Daglig leder Robert Ullmann i barnehagestiftelsen Kanvas er opptatt av at overskuddet etter korona-perioden skal brukes til blant annet å styrke bemanningen.
Daglig leder Robert Ullmann i barnehagestiftelsen Kanvas er opptatt av at overskuddet etter korona-perioden skal brukes til blant annet å styrke bemanningen.

Status etter korona-stengingen: – Sitter igjen med større overskudd enn planlagt 

Når regnskapet etter første halvår begynner å bli klart, viser det seg at barnehagestiftelsen Kanvas sitter igjen med mer penger enn budsjettert for året sett under ett. Rundt fem millioner kroner, anslår daglig leder Robert Ullmann. 

Publisert

– Vi ser at vi i sum har hatt færre kostnader enn inntekter, sier han, og forklarer: 

– I likhet med mange andre, har også vi hatt økte utgifter til blant annet renhold, renholdsartikler og overtid. Men samtidig har den reduserte driften i perioden medført at vi har hatt betydelig lavere vikarkostnader. Vi har også spart mye penger på reduserte reise- og møteaktiviteter blant våre ansatte. 

I en undersøkelse gjennomført blant 1002 medlemsbarnehager i PBL i perioden 16. til 18. juni, svarer 84 prosent at de har hatt økte kostnader som følge av drift av barnehagen under korona-pandemien. Bare fem prosent av de spurte oppga at de hadde fått kompensert for de økte kostnadene.

– Undersøkelsene viser at mange barnehager har økte kostnader til vikarer og hygienetiltak, og at det er en reell bekymring for dekningen av disse ekstraordinære kostnadene i mange barnehager. Underfinansiering av smitteverntiltak som følge av korona-pandemien er også en bekymring i mange kommuner. Vi har forståelse for at det er variasjon i hvor stor utfordringen er fra kommune til kommune og fra barnehage til barnehage, sier administrerende direktør i PBL, Anne Lindboe. 

– Annen erfaring

Tidligere denne uken gikk PBL og KS sammen om et opprop, der de opppfordrer kommunene om å forskuttere tilskudd knyttet til ekstraordinære kostnader under koronapandemien, som barnehagene innenfor dagens finansieringssystem for private barnehager i utgangspunktet ikke har krav på å få utbetalt før i 2022.

– Vi i stiftelsen Kanvas verdsetter at KS og PBL setter fokus på utfordringene knyttet til at private barnehagers tilskudd baseres på kostnader kommunene hadde for to år siden. Vi opplever at det har vært spesielt problematisk knyttet til innføring av bemanningsnormen. Men når det gjelder vår erfaring fra korona-pandemien, stiller saken seg litt annerledes, sier Ullmann.

I oppropet anbefaler PBL og KS at kommunene kartlegger og dokumenterer eventuelle netto merkostnader i kommunale barnehager som følge av korona-situasjonen.

– Akkurat det er et viktig poeng her. At det er snakk om netto merkostnader. Vi vil ikke risikere at vi sitter igjen som «korona-profitører» som skal tjene på pandemien - når vi ser at vi kom bedre ut enn vi hadde planlagt. 

Ullmann understreker samtidig at han utelukkende snakker om barnehagene han er leder for.

– Jeg kan tenke meg at det er stor forskjell på de enkeltstående barnehagene og en kjede. Vi må heller ikke glemme at dette er historien om de store tallene. Hvis du bryter dem ned, er det ikke snakk om mye per barnehage. Men for oss å forvalte fem millioner ekstra, er det mye penger.

Ekstra penger til vikarer

Han forteller at Kanvas har en plan for hvordan pengene skal brukes. 

– Vi skal for det første øke vikarbudsjettene for å imøtekomme smittevernstiltak utover høsten. Så skal vi også bruke ekstra vikarmidler til de barnehagene som opplever at de er underdekket på personal til å ivareta barn med spesielle behov. De har støttepedagoger og spesialpedagoger, men det er et område der det aldri blir nok ansatte.

