv: Hvor belastende er det for ansatte med strenge smittevernrutiner - satt opp mot mye fravær, karanteneregler og mange vikarer. Den avveiningen tror jeg ikke politikerne har tatt.

Inviteres inn i barnehagene

Både i mediene og kommentarfeltene på sosiale medier har mange tatt til orde for at politikerne selv må prøve å stå på gulvet i barnehagen for å kjenne på hvordan virkeligheten faktisk er. Selv satt Mari Morken i bystyret samtidig som hun jobbet som pedagogisk leder i barnehage.

– Det ble en veldig åpenbaring for meg, å kjenne det fysisk på kroppen hvordan det er å må løpe fra den gode dialogen med foreldrene, å se at barna ikke har med seg matpakke, hvor utfordrende det kan være når tilvenningen tar tid. Det er de ansatte som kjenner på hvordan ståa faktisk er.

– Men med alt fokuset nettopp på bemanningssituasjonen akkurat nå: Tror du tematikken vil få enda større bevissthet hos politikerne?

– Man kan jo håpe, men er usikker på det. Er det en ting som har blitt tydelig gjennom pandemien, er det hvor sårbar barnehagehverdagen er hvis noen blir borte.

Morken avslutter med å fortelle om en samtale med en informant som ikke fikk plass i oppgaven:

– Det hun var aller mest bekymret for, var å få smitte i barnehagen igjen like før jul. Hun visste at hvis det skjedde, ville hun ha ansatte som kom til å sitte alene i jula. Det sier ganske mye om moralen til de som jobber i barnehage: Folk har all grunn til å være redde, men går på jobb likevel, sier hun, og legger til:

– Ironien er at nettopp den barnehagen fikk smitte rett før jul.

Dette skriver de ulike partiene om barnehage – en kort presentasjon av form og innhold

Oslo Arbeiderpartis partiprogram

Oslo Arbeiderpartis partiprogram har tittelen: Oslo Arbeiderparti bystyreprogram 2019-2023. For hele Oslo. De to største kapitlene i programmet er «Miljøhovedstaden» og et kapittel som tar for seg blant annet trygghet, hatkriminalitet og en aldersvennlig by som kalles «Byen som tar vare på deg». Programmet består av totalt syv hovedkapitler med flere underkapitler.

Første delkapittel under «Kunnskapsbyen» er kapittelet «Gode barnehager til alle». Dette delkapittelet består av fem avsnitt med tekst, i tillegg til å inneholde ni kulepunkter med «Oslo Arbeiderparti vil». Med overskrift, tekst og kulepunkter består delkapittelet «Gode barnehager til alle» av totalt 423 ord.

I hele Oslo Arbeiderpartis partiprogram for valgperioden 2019-2023 nevnes søkeordet «barnehage» totalt 38 ganger.

Oslo FrPs partiprogram

Oslo FrPs partiprogram har tittelen: En enklere hverdag. Valg 2019 (Oslo FrP, 2019). Det største kapittelet i Oslo FrPs program er: «En god samferdselspolitikk for Oslo». FrPs program består av totalt 12 hovedkapitler med flere underkapitler under de fleste av hovedkapitlene.

Under hovedkapittelet E«n skole for fremtiden» finner vi delkapittelet «Barnehager». Delkapittelet inneholder totalt 191 ord og består av en brødtekst med to avsnitt, etterfulgt av totalt syv kulepunkter om hva «FrP vil».

I Oslo FrPs partiprogram for valgperioden 2019-2023 nevnes ordet «barnehage» totalt 19 ganger

Oslo Høyres partiprogram

Partiprogrammet til Oslo Høyre har tittelen: Oslo Høyres bystyreprogram 2019-2023. Vi tror på Oslo (Oslo Høyre, 2019).

Oslo Høyres program består av totalt syv kapitler med flere underkapitler. Det største kapittelet i Oslo Høyres program er et helserelatert kapittel som heter «Trygghet for hjelp når du trenger det». Et nesten like stort kapittel er skole, oppvekst- og barnehagerelatert og heter: «Kunnskap i skolen og gode oppvekstmiljøer» (Oslo Høyre, 2019).

I Oslo Høyres kapittel «Kunnskap i skolen og gode oppvekstmiljøer» er det delkapittelet «Barnehager for læring og lek» som er delkapittelet som primært omhandler barnehagepolitikken. Delkapittelet inneholder totalt 411 ord og består av en brødtekst med fire avsnitt, og 12 kulepunkter om hva «Oslo Høyre vil».

I hele Oslo Høyres lokale partiprogram for 2019-2023 nevnes ordet «barnehage» 52 ganger.

Oslo KrFs partiprogram

Oslo KrFs partiprogram har tittelen: En varmere by. Oslo KrFs program for bystyreperioden 2019- 2023 (Oslo KrF, 2019).

Programmet består av totalt fire hovedkapitler med flere underkapitler under hvert hovedkapittel. Tre av kapitlene i Oslo KrFs program er like store. Det første er kapittelet handler om skole, barnehage og oppvekst og heter: «Verdens beste by for barn» (Oslo KrF, 2019). Det andre er «Det gode livet i storbyen» og handler om blant annet arbeidsplasser. Det tredje handler 44 primært om helse og heter: «Byen med det store hjertet» (Oslo Krf, 2019). Det siste kapittelet er noe mindre enn de tre andre og handler om miljø, samferdsel og byutvikling.

