Eksperter advarer mot konsekvenser av smitteverntiltak i barnehagen

Det sier direktøren i Utdanningsdirektoratet, Hege Nilssen, i en pressemelding.

Hun leder en ekspertgruppe som har levert en rapport om konsekvenser av smitteverntiltak i barnehager og skoler.

– I en situasjon med smitte i samfunnet er det nødvendig med gode og målrettede tiltak også i skoler og barnehager. I vurderingen av ulike tiltak må det på alle nivå håndteres en rekke dilemmaer som handler om balansen mellom barn og unges rettigheter og hensynet til å stoppe smittespredningen, sier Nilssen.

Det er ekspertengruppen fra i vår som så på smittetiltak i skolen ble nylig reetablert.

Ekspertgruppen har bestått av:

• Hege Nilssen, direktør Utdanningsdirektoratet (leder for gruppen)
• Mari Trommald, direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
• Margrethe Greve-Isdahl, overlege Folkehelseinstituttet
• Ellen Margrethe Carlsen, avdelingsdirektør Helsedirektoratet

Negative konsekvenser

I rapporten viser gruppen blant annet til de negative konsekvensene som en nedstenging av barnehagene har ført til.

For barnehager peker gruppen blant annet på at foreldre opplevde det som stigmatiserende å benytte seg av barnehagetilbud i den nedstengte perioden, og mange takket dermed nei til tilbudet. Gruppen peker videre på at det var vanskelig for mange kommuner å fange opp barn som hadde behov for ekstra oppfølging som følge av koronasituasjonen.

– Dette kunne blant annet gjelde barn i familier som ble rammet av økt arbeidsledighet, sosial isolering og psykiske plager hos foreldrene, heter det i rapporten.

Ekspertgruppen peker videre på at smitteverntiltakene også har hatt konsekvenser for det pedagogiske tilbudet.

– Mange ressurser ble brukt på hygiene og renhold, og dette kan ha gått utover kvaliteten på barnehagetilbudet, heter det i rapporten. Gruppen viser videre til Sametinget som har fått tilbakemelding fra blant andre foreldre i barnehager utenfor samiske områder som opplever at det samiske tilbudet som barn har rett til, har blitt tatt ut.

Tiltak

I rapporten foreslår gruppen blant annet at det bør bli tydelig hvor lenge barnehager og skoler kan være på rødt nivå, og at barnehage- og skoleeier må begrunne de ulike tiltakene de iverksetter.

– Terskelen for å stenge ned eller stramme inn på tiltaksnivåene i norske barnehager og skoler skal være høy. Jeg er glad for at ekspertgruppen er så tydelige på dette. For at tilbudene til barn og unge skal kunne opprettholdes på et så normalt nivå som mulig, må resten av samfunnet tåle strengere smitteverntiltak, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby i en pressemelding.

Ekspertgruppen mener at rødt nivå i skole og barnehage bør begrenses til 14 dager.

– Det må gjenspeiles i regelverket at byrden til barn og unge skal være så lav som mulig. Det bør derfor kun iverksettes tiltak som forventes å gi god smittevernseffekt. For eksempel bør det ikke innføres tiltak på rødt nivå før man har forsikret seg om at tiltakene på gult nivå etterleves. Dersom rødt nivå innføres bør det begrenses til en periode på 14 dager, sier Nilssen.

Perioden med rødt nivå kan forlenges, men da må det gjøres en ny vurdering. Gruppen er også tydelig på at rødt tiltaksnivå i barnehager ikke skal brukes som et forebyggende tiltak.

– Håndtering og endringer i tiltak rettet mot konkret risiko for smitte i barnehager og skoler må derfor skilles fra håndtering av en generell økning i smitte i samfunnet. Ved en generell økning i smitte, må tiltak i andre deler av samfunnet iverksettes - før begrensinger i barnehage- eller skoletilbudet, heter det i rapporten.

Foreslår øremerkede midler

Arbeidsgruppen slår videre fast at barnehagebarn bør ha heldagstilbud. Gruppen anbefaler også at det ikke bør være adgang til å begrense tilbudet ut fra en økonomisk begrunnelse.

– Å drive barnehager og skoler med smitteverntiltak krever ekstra ressurser, heter det i rapporten.

Ekspertgruppen viser til at regjeringen har vært tydelig på at kommunene skal kompenseres for merutgifter.

– Tilbakemeldingene tyder på at flere barnehager og skoler for eksempel ikke setter inn vikarer fordi de er usikre på om de vil få dekket ekstrautgiftene dette medfører. Dermed vil det dokumenterte kostnadsnivået til barnehager og skoler ikke reflektere det faktiske behovet for ressurser knyttet til koronapandemien, heter det i rapporten.

Ekspertgruppen anbefaler derfor at deler av ekstramidlene som tilføres kommunene i forbindelse med koronautbruddet bør øremerkes barnehager og skoler, for å kompensere for kostnader som følge av smitteverntiltak.

Tiltakene skal nå vurderes av Kunnskapsdepartementet.

Lav risiko for smitte fra barn til voksne

Ekspertgruppen har sett på ulike erfaringer, statistikk og forskning fra både Norge og utlandet når de har kommet med anbefalingene sine. Så langt viser kunnskapen ekspertgruppen har samlet inn at barn ikke ser ut til å være sentrale smittedrivere for covid-19, men at risikoen for å bli smittet eller smitte andre øker med alderen. Kunnskapen oppsummert så langt viser at:

• Risiko for smitte mellom barn og fra barn til voksne i barnehager og barneskole er lav, særlig når smitteverntiltak er iverksatt. Dette støttes av midlertidige resultater fra den norske Korona-barn studien.
• Ved utbrudd er smitte mellom voksne vanligere enn smitte fra voksne til barn eller barn til voksne.
• Smitteverntiltak har vist seg å begrense smitte, sammenlignet med utbrudd hvor lite eller ingen smitteverntiltak har vært på plass. Folkehelseinstituttet har nylig gjort en studie om smitte i ulike yrkesgrupper, blant annet helsepersonell, servicebransjer og utdanningssektoren. Resultatene tydet på at yrkesaktive i utdanningssektoren ikke hadde høyere risiko enn gjennomsnittet i befolkningen.

Du kan lese hele rapporten her. (Ekstern lenke)