Han forteller at Kanvas også setter av midler til ekstra vedlikehold og korona-tilpasning av bygg, og utvikling av e-læringsprogram for ansatte.

– Vi skal sørge for at vi er rustet til neste runde med smitte om den kommer, og legge til rette for raskt å kunne bytte mellom trafikklysene i smittevernveilederen. 

Kanvas har 66 barnehager i 12 kommuner i Norge, drøyt 1200 ansatte og 4200 barn. I perioden barnehagene var stengt, men samtidig hadde et tilbud til barn av foreldre med samfunnskritiske jobber, var rundt 75 prosent av Kanvas-barnehagene åpne, resten helt stengt. 

Faste inntekter, lavere utgifter

Ullmann anslår at barnehagestiftelsen normalt sett har utgifter til vikarbruk på rundt to millioner kroner i måneden i vinterhalvåret. I de fem ukene barnehagene var stengt, var rundt 900 av de ansatte i Kanvas på hjemmekontor.

Han fortalte også at barnehagestiftelsen opprettet sitt eget bemanningsbyrå i perioden, for å sikre at det var nok ansatte tilgjengelig ved behov. Dermed var behovet for vikarer nærmest ikke-eksisterende. Også når barnehagene begynte å åpne opp igjen, sier lederen at barnehagene i stor grad benyttet eget personell. 

– Barnehagesektoren kom tidlig i en særstilling i denne perioden, siden vi allerede i den første uken med nedstenging fikk beskjed om at vi ville få igjen den tapte foreldrebetalingen, og at tilskuddene ville bli opprettholdt. Der gjorde regjeringen et veldig godt grep. Det førte til at en kjempestor sektor med over 80 000 ansatte slapp permitteringer, sier Ullmann, og fortsetter: 

– Samtidig får vi redusert arbeidsgiveravgift i en termin, i tillegg til at vi har budsjettert med mye høyere lønnsøkning enn det vi regner med det kommer til å bli. Dermed regner vi med at vi også framover kommer til å få budsjettene godt i havn. Derfor er vi også opptatt av å understreke at vi ikke skal profittere på dette, men at pengene skal brukes på å styrke barnehagene våre. 

– Klokt å ta høyde for endringer

I oppropet fra KS og PBL står det blant annet at det handler om ekstra tilskudd til private barnehager i de tilfeller kommunen selv har hatt økte kostnader - og at det ikke vil være mulig å fastslå eksakte faktiske mer- og mindrekostnader i kommunale barnehager som følge av pandemien per i dag.

– Vi står fortsatt i en situasjon med en alvorlig pandemi med potensielt alvorlige konsekvenser for barn, deres familier og ansatte. Det er derfor avgjørende at barnehager får dekket merkostnader til smittevern og eventuelt økt vikarbruk mens situasjonen pågår og ikke i 2022, for å sikre et godt og forsvarlig tilbud til alle barn, sier Anne Lindboe. 

I motsetning til Robert Ullmann er hun ikke like optimistisk med tanke på økonomien i de private barnehagene framover. 

– Når en tredel av private barnehager går i underskudd, det har kommet en ny bemanningsnorm som ikke er fullfinansiert og barnehagene på toppen får ekstraordinære kostnader under koronapandemien som de på grunn av dagens finansieringssystem ikke har krav på å få dekket i 2022, så er det vår oppgave å bidra til at den økonomiske bærekraften i disse barnehagene ikke trues ytterligere, sier Lindboe, før hun avslutter:

– Dersom det er barnehageeiere som ser at de kan komme styrket ut av 2020, så gjør de klokt i å ta høyde for at tilskuddene og de økonomiske resultatene i 2022 vil justeres tilsvarende ned, og at det kan komme nye reguleringer for private barnehager i løpet av høsten som kan svekke driftsgrunnlaget ytterligere.

Powered by Labrador CMS