Delkapittelet om barnehage består av totalt 378 ord. Det er to avsnitt i selve brødteksten etterfulgt av nitten kulepunkter om KrF barnehagepolitikk som er «Oslo KrFs løsninger».

I programmet finner jeg ordet «barnehage» 71 ganger.

Oslo MdG (miljøpartiet de grønne)

Oslo MdGs tittel på partiprogrammet er: Program for Oslo MdG 2019-23 (Oslo MdG, 2019). Oslo MdGs program fremstår noe annerledes enn de andre partienes program. Programmet består av totalt 17 ulike kapitler der hvert kapittel kalles «Oslomål 1», «Oslomål 2» og så videre. Dette partiprogrammet har ikke typiske delkapitler (med brødtekst etterfulgt av kulepunkter), men har ulike avsnitt, med ny overskrift for hvert avsnitt, under hvert hovedkapittel som tar for seg mer detaljerte temaer. Det lengste kapittelet heter: «Oslomål 7: Grønn og trygg transport til alle» og er på totalt fem sider.

Det kapittelet som har delen om barnehage kalles «Oslomål 4: En god skole og kreativ oppvekst». Under dette kapittelet er det to avsnitt som omhandler barnehage. Det første avsnittet har overskriften: «Nærbarnehagene». Det andre avsnittet har overskriften «Tid til barna». Når jeg slår sammen disse to avsnittene, består de (med overskrift) av totalt 178 ord.

Oslo MdGs program har ikke kulepunkter og har kun det jeg kaller brødtekst.

I Oslo MdGs partiprogram for perioden 2019-2023 nevnes ordet «barnehage» totalt 24 ganger.

Rødt Oslo

Oslo Rødts partiprogram har tittelen: Arbeidsprogram for Rødt Oslo 2019-2023 (Oslo Rødt, 2019- 2023). Det største kapittelet i programmet heter: «Klima og miljø» og er på totalt fem sider. Programmet består av totalt 12 kapitler med flere underkapitler.

Vi finner delkapittelet om barnehage under kapittel åtte som kalles ”Barnehage og skole”. Delkapittelet som heter ”Barnehage” består av totalt 652 ord. Delkapittelet har en kort innledende brødtekst med to avsnitt. Det meste av innholdet i delkapittelet finner vi i 17 ulike kulepunkter.

I Oslo Rødts partiprogram for 2019-2023 nevnes ordet «barnehage» 45 ganger.

Oslo Sp

Oslo Sps (Senterpartiet) partiprogram har tittelen: Oslo Senterparti Lokalvalgsprogram 2019-2023 (Oslo SP, 2019). Det største kapittelet i Senterpartiets program er «Kultur, idrett, frivillighet og trossamfunn». Programmet består av elleve hovedkapitler. I innholdsfortegnelsen er det ikke kategorisert med delkapitler, men i selve programmet finner vi flere delkapitler under hovedkapitlene.

Delen om barnehage finner vi under hovedkapittelet «Barnehage, skole og AKS». Delkapittelet som primært omtaler partiets barnehagepolitikk heter «Barnehage». Delkapittelet består av totalt 145 ord. Det er 88 ord i brødteksten og delkapittelet inneholder syv kulepunkter. Oslo SPs program har et litt annet oppsett enn flere av de andre programmene. Det er derfor litt vanskelig å si hvor mange avsnitt delkapittelet om barnehage har, men det fremstår som tre korte avsnitt.

Søkeordet «barnehage» finnes totalt 20 ganger i Senterpartiets program.

Oslo SV

Oslo SVs (Sosialistisk venstreparti) partiprogram har tittelen: Valgprogram for Oslo SV 2019-2023 (Oslo SV, 2019). Det største kapittelet i programmet er: «God oppvekst, skole og utdanning til alle». Programmet består av totalt 19 hovedkapitler med flere underkapitler.

Oslo SV har et eget delkapittel om barnehage kalles «Lek og læring i barnehagen» finnes under hovedkapittelet «God oppvekst, skole og utdanning til alle». Delkapittelet «Lek og læring i barnehagen» inneholder totalt 527 ord. Delkapittelet består av to avsnitt som innledende brødtekst, før vi finner 18 kulepunkter om hva SV vil gjøre i sin barnehagepolitikk.

Søkeordet «barnehage» finnes totalt 74 ganger i programmet.

Oslo Venstre

Oslo Venstres partiprogram har tittelen: Bystyreprogram 2019-2023 (Oslo Venstre, 2019). Det største kapittelet i Oslo Venstres program er «Miljø og samferdsel». Det lokale partiprogrammet er ellers delt inn i totalt seks hovedkapitler med flere underkapitler. Vi finner delkapittelet «Barnehage» under hovedkapittelet «Utdanning og oppvekst».

Venstres del om barnehage inneholder totalt 286 ord. Delkapittelet om barnehage inneholder to avsnitt bestående av 145 ord, i tillegg finner vi totalt ni kulepunkter om hva «venstre vil».

I Oslo Venstres bystyreprogram for valgperioden 2019-2023 finner vi søkeordet «barnehage» 25 ganger

Kilde: Fra barnehagepolitikk til barnehagevirkelighet. En studie av politikkens idéverden og barnehagestyreres oppfattede barnehagevirkelighet av Mari Morken.

Powered by Labrador CMS