DEBATT
- Barn skal få medvirke i matlaging, men barnehagen klarer ikke å oppfylle dette i så stor grad som ønskelig.
Illustrasjonsfoto: Getty images
Kjøkkenpedagogikk i praksis: Mellom barken og veden
Teori og praksis går ikke alltid hånd i hånd når man skal involvere barna i matlagingen, skriver artikkelforfatterne.
- Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.
I et utdrag fra Rammeplan for barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2017) står det: «Gjennom medvirkning i mat- og måltidsaktiviteter skal barna motiveres til å spise sunn mat og få grunnleggende forståelse for hvordan sunn mat kan bidra til god helse.»
I dagens samfunn stilles det en rekke krav for å kunne drive barnehage. Barnehagene skal jobbe i tråd med Barnehageloven og rammeplanen. Samtidig må barnehagene også forholde seg til blant annet Mattilsynets krav og Helsedirektoratets retningslinjer. For 50 år siden var ikke lovverk, forskrifter og anbefalinger så fremtredende i sektoren, og mange av dagens barnehager ble bygget lenge før dagens lovverk.
Så hva gjør vi når barnehagen ikke kan oppfylle alle kravene som stilles i dag?
Gamle barnehagebygg
Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som blir regulert av Barnehageloven. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet, 2017) er en forskrift til Barnehageloven, og et styringsverktøy for myndighetene. Det betyr at alle som arbeider i barnehagen, skal arbeide for å oppfylle målene og de kravene som står i rammeplanen.
Dette er et paradoks fordi mange av de barnehagene som ble bygget for 40 år siden ikke klarer å oppfylle de krav som stilles i forhold til matlaging. Gjennom nylig tilsyn fra mattilsynet i barnehagen hvor en av oss jobber, ble det konkludert med at barna i barnehagen ikke skal være inne på kjøkkenet på grunn av at kjøkkenets utforming. I tillegg er det tre andre avdelinger som deler på samme kjøkken. Ved å ta barna med inn på kjøkkenet vil en måtte blande rene og skitne soner.
Ifølge Nasjonalt senter for mat, helse og aktivitet (Mhfa) og Mattilsynet skal et kjøkken ha god planløsning og være inndelt i soner, mathåndtering/tilberedning og oppvask skal være atskilt og det må være tilstrekkelig med arbeidsbenker. Det skal være lett å holde god hygiene.
Denne barnehagen ble bygget for over 40 år siden. Kravene for utforming var dermed også noe annerledes enn i dag. Avdelingene er heller ikke egnet eller laget for matlaging, da det ikke er å regne som rent nok. Barna har krav og rett på glede med mat. Dessuten er barnas medvirkning noe vi er forpliktet til gjennom Barnehageloven og rammeplanen, og det er en stor del av barnehagehverdagen. Så hva gjør vi når vi skal oppfylle rammeplan og lovverk, men likevel ikke får gjort det?
Finne middelveien?
Som barnehagelærer er en vant med uforberedte situasjoner, og at uforutsigbarhet er en del av arbeidshverdagen. Matlaging er ingen unntak. En prøver å strebe etter å finne løsninger og alternativ for barnas deltakelse og medvirkning. De får gjerne vært med på forming av rundstykker eller pepperkakebaking fordi dette skal inn i ovn, som dermed dreper alle bakterier. Deigene blir selvsagt laget i ren sone på kjøkkenet og vi rengjør bordet og har god håndhygiene før vi baker.
Barnehagen blir her stående mellom barken og veden. På den ene siden skal en følge Nasjonalt senter for mat, helse og aktivitet (Mhfa) sine krav, og på den andre siden jobbe i tråd med rammeplanen. Mhfa stiller strenge krav til blant annet planløsning av kjøkken, noe flere eldre barnehager gjerne ikke tilfredsstiller. Samtidig sier rammeplanen at barn skal få innsikt i veien fra mat til måltid, og at det skal legges til rette for at matlaging skal bidra til deltakelse og fellesskapsfølelse hos barna. Slik vi leser rammeplanen, skal også barn få delta i matlagingsprosesser i barnehagen. Så, hvordan finner vi middelveien for å oppfylle lover og regler, samtidig som en har ansvar for barns medvirkning?
Regelverket til Nasjonalt senter for mat, helse og aktivitet er klart og tydelig så vi tenker at dette dilemma ikke bare gjelder denne aktuelle barnehagen. Der er nok flere barnehager som er bygget på 70- og 80 tallet som ikke klarer å oppfylle disse kravene.
Vi ønsker å påpeke at teori og praksis ikke alltid går hånd i hånd. Rammeplanen er et styringsverktøy som vi skal følge. Barn skal få medvirke i matlaging, men barnehagen klarer ikke å oppfylle dette i så stor grad som ønskelig. Kravene blir stadig strengere, og vi skal gi barna den kvaliteten som de har rett på og fortjener.
Så, hvem henvender vi oss